5.1 Om ikke å etablere et eget kompetansesenter for baseforsvar

       Baseforsvar omfatter aktivt og passivt forsvar av Luftforsvarets stasjoner med unntak av luftverntjeneste. Siden Stortingets behandling av St.prp. nr. 113 (1988-1989), har intensjonen vært å flytte alle våpen-/faginspektorater ut fra Forsvarets overkommando. De største inspektoratene er allerede flyttet ut. Behovet for videre utflytting er også etter hvert blitt understreket i forhold til den nå pågående omorganiseringen av Forsvarets overkommando.

       I St.prp. nr. 94 (1989-1990), orienterte Regjeringen Stortinget om planer for etablering av et eget kompetansesenter også for baseforsvar. Utredninger har imidlertid vist at det ikke er hensiktsmessig eller økonomisk regningssvarende å gjennomføre dette. Forsvarssjefen har derfor anbefalt å ikke etablere et eget kompetansesenter. Departementet slutter seg til dette.

5.2 Om førtidspensjonering av sivilt ansatte i Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt

       I sammenheng med Stortingets behandling av Innst.S.nr.241 (1992-1993), jf. St.prp. nr. 83 (1992-1993), fikk Forsvaret og Statens kantiner adgang til å tilby sivilt tilsatte førtidspensjonering ved fylte 60 år. Tiltaket var i første rekke ment å være avgangsstimulerende i omstillingsprosessen. Forsvarsdepartementet vil videreføre dette ved å delegere en tilsvarende myndighet til Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt med virkning fra 1. juli 1996.

5.3 Om ikke å etablere samfunnsnyttig tjeneste

       Vernepliktsreserven består av mannskaper som har en slik kvalifikasjonsprofil at det er begrenset bruk for dem i Forsvaret, selv om de er tjenestedyktige. Da reserven ble opprettet i 1993, var det en forutsetning at den skulle ses i sammenheng med vurderingene av alternative tjenesteformer. Våren 1996 konkluderte et statsekretærutvalg med at en ikke kunne anbefale å videreføre utredningene om samfunnsnyttig tjeneste. Regjeringen har sluttet seg til denne vurdering.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader til at det ikke etableres et eget kompetansesenter for baseforsvar, og heller ikke til at sivilt tilsatte ved Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarets forskningsinstitutt førtidspensjoneres som anført.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen har sluttet seg til et statssekretærutvalgs konklusjon om at en ikke kunne anbefale å videreføre utredningen om samfunnsnyttig tjeneste. Flertallet har videre merket seg at man for å oppveie det at ikke alle kan gjøre tjeneste finner det rimelig å vurdere ulike tiltak til fordel for dem som utfører verneplikten, og ser fram til å få seg forelagt slike tiltak.

       Flertallet er enig i at utredningen avsluttes og vil komme tilbake til saken i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at departementet skrinlegger planene om å etablere en samfunnsnyttig tjeneste.

       Disse medlemmer ønsker en fortsatt utredning av samfunnsnyttig tjeneste, og mener at resultatet av denne må legges frem for Stortinget i en egnet form. Disse medlemmer ser spørsmålet om samfunnstjeneste i sammenheng med problematikken omkring vernepliktsreserven, og finner det naturlig med en fortsatt utredning med sikte på en mer fullstendig redegjørelse for Stortinget, f.eks. sammen med den bebudede redegjørelse om avvikling av vernepliktsreserven i St.prp. nr. 1 (1996-1997). Dette vil etter disse medlemmers mening være hensiktsmessig med tanke på en samlet vurdering av forhold som angår verneplikten, herunder også tiltak til fordel for dem som utfører verneplikten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fortsette utredningsarbeidet om samfunnsnyttig tjeneste der alternative tjenesteformer blir vurdert. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at partiet tidligere flere ganger har fremmet forslag om utredning av visse former for samfunnsnyttig tjeneste, f.eks. tjeneste i u-land, sist i B.innst.S.nr.7 (1995-1996), og at disse forslag er blitt nedstemt i Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at bare om lag 2/3 av de vernepliktige årskullene fullfører militærtjenesten. Dette reiser i høy grad spørsmålet om kompensasjon for den merbelastning de som gjennomfører verneplikten får i forhold til de som fritas fordi de ikke tilfredsstiller kravene.

       Disse medlemmer vil peke på at virkemidler som bør vurderes kan være godkjenning av tjenesten som praksisgivende ved opptak til utdanning, tilleggspoeng ved videre utdanning, økning av dimisjonsgodtgjørelse, skattelette eller andre former for honnør til de som gjennomfører verneplikten.

       Disse medlemmer vil peke på at det i en slik sammenheng vil være viktig å få de vernepliktiges syn på virkemidler, som et element i en helhetlig vurdering av hvordan utviklingen innenfor verneplikten forløper.

       Disse medlemmer vil komme tilbake til saken i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1997.