Innledning

   Til Stortinget.

       6. mai 1994 vedtok Stortinget - i samsvar med Innst.S.nr.112 (1993-1994) fra Presidentskapet - en ny § 13 a i Stortingets forretningsorden (FO) om hvilket organ i Stortinget som skal ha konsultasjoner med regjeringen om EØS-saker. 17. juni 1994 vedtok Stortinget - i samsvar med Innst.S.nr.205 (1993-1994) fra Presidentskapet - en tilføyelse til § 13 a. Etter det sistnevnte vedtaket lyder § 13 a slik:

       Etter Presidentskapets mening har erfaringene med konsultasjonsorganet vist at det er behov for enkelte klargjøringer og tilføyelser i de regler som er fastsatt.

       Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll viser til at EØS-avtalen har virket i noe over to år. Det som kjennetegner Stortingets arbeid med EØS-saker, er korte tidsfrister, lite offentlighet, stor saksmengde og uoversiktlige rutiner. I tillegg er Stortinget avskåret fra informasjon og innflytelse tidlig i lovgivningsprosessen i EØS. Det er grunnlag for å si at det så langt er avslørt store svakheter med den måte Stortinget har organisert sitt EØS-arbeid. De svakhetene en finner, er så alvorlige at de kan svekke Stortingets viktige funksjoner som lovgiver og kontrollorgan. Disse medlemmer foreslår derfor flere endringer i regelverket for Stortingets behandling av EØS-saker.

       I Dok.nr.8:72 (1995-1996) har stortingsrepresentantene Marit Arnstad, John Dale og Magnhild Meltveit Kleppa under A satt fram forslag om endringer i forretningsordenens § 13 a med sikte på å øke Stortingets medvirkning i EØS-saker. Under E i samme forslag er det foreslått at Stortinget skal be Presidentskapet utarbeide forslag om opprettelse av et kontor for informasjonsinnhenting, analyse, utredning og støtte til stortingsrepresentantene og partigruppene i EØS-saker. Disse delene av Dok.nr.8:72 (1995-1996) er oversendt til Presidentskapet.

1. Konsultasjonsorganets (EØS-utvalgets) saksområde - forholdet til den utvidede utenrikskomitè

   Saksområdet for EØS-utvalget er i FO § 13 a beskrevet som « Regjeringens konsultasjoner med Stortinget om saker vedrørende » EØS. De saker man har forutsatt at det skal konsulteres om, er forslag fra EU-kommisjonen om nye eller endrede regler (rettsakter) på et område som dekkes av EØS-avtalen. Konsultasjonene er forutsatt å skulle foregå før vedtak om slike regler eventuelt gjøres av EØS-komiteen (der samtlige parter i EØS-avtalen er representert). Presidentskapet viser til utenrikskomiteens uttalelse datert 3. februar 1994, som er trykt som vedlegg til Innst.S.nr.112 (1993-1994). Komiteen uttaler der bl.a. at konsultasjonsorganets oppgave må være å gi råd til regjeringen om Norges posisjoner i forhandlingsfasen. Regjeringen bør skriftlig informere om og be om synspunkter på alle saker som vil medføre at Stortinget må endre norsk lov. Regjeringen bør også skriftlig informere om alle andre saker som er av politisk interesse på et så tidlig tidspunkt at konsultasjonsorganet kan påvirke Norges forhandlingsposisjoner. Konsultasjonsorganet skal løpende informeres om alle direktivforslag fra EU-kommisjonen som vil få relevans for EØS-regelverket.

       Den utvidede utenrikskomité har ifølge FO § 13 annet ledd til oppgave « å drøfte med regjeringen viktige utenrikspolitiske, handelspolitiske og sikkerhetspolitiske spørsmål. Sådan drøftelse bør finne sted før viktige beslutninger fattes. » Etter Presidentskapets oppfatning vil de saker som faller innenfor EØS-utvalgets område, i alminnelighet falle utenfor området for den utvidede utenrikskomité. Spørsmål angående endring av det traktatmessige grunnlag for EØS-avtalen vil på den annen side falle utenfor saksområdet for EØS-utvalget, men kan etter forholdene falle innenfor den utvidede utenrikskomités område, eventuelt må de behandles av Stortingets plenum.

       Under henvisning til ovenstående foreslår Presidentskapet at konsultasjonsorganets arbeidsområde blir presisert slik i FO § 13 a første ledd: « Regjeringens konsultasjoner med Stortinget om forslag om nye eller endrede rettsakter på et område som omfattes av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) ». Det er ikke grunn til å forandre bestemmelsen om den utvidede utenrikskomités saksområde.

       Presidentskapet går ut fra at det sjelden vil bli aktuelt å forelegge en sak både for den utvidede utenrikskomité og for EØS-utvalget, og har for øvrig vanskelig for å se reelle hensyn som taler for en slik fremgangsmåte. I dag har konsultasjonsorganet 15 faste medlemmer (utenrikskomiteen) og 6 tiltredende medlemmer fra EØS-delegasjonen, hvorav to er medlemmer i utenrikskomiteen.

2. Varamedlemmer

     Ifølge FO § 17 annet ledd trer en innkalt vararepresentant inn som medlem av den komité som representanten sitter i, såfremt ikke Presidentskapet bestemmer noe annet. For valgkomiteen og den utvidede utenrikskomité gjelder likevel egne regler, jf. § 8 siste ledd og § 13 fjerde ledd. Her er det valgt partivise varamedlemmer blant de faste stortingsrepresentantene. De sistnevnte varamedlemmene innkalles ved ethvert forfall, ikke bare ved permisjoner. Valgkomiteen kan likevel bestemme, etter anmodning av vedkommende gruppe, at en vararepresentant som møter i utenrikskomiteen, skal møte også i den utvidede komité.

       For EØS-konsultasjonsorganet er det ikke fastsatt særskilte regler om varamedlemmer. Når et medlem av utenrikskomiteen har permisjon og det er innkalt vararepresentant til Stortinget, trer vararepresentanten inn som medlem også av konsultasjonsorganet, jf. FO § 17 annet ledd. Er det ikke innkalt vararepresentant, blir plassen stående tom i tilfelle forfall. For medlemmene av den norske delegasjon til parlamentarikerkomiteen for EØS er det valgt særskilte varamedlemmer blant de faste stortingsrepresentantene.

       Når man tar hensyn til at EØS-utvalget bør være representativt og at konsultasjonene skal ha politisk betydning, bør det etter Presidentskapets oppfatning velges særskilte varamedlemmer også for utenrikskomiteens medlemmer i konsultasjonsorganet, tilsvarende ordningen i den utvidede utenrikskomité. Varamedlem bør innkalles ved ethvert forfall. Det bør likevel gis en tilsvarende unntaksregel som for den utvidede utenrikskomité, slik at valgkomiteen kan bestemme, etter anmodning av vedkommende gruppe, at en vararepresentant som møter i utenrikskomiteen, skal møte også i den utvidede komité. Dette vil primært ha relevans når en vararepresentant møter over en lengre periode.

       Presidentskapet viser til foreslått nytt annet ledd i § 13 a og tilføyelse i annet ledd i § 17.

3. Fortrolige forhandlinger i EØS-utvalget

       Om den utvidede utenrikskomité bestemmer FO § 13 sjette ledd at forhandlingene skal holdes hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Dessuten kan komitélederen bestemme at også innkallingen til møtet skal være hemmelig. Bestemmelse om offentliggjøring av forhandlingene må treffes av komiteen selv eller av Stortinget. Dersom en sak i den utvidede utenrikskomité blir brakt inn for Stortingets plenum, skal Stortinget i lukket møte avgjøre om behandlingen skal skje for åpne eller lukkede dører, se siste ledd i § 13.

       Utenrikskomiteen går i sin uttalelse datert 3. februar 1994 bl.a. inn for at regjeringen etablerer en ordning med kortfattet offentlig informasjon om alle nye forslag fra EU-kommisjonen som også vil bli foreslått tatt inn i EØS-regelverket. Komiteens flertall mener at saksdokumenter og synspunkter ikke generelt må være unndratt offentlighet, unntatt i tilfelle hvor dette er viktig for å ivareta norske forhandlingsinteresser eller av hensyn til andre land.

       Presidentskapets flertall, Kolle Grøndahl, Syse, Skaug og Fjærvoll, finner at det er behov for fortrolighet også om forhandlingene i EØS-utvalget, særlig om det som er viktig av hensyn til norske forhandlingsinteresser og informasjon om andre lands holdning. Derfor foreslås tatt inn i FO § 13 a femte ledd en tilsvarende bestemmelse som for den utvidede utenrikskomité, at forhandlingene skal holdes hemmelige hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Flertallet mener likevel at referater fra hemmelige møter i EØS-utvalget må kunne gjøres offentlig etter ett år, med mindre utvalget selv bestemmer noe annet, og foreslår en regel om dette tatt inn i FO.

       Flertallet understreker at den foreslåtte bestemmelsen ikke vil begrense regjeringens mulighet for å informere offentlig om EØS-saker (bortsett fra om forhandlingene i EØS-utvalget), og den vil heller ikke løse spørsmål angående offentlighet for saksdokumenter vedrørende EØS. Flertallet viser i denne sammenheng til utenrikskomiteens uttalelse som er omtalt ovenfor, og går ut fra at det alt vesentlige av det skriftlige materialet vil være offentlig, dvs. at det kan tilstilles offentligheten på samme tidspunkt som det tilstilles konsultasjonsorganet, med unntak for det som er viktig for norske forhandlingsposisjoner og det som gir informasjon om andre lands holdning.

       Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll viser til at det ikke er riktig å hjemmelfeste at møtene i konsultasjonsorganet skal være hemmelige. Konsultasjonsorganet befatter seg for de fleste sakers del med konklusjoner vedrørende Norges stillingtaken i EFTAs og EØSs organer, i motsetning til de ordinære komiteene, som driver saksforberedelse. Konsultasjonsorganet behandler for det meste innenrikspolitiske saker, slik at en sammenligning med hemmeligholdsreglene for den utvidede utenrikskomité blir haltende.

       Disse medlemmer er enig med Presidentskapets flertall i at referat fra møtene i konsultasjonsorganet offentliggjøres. Det er avgjørende viktig for den offentlige debatten om EØS-saker. Disse medlemmer kan likevel ikke støtte forslaget om offentliggjøring etter ett år. Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:72 (1995-1996), og kan ikke se noen annen begrunnelse for hemmelighold av referatene enn at offentliggjøring vil kunne skade Norges forhandlingsinteresser foran møtene i EFTAs faste komité og EØS-komiteen, som møtene i konsultasjonsorganet legges i forkant av. Etter at møtene i de nevnte komiteer er avholdt, er således begrunnelsen for hemmeligholdet bortfalt.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag til § 13 a nytt sjette ledd:

       « Når konsultasjonsorganet behandler saker som krever hemmelighold ifølge lov eller instruks, skal møtet under behandlingen av disse sakene holdes for lukkede dører. Det samme gjelder når konsultasjonsorganet med flertall beslutter det. Referat fra sakene på møtet er offentlig første arbeidsdag etter at det er gjort vedtak i vedkommende sak i EØS-komiteen. »

4. Stenografisk referat av forhandlingene

      I den utvidede utenrikskomité tas det stenografisk referat av forhandlingene. Den omtalte bestemmelsen i FO om at forhandlingene i komiteen som hovedregel skal holdes hemmelige, omfatter også referatet. For ordens skyld presiseres at dette ikke innebærer at referatet er gradert « hemmelig » i den betydning som følger av « Instruks for behandling av dokumenter som av sikkerhetsmessige grunner må beskyttes ». Sikkerhetsinstruksen er fastsatt ved kongelig resolusjon, og gjelder ikke for dokumenter som blir utferdiget av stortingsorganer.

       Presidentskapet er kjent med at det også i forhold til EØS-konsultasjonsorganet har vist seg ønskelig å kunne dokumentere det som er fremkommet under møtene. Presidentskapet mener at det bør legges til rette for at det kan tas stenografisk referat av forhandlingene i utvalget. Ved fastsettingen av tidspunkt for møter i utvalget må det imidlertid tas hensyn til kapasiteten i Stortingets referentkorps.

       Den foreslåtte bestemmelsen om at forhandlingene i utvalget skal holdes hemmelige hvis ikke annet uttrykkelig bestemmes, vil gjelde direkte for stenografisk referat av forhandlingene.

       Det anses unødvendig med bestemmelse i FO om at det kan tas stenografisk referat.

       Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll viser til sine merknader ovenfor.

5. Innsyn i EØS-utvalgets saksdokumenter

       Det er blitt reist spørsmål om hvorvidt stortingsrepresentanter som ikke er medlem av konsultasjonsorganet, har rett til innsyn i dokumenter som blir sendt til organets medlemmer.

       Når dokumenter er oversendt en stortingskomité i forbindelse med en sak som Stortinget senere skal treffe avgjørelse i, må det antas at også stortingsrepresentanter som ikke er medlem av vedkommende komité, har rett til å kreve innsyn i dokumentet, jf. skriv 5. februar 1987 fra Presidentskapet til stortingsgruppene og stortingskomiteene med overskrift « Stortingsrepresentanters rett til innsyn i graderte dokumenter ». Presidentskapet understreket at man her begrenset seg til de dokumenter som en komité har fått oversendt i forbindelse med en sak som det skal avgis innstilling om til Stortinget/Odelstinget. Når det gjelder saker som ikke forutsettes behandlet i Stortinget (eller Odelstinget og Lagtinget), men hvor saksbehandlingen foregår innenfor komiteen i henhold til forretningsordenens bestemmelser, mente Presidentskapet at det neppe er noe grunnlag for at representanter utenfor komiteen skal ha rett til å sette seg inn i eventuelt gradert grunnlagsmateriale. De aktuelle tilfelle av sistnevnte art var dengang den utvidede utenrikskomité og forsvarskomiteens behandling av saker i henhold til bestemmelsen i FO om at komiteen skal « følge de tiltak som blir gjort på det beredskapsmessige område, i henhold til gitte fullmakter og bevilgninger ».

       Også for EØS-utvalget gjelder at sakene ordinært ikke blir lagt fram for Stortinget til behandling. Det er for øvrig lagt til grunn at reglene om den utvidede utenrikskomité bør gjelde tilsvarende for dette organet, så langt ikke noe annet blir bestemt. For den utvidede utenrikskomité gjelder at lederen kan bestemme at også innkallingen til møte skal være hemmelig, og i praksis blir innkallingene betraktet som hemmelige.

       Under henvisning til ovenstående mener Presidentskapet at stortingsrepresentanter som ikke er medlem av EØS-utvalget, ikke kan kreve innsyn i graderte dokumenter som blir sendt til organets medlemmer. Noe annet gjelder selvfølgelig for dokumenter som ikke er gradert. Presidentskapet går ut fra at en betydelig del av de dokumenter som sendes til utvalget, vil være offentlige. Dersom en sak som er behandlet i EØS-utvalget, blir innbrakt for Stortinget etter tredje ledd i § 13 a, mener Presidentskapet at alle stortingsrepresentanter har rett til å se de dokumenter i vedkommende sak som er sendt til medlemmene av utvalget.

       Referat fra møter i den utvidede utenrikskomité er ikke tilgjengelig for stortingsrepresentanter som ikke er medlemmer av komiteen, og tilsvarende vil forholdet bli for referat fra møter i EØS-utvalget, inntil referatene gjøres offentlig i samsvar med den foreslåtte bestemmelse i FO § 13 a femte ledd.

6. Sammensetningen av konsultasjonsorganet

       Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll viser til at EØS er den mest inngripende økonomiske og politiske avtale Norge har inngått med andre stater i moderne tid. Over to år med EØS-avtalen har vist at avtalen for det meste regulerer tradisjonelt innenrikspolitiske spørsmål, og avtalen er i stadig utvidelse. Det er urimelig at ikke alle partier på Stortinget skal delta i konsultasjoner om endringer og utvidelser av en slik avtale. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag til nytt annet punktum i § 13 a første ledd:

       « Valgkomiteen skal i tillegg oppnevne nye medlemmer slik at alle partigruppene blir representert. »

7. Ankeadgang til Stortinget

    Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll finner det naturlig at det også for EØS-konsultasjonsorganet - slik som for den utvidede utenrikskomité - etableres en ordning der et mindretall gis anledning til å anke saken inn for Stortinget. Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:72 (1995-1996) og fremmer følgende forslag til bestemmelse i femte ledd:

       « Saker som er brakt fram i konsultasjonsorganet, skal legges fram for Stortinget i møte når minst fire medlemmer krever det. Om slikt møte skal holdes for åpne eller lukkede dører, avgjør Stortinget i møte for lukkede dører. »

8. Spørsmål til regjeringen

      Presidentskapets medlemmer Grimstad, Myrvoll og Fjærvoll viser til at saksbehandlingen i konsultasjonsorganet blir grundigere ved en reell mulighet til utveksling av skriftlige spørsmål og svar mellom medlemmene i konsultasjonsorganet og regjeringen i forkant av møtene. Dagens korte tidsfrister vanskeliggjør denne utvekslingen. Disse medlemmer ønsker derfor å regelfeste frister for svar fra regjeringen. Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:72 (1995-1996) og fremmer derfor følgende forslag:

       « Når et medlem i konsultasjonsorganet stiller skriftlig spørsmål via komitésekretæren i utenrikskomiteen til regjeringen senest ti dager før møtet i konsultasjonsorganet, bør svaret foreligge senest fem dager før møtet. Spørsmål sendt på samme måte senest fire dager på forhånd, bør besvares senest to dager før møtet. Alle spørsmål og svar skal omdeles medlemmene i konsultasjonsorganet. »

9. Forslag vedrørende organiseringen av Stortingets arbeid med EØS-saker

  Forslag E i Dok.nr.8:72 (1995-1996) lyder slik:

       « Stortinget bed Presidentskapet utarbeida framlegg til opprettinga av eit kontor for informasjonsinnhenting, analyse, utgreiing og støtte til stortingsrepresentantane og partigruppene i EØS-saker. »

       I premissene er anført at det til analyse- og utredningsarbeid i EØS-saker for Stortinget er behov for et større apparat enn det Internasjonalt sekretariat utgjør i dag. Stortinget er lite utstyrt med egen ekspertise. Dette gjør Stortinget svært avhengig av informasjonstilgangen fra regjeringen.

       Presidentskapets flertall, Kolle Grøndahl, Syse, Skaug og Fjærvoll, mener at Stortinget bør ha ansvar for informasjonsinnhenting til representanter og partigrupper når det gjelder EØS-saker. Dette dreier seg om ren faktainnhenting og dokumentdistribusjon. Stortingsbiblioteket har bygget opp en viss samling av dokumentasjon når det gjelder EU og EØS. Man bør utbygge videre den kunnskap og de tjenester som biblioteket kan tilby, og gjøre dette bedre kjent. Analyse og utredning bør derimot være partigruppenes ansvar, på samme måte som i andre saker. Enten står man selv for analyser og utredninger, eller man ber om vurderinger fra regjeringen eller fra andre enkeltpersoner eller organisasjoner. Flertallet mener at det ikke vil være tjenlig å ha et felles analyse- og utredningsapparat i Stortinget når det gjelder innholdet i de enkelte rettsregler som passerer gjennom EØS-systemet. Omfanget av slike saker og bredden i sak gjør at det ikke vil være praktisk mulig å ha et eget analyse- og utredningsapparat i Stortinget.

       Internasjonalt sekretariat bør etter flertallets mening styrkes med økt bemanning for å møte utfordringene på dette området.

       Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll mener at Stortingets informasjon og innflytelse vedrørende EØS-saker må styrkes. Et hovedproblem for Stortingets arbeid med EØS-saker er manglende informasjon underveis i lovgivningsprosessen i EU. Disse medlemmer mener at Stortinget bør opprette et eget kontor i Brussel. Dette er en ordning det danske Folketinget har i dag. Opprettelse av et eget kontor for Stortinget i Brussel er ikke ment som en erstatning for utenrikstjenesten, men som et supplement for det spesielle informasjonsbehovet Stortinget har i forbindelse med egen behandling av EØS-saker. Stortingets Brussel-kontor bør ha som oppgave å følge og informere om behandlingen av EØS-relevante saker i EU-systemet, samt ellers stå til rådighet for Stortinget.

       Disse medlemmer mener videre at Stortinget bør opprette en egen konsulent for EØS-saker, plassert i Stortinget. Det skal være en uavhengig konsulent som kan gi råd til partigruppene. Konsulenten skal ha oversikt over EU-retten generelt og spesielt de EU-rettsakter som skal implementeres i norsk lovgivning. Opprettelsen av en slik konsulent er nødvendig for å styrke Stortingets egen informasjonstilgang, som ofte går utover og er annerledes enn det utenrikstjenesten yter for regjeringens formål. Konsulenten bør ha samme stilling og status som Stortingets komitésekretærer.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget setter ned et utvalg med en representant fra hvert parti som har i oppgave å utrede forbedringer av Stortingets informasjonsbehov i forbindelse med EØS-saker. Utvalget skal spesielt vurdere følgende forslag:

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Presidentskapets medlemmer Grimstad, Myrvoll og Fjærvoll:

Forslag 1

Forretningsordenens § 13 fjerde ledd skal lyde:

       Når et medlem i konsultasjonsorganet stiller skriftlig spørsmål via komitésekretæren i utenrikskomiteen til regjeringen senest ti dager før møtet i konsultasjonsorganet, bør svaret foreligge senest fem dager før møtet. Spørsmål sendt på samme måte senest fire dager på forhånd, bør besvares senest to dager før møtet. Alle spørsmål og svar skal omdeles medlemmene i konsultasjonsorganet.

Forslag fra Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll:

Forslag 2

Forretningsordenens § 13 a første ledd annet punktum skal lyde:

       Valgkomiteen skal i tillegg oppnevne nye medlemmer slik at alle partigruppene blir representert.

       Innstillingens første ledd annet punktum blir tredje punktum.

Forslag 3

Forretningsordenens § 13 a femte og sjette ledd skal lyde:

       Saker som er brakt fram i konsultasjonsorganet (EØS-utvalget), skal legges fram for Stortinget i møte når minst fire medlemmer krever det. Om slikt møte skal holdes for åpne eller lukkede dører, avgjør Stortinget i møte for lukkede dører.

       Når konsultasjonsorganet behandler saker som krever hemmelighold ifølge lov eller instruks, skal møtet under behandlingen av disse sakene holdes for lukkede dører. Det samme gjelder når konsultasjonsorganet med flertall beslutter det. Referat fra sakene på møtet er offentlig første arbeidsdag etter at det er gjort vedtak i vedkommende sak i EØS-komiteen.

Forslag 4

       Stortinget setter ned et utvalg med en representant fra hvert parti som har i oppgave å utrede forbedringer av Stortingets informasjonsbehov i forbindelse med EØS-saker. Utvalget skal spesielt vurdere følgende forslag:

11. Presidentskapets tilråding

     Presidentskapet viser til ovenstående og rår Stortinget til å gjøre følgende

       I Stortingets forretningsorden gjøres følgende endringer:

§ 13 a skal lyde:

       Regjeringens konsultasjoner med Stortinget om forslag om nye eller endrede rettsakter på et område som omfattes av Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), skal foregå med utenrikskomiteen, som i disse saker tiltres av medlemmene av den norske delegasjon til parlamentarikerkomiteen for EØS. Utenrikskomiteen eller dens leder kan dessuten beslutte at en eller flere andre komiteer skal delta ved bestemte konsultasjoner.

       Valgkomiteen oppnevner varamedlemmer for utenrikskomiteens medlemmer i konsultasjonsorganet. Varamedlemmene innkalles ved ethvert forfall. Valgkomiteen kan, etter anmodning av vedkommende gruppe, likevel bestemme at en vararepresentant som møter i utenrikskomiteen, skal møte også i konsultasjonsorganet.

       Lederen i utenrikskomiteen kaller sammen til slike konsultasjoner når vedkommende mener det er nødvendig, eller når et medlem av regjeringen eller en tredjedel av utenrikskomiteens medlemmer anmoder om det.

       Saker som er brakt fram i konsultasjonsorganet (EØS-utvalget), skal legges fram for Stortinget i møte når utenrikskomiteen krever det. Om slikt møte skal holdes for åpne eller lukkede dører, avgjør Stortinget i møte for lukkede dører.

       Forhandlingene i konsultasjonsorganet skal holdes hemmelige, dersom det ikke uttrykkelig er gjort vedtak om noe annet. Det samme gjelder for fellesmøter organet har med andre komiteer. Referater fra hemmelige møter i konsultasjonsorganet kan gjøres offentlige etter ett år med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes.

§ 17 annet ledd annet punktum skal lyde:

       For valgkomiteen, den utvidede utenrikskomité og EØS-utvalget gjelder likevel egne regler, jf. § 8, § 13 og § 13 a.

       Vedtaket under I trer i kraft straks. § 13 a femte ledd tredje punktum får virkning for møter som holdes etter dette tidspunkt.

       Dok.nr.8:72 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, John Dale og Magnhild Meltveit Kleppa om informasjonsordninger om EØS-avtalen og endringer i Stortinget sin forretningsorden med sikte på å auka Stortinget sin medverknad i EØS-saker - forslagene A og E - bifalles ikke.