Brev fra handelsministeren til Stortingets utenrikskomité, datert 12. juni 1996.

Spørsmål i tilknytning til utenrikskomiteens behandling av St.prp. nr. 80 (1995-1996) om samtykke til ratifikasjon, med ett unntak, av en frihandelsavtale av 7. desember 1995 med tilhørende vedlegg og protokoller mellom EFTA-statene og Litauen.

       Jeg viser til brev av 11. juni 1996 vedrørende behandling av St.prp. nr. 80 (1995-1996), med spørsmål om eventuelle forskjeller av betydning mellom EFTAs frihandelsavtale med Estland og Latvia og frihandelsavtalen med Litauen.

       Frihandelsavtalen mellom EFTA og de tre baltiske land er bygget over samme lest og inneholder i all hovedsak de samme artikler, med det samme innhold. På enkelte punkter er det imidlertid visse forskjeller mellom avtalene, som vil fremgå av følgende gjennomgang:

Frihandelsavtalen med Estland

       Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Estland innebærer at begge parter har akseptert full frihandel med industrivarer, fisk og fiskeprodukter og bearbeidede landbruksvarer, uten overgangsordninger. For Norge innebærer dette tilsvarende handelsbetingelser for slike varer som i den bilaterale frihandelsavtalen og landbruksavtalen med Estland. Estland har generelt valgt å åpne for en høy grad av frihandel i prosessen mot full integrasjon i den vestlige økonomien.

Frihandelsavtalen med Latvia

       Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Latvia innebærer at begge parter aksepterer frihandel med industrivarer og bearbeidede landbruksvarer, med unntak av at Latvia har mulighet til å ilegge eksporttoll på enkelte industrivarer til 31. desember 1998. For Norge innebærer dette i all hovedsak tilsvarende handelsbetingelser for slike varer som i den bilaterale frihandelsavtalen og landbruksavtalen med Latvia.

       EFTAs frihandelsavtale med Latvia innebærer full frihandel for Norge for all fisk og fiskeprodukter, med unntak av laks, der Latvia kan innføre importtoll på inntil 12 prosent i en overgangsperiode på maksimum fire år. Det vil i tråd med dette være full frihandel også for laks fire år etter at avtalen har trådt i kraft. Latvia kan i en overgangsperiode opprettholde importtoll på en rekke islandske fiskeprodukter.

       Lakseeksporten til Latvia har hittil i år vært på vel 1,5 mill. kroner, og det antas ikke å være et stort vekstpotensiale i de nærmeste årene. Det sentrale element i denne løsningen er at tollen avskaffes i løpet av kort tid.

Frihandelsavtalen med Litauen

       Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Litauen innebærer at begge parter aksepterer frihandel med bearbeidede landbruksvarer. Når det gjelder industrivarer og fisk og fiskeprodukter, har Litauen fått overgangsordninger for bestemte varer for en periode på inntil fem år. All importtoll skal imidlertid være avskaffet innen 1. januar 2001. Vareaspektet fremgår av vedlegg III. Det gjelder sensitive varer, der industrien ennå ikke er konkurransedyktig på det vestlige marked. Virkningen på norsk eksport av disse tollsatsene er minimale. Både EFTA-statene og Litauen skal avskaffe all eksporttoll på industrivarer og avgifter med tilsvarende virkning fra avtalens ikrafttredelse.

       Når det gjelder fisk og fiskeprodukter ble det i løpet av forhandlingene enighet om at de enkelte EFTA-landene kunne opprettholde sine bilaterale betingelser når det gjelder fisk i de nye EFTA-avtalene. Island har i sin bilaterale avtale med Litauen toll i en overgangsperiode på en rekke fiskeprodukter, mens Norge har full frihandel. Avtalen innebærer således at Norge opprettholder full frihandel med fisk og fiskeprodukter, mens Island har fått overgangsperioder.

Bearbeidede landbruksvarer spesielt

       EFTAs frihandelsavtaler med Estland, Latvia og Litauen omfatter handelen med bearbeidede landbruksprodukter, slik det fremgår av avtalenes protokoll A. Protokoll A innebærer at hver EFTA-stat og hver av de baltiske stater gir tollkonsesjoner i tråd med varelistene i protokollen. Norge har gitt Estland, Latvia og Litauen de samme konsesjonene. Når det gjelder konsesjoner gitt fra de tre baltiske statene til Norge er vareomfanget likt, men landene har bundet seg til ulike avtalefestede tollsatser. I alle de tre avtalene har avtalepartene under visse forutsetninger forpliktet seg til ikke å gi hverandre en dårligere behandling når det gjelder handelen med bearbeidede landbruksvarer enn den behandling som til enhver til praktiseres overfor EU.

Ubearbeidede landbruksvarer spesielt

       Handelen med ubearbeidede landbruksvarer er ikke regulert gjennom EFTA-samarbeidet og det er derfor forhandlet frem bilaterale landbruksprotokoller mellom Norge og hver av de baltiske stater. Landbruksprotokollene mellom Norge og de baltiske landene er i hovedsak en videreføring av de tilsvarende bestemmelsene i de eksisterende bilaterale landbruksavtalene. De konsesjoner som tidligere er gitt fra norsk side opprettholdes i de nye protokollene. Tollsatsene i protokollene er imidlertid justert som følge av omleggingen fra et kvantitativt importvern til et tollbasert regime. I denne justeringen er eksisterende preferansemarginer videreført.

       Litauen har imidlertid i tillegg til gjeldende konsesjoner fått bedre markedsadgang for smør og enkelte fôrprodukter. Av de baltiske statene er det bare Litauen som har gitt konsesjoner overfor Norge. Disse konsesjonene omfatter i all hovedsak de samme produkter som de norske konsesjoner overfor Litauen. Av særlig viktighet er det at protokollen med Litauen sikrer Norge tilsvarende handelsbetingelser for margarinprodukter som EU-landene på det litauiske marked.