Departementet har de senere år lagt vesentlig vekt på et aktivt næringspolitisk engasjement. Hovedmålet har i første rekke vært å kople Forsvarets betydelige materiellanskaffelser opp mot ønsket om og behovet for en konkurransedyktig og høyteknologisk norsk forsvarsindustri. Det primære er å imøtekomme Forsvarets behov for tidsriktig materiell ut fra et forsvarsmessig perspektiv.

       Departementet vil gjennom den næringspolitiske strategien søke å kombinere dette med hensynet til samfunnsinteresser av industriell karakter.

       Forskning på og utvikling av nytt materiell i Norge danner i stor grad grunnlaget for hva som senere eventuelt kan anskaffes fra norsk industri. Departementets strategiske plan for forskning og utvikling vektlegger i særlig grad en større faglig økonomisk og organisatorisk kopling til sivil sektor. Forsvarets forsknings- og utviklingsaktivitet skal fortsatt hovedsakelig konsentreres innenfor områder hvor Forsvarets behov ikke uten videre dekkes av sivil sektor.

       Den næringspolitiske strategi legger til grunn et 10-15 års perspektiv hvor prosjekter over en viss størrelse søkes inndelt i tre kategorier, en hvor det planlegges å anskaffe materiellet fra norsk industri, en annen hvor det planlegges å samarbeide med andre land om anskaffelsen og en tredje hvor det synes mest hensiktsmessig med direktekjøp fra utlandet med tilhørende krav om gjenkjøp. For å imøtekomme de overordnede hensyn er det av avgjørende betydning at industrien så tidlig som mulig får tilgang til den nødvendige informasjon om Forsvarets langsiktige anskaffelsesplaner slik at norsk industri får økt innsyn i hvilke prosjekter det kan være interessant å satse på.

       I tilfeller hvor det tas sikte på å anskaffe fra norsk industri vil departementet også foreta en kopling til forsknings- og utviklingsstrategien. Departementet understreker at det for en rekke større anskaffelsesprosjekter vil hovedinnholdet i leveransene måtte komme fra utenlandske leverandører. Bruk av gjenkjøpsavtaler vil derfor fortsatt måtte bli et viktig hjelpemiddel til å sikre norsk industri medvirkning innen hovedsatsingsområdene og tilførsel av ny teknologi til norsk industri. Bruk av gjenkjøpsordningen for å bygge industriallianser vil også by på interessante muligheter.

       Norge deltar aktivt i et internasjonalt samarbeid på forsvarsmateriellsektoren, både bilateralt med utvalgte nasjoner og multilateralt gjennom ulike internasjonale fora, i første rekke innenfor NATO og Vestunionen. Norsk teknologi- og industriutvikling er tett koplet til den internasjonale utvikling innenfor disse områder, og den generelle internasjonale politiske og økonomiske utvikling påvirker således norske interessers muligheter og begrensninger.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Brenden, Eriksen, Hauglid og Skaug, fra Senterpartiet, Galtung og Jakobsen, fra Høyre, Godal og Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Cumming, fra Kristelig Folkeparti, Næss, og fra Fremskrittspartiet, lederen, har merket seg at departementets strategiske plan for forskning og utvikling i stadig større grad vektlegger en større faglig, økonomisk og organisatorisk kopling til sivil sektor, siden forskning og utvikling av nytt militært materiell i stor grad danner grunnlaget for hva som senere kan anskaffes fra norsk industri.

       Komiteen har videre merket seg at teknologiutviklingen i stadig mindre grad skjer ut fra rene militære behov alene i og med at mange teknologier har både militær og sivil anvendelse, selv om det primære er å imøtekomme Forsvarets behov for tidsriktig forsvarsmateriell.

       Komiteen har merket seg at departementet i den praktiske oppfølgingen av den næringspolitiske strategi har satt i gang flere prosesser for å bringe på det rene hvordan man kan legge til rette for at norsk industri kan stå for en rimelig del av Forsvarets store anskaffelser i årene fremover. Mange anskaffelser vil imidlertid fortsatt komme fra utenlandske leverandører og gjør derfor fortsatt bruk av gjenkjøpsavtaler til et viktig virkemiddel for å sikre norsk industri medvirkning og tilførsel av ny teknologi.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser for øvrig særlig til komitéflertallets uttalelse i Innst.S.nr.191 (1994-1995) som er i god overensstemmelse med de strategier departementet nå legger opp til.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at avslutningen av den kalde krigen har ført til at markedene for krigsmateriell har blitt sterkt redusert i vår del av verden. De endrede markedsforhold vil også få konsekvenser for norsk våpenindustri. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis Dok.nr.8:90 (1994-1995) om strengere retningslinjer for eksport av militært materiell der en tar til orde for en omstilling av norsk våpenindustri til sivil produksjon.

       Dette medlem mener det er viktig å opprettholde spesielle regler for produksjon og salg av våpen, og vil advare mot en utvikling der militær produksjon blir underlagt de samme regler som sivil produksjon. Dette fordi våpen og militær produksjon er en meget spesiell bransje. Norge har hittil hatt en relativt liten våpenindustri og Sosialistisk Venstreparti mener det må treffes tiltak for å hindre at norsk industri sammenveves i en internasjonal rustningsøkonomi. Dette medlem vil derfor understreke at Sosialistisk Venstreparti vil tilstrebe at de menneskelige og tekniske ressurser i dagens militærindustri i størst mulig grad rettes inn mot det sivile marked og sivil produksjon. Dette vil være den beste måten å sikre arbeidsplassene på.

       Dette medlem viser til at den tekniske og økonomiske utvikling gjør at bedrifter og land i stadig større grad går sammen om produksjon av militært materiell. Norsk våpenindustri er i stor grad delleverandør, og ikke produsent av hele våpensystemer. Det er derfor viktig at norsk regelverk er meget klart når det gjelder eksportregler for deler til våpen og materiell i samarbeidsprosjekter.

       Dette medlem mener at det er viktig at deler og komponenter produsert i Norge ikke blir solgt eller brukt i strid med norsk regelverk. Ved å stille krav om at samarbeidsprosjekter skal skje innenfor rammen av det norske eksportregelverket unngår man uklarhet om hvor stor den norske « prosenten » av et våpen skal være før det norske regelverket kommer til anvendelse.

       Dette medlem viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Innst.S.nr.118 (1995-1996).