Spørsmål i tilknytning til utenrikskomiteens behandling av St.meld. nr. 19 (1995-1996).

En verden i endring. Hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene.

       Vedlagt sendes fire spørsmål fra komiteens medlem, Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti, i tilknytning til utenrikskomiteens behandling av ovennevnte sak. Spørsmålene bes besvart innen tirsdag 14. mai.

Vedlegg

Spørsmål vedr St.meld. nr. 19

       I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996) ber jeg om å få svar på følgende spørsmål:

1.

I St.meld. nr. 19 (side 45) viser Regjeringen til at FN-sambandet, UNICEF-komiteen og rammeavtaleorganisasjonene fortsatt vil ha en sentral plass i den statlig støttede informasjonsvirksomheten. I meldingen heter det videre at Regjeringen «vil gå inn for at NORADs rammeavtale om økonomisk støtte til informasjonsvirksomhet om nord-sør-forhold og utviklingssamarbeid blir utvidet til også å omfatte Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna. » Strømmestiftelsen er blitt en betydelig bistandsorganisasjon med et årlig volum på ca 40 mill. kroner i overføringer og med en meget høy andel egeninnsamlede midler. Kan departementet tenke seg at også Strømmestiftelsen kan få en avtale om støtte til informasjonsvirksomhet på linje med de ovenfor nevnte bistandsorganisasjonene?

2.	Hvor stor del av Norges tosidig bistand (inkl. multi-bi) gikk til lavinntektsland i henholdsvis 1986, 1990, 1992 og 1994?

3.	Malawi er et meget fattig utviklingsland i den sørøstlige delen av Afrika hvor Norge har hovedtyngden av sine programland.

a)	Hvilke kriterier mener departementet bør tillegges mest vekt ved utvelging av programland/prioriterte samarbeidsland?

b)	Hvordan vurderer departementet Malawi i forhold til andre programland i regionene når det gjelder sentrale kriterier for utvelging av programland/prioriterte samarbeidsland?

4.	Hvor store beløp og hvor stor andel av den tosidige bistanden gikk til henholdsvis programlandene totalt og til landprogrammene totalt i 1986, 1990, 1992 og 1994?

Brev fra statsråden for utviklingshjelp, datert 14. mai 1996.

Spørsmål vedr. St.meld. nr. 19 (1995-1996)

       Det vises til brev fra utenrikskomiteens leder av 8. d.m. vedlagt spørsmål fra komiteens medlem Kjell Magne Bondevik i tilknytning til behandlingen av St.meld. nr. 19 (1995-1996).

1. Rammeavtaler om støtte til informasjonsvirksomhet

       De store bistandsorganisasjonenes informasjonsarbeid har vokst betydelig de siste ti årene. Informasjonsvirksomheten går lenger enn bare å markere egen organisasjon. Særlig de fem store bistandsorganisasjonene som det er vist til i meldingen vektlegger generelle nord-sør-emner i informasjonsarbeidet. Innholdet i denne delen av virksomheten faller i stor grad sammen med målsettingen for informasjonsstøtten til de 23 organisasjonene som har en slik rammeavtale.

       Som også Nord-Sør/Bistandskommisjonen fremhever, drives informasjonsarbeidet til de store organisasjonene i dag med liten offentlig støtte. En utvidelse av støtten gjennom rammeavtaler til de fem store organisasjonene vil både styrke og stimulere dette viktige informasjonsarbeidet.

       At meldingen tar til orde for å utvide rammeavtalene til også å omfatte de fem store organisasjonene, innebærer ikke at det utelukkes å inngå tilsvarende avtale med andre organisasjoner på et senere tidspunkt. Vurdert ut fra den kompetanse, kapasitet og profil som organisasjonene har i dag når det gjelder informasjonsarbeid, mener jeg imidlertid at utvidelsen i denne omgang bør begrenses til de fem nevnte organisasjonene. Eventuell utvidelse av ordningen med rammeavtaler i fremtiden vil måtte skje ut fra informasjonsfaglige vurderinger, og ikke ut fra vurderinger knyttet til organisasjonenes generelle bistandsengasjement.

2. Bistand til minst utviklede land / lavinntektsland

       Tabellen nedenfor viser hvor stor del av Norges tosidige bistand (inkl. multi-bi) som gikk til minst utviklede land (MUL) og lavinntektsland i henholdsvis 1994, 1992, 1990 og 1986. I beregningen er lagt til grunn status som MUL/lavinntektsland i 1994.

Tabell: Bistand til MUL og lavinntektsland

År	% av bilateral
	bistand
1994	60
1992	69
1990	73
1986	82

Kilde: NORADs statistikkdatabase

       Endringen mellom 1992 og 1994 må sees i sammenheng med engasjementet i det tidligere Jugoslavia og Midtøsten. Mens innsatsen i disse områdene i 1992 utgjorde 0,5 % av den bilaterale bistanden, var andelen i 1994 13,6 %.

       Nedgangen fra 1986 til 1992 har i hovedsak sammenheng med økt bistand til regionale og globale tiltak, dvs. tiltak som ikke brytes ned til landnivå i statistikken. Samlet økte disse fra 7,6 % av den bilaterale bistanden i 1986 til 17,3 % i 1992. Denne utviklingen er gjengitt i tabellen nedenfor.

Tabell: Bilateral bistand til regionale og globale tiltak. I tusen kroner og i prosent av bilateral bistand.

Tiltak/År	1986		1992
	Beløp	%	Beløp	%
Uspesifisert Afrika	23.584	0,7	273.047	5,7
Uspesifisert Asia	28.145	0,8	73.841	1,6
Uspesifisert Mellom-Amerika	0	0	54.269	1,1
Globalt uspesifisert	203.392	6,1	424.290	8,9

Kilde: NORADs statistikkdatabase

       I tillegg kan nevnes at Namibia, som ikke er lavinntekts- eller MUL-land, i løpet av perioden kom til som nytt samarbeidsland. Bistanden til Namibia var i 1992 på 77 mill. kroner.

3. Prioritering av land

       a) Kriteriene for vurdering av status som programland fremgår bl.a. av St.meld. nr. 51 (1991-1992):

« Ved valg av samarbeidspartnere og ved den årlige fastsettelse av art og omfang av samarbeidet med det enkelte land bør det etter Regjeringens syn legges særlig vekt på at landene hører til gruppen av de fattigste utviklingsland, at de fører en økonomisk politikk som fremme bærekraftig økonomisk vekst, at den politiske og menneskerettslige utvikling går i positiv retning og at landene har en fordelingspolitikk som tilgodeser befolkningen som helhet. Videre må det tas med i vurderingen hvorvidt Norge har spesielle forutsetninger for å yte bistand til landene og i hvilken grad de har evne til å nyttiggjøre seg bistand på en effektiv måte. Også norske utenrikspolitiske, og i noen tilfelle spesielle geopolitiske forhold, kan påvirke beslutninger om valg av programland og fastsettelse av bistandsvolum og innretning på bistanden ».

       Disse kriteriene vil også gjelde ved prioritering av land i forhold til bruk av bistandsbudsjettet fremover, herunder når det gjelder bruk av regionalbevilgninger og inngåelse av avtaler om langsiktig samarbeid om kompetanse-, kapasitets- og institusjonsutvikling.

       I tillegg er det i St.meld. nr. 19 (1995-1996) understreket at prioritering av land og samarbeidets omfang i større grad enn tidligere skal bygge på oppnådde resultater i utviklingssamarbeidet. Meldingen understreker videre at det vil bli lagt vekt på effektivitet og reformer i den økonomiske politikk og innen offentlig forvaltning, og at samarbeidet må fungere som et supplement til landenes egne bestrebelser. Den peker også på at det vil være riktig å følge opp etablerte samarbeidsforhold og at det kreves bred kunnskap om de land en velger å samarbeide med. Dette tilsier en viss konsentrasjon av det langsiktige samarbeidet.

       Det er ikke mulig å rangere kriterier i forbindelse med landvalg i forhold til hverandre. Hvilken prioritet et enkelt land skal ha vil måtte bero på en totalvurdering, hvor alle de elementer som her er nevnt vil innvirke på konklusjonen. Gruppen prioriterte land er imidlertid i St.meld. nr. 19 foreslått begrenset til minst utviklede land og lavinntektsland. Dette understreker den vekt som legges på fattigdomskriteriet i forbindelse med den type prioriteringer det her er snakk om.

       b) Malawi tilhører gruppen av de minst utviklede land og ligger i en region som er prioritert for norsk bistand både i nåværende bistandspolitikk og i henhold til den politikk som fremmes i St.meld. nr.19. Landet mottok i 1995 35,9 millioner kroner i norsk bistand.

       Jeg vurderer den politiske og økonomiske utviklingen i Malawi som i hovedsak positiv, etter at det ble avholdt flerpartivalg i landet i mai 1994. Før dette var bistanden minimal på grunn av landets nære forhold til apartheidtidens Sør-Afrika samt et svært dårlig styresett under diktatoren H Banda. Den nye presidenten har både i tale og handling vist vilje til å forfølge påståtte tilfeller av korrupsjon og maktmisbruk. Det vil nok likevel ta noe tid før demokratiet slår skikkelig rot i Malawi, noe som må forstås mot en bakgrunn av tre tiårs diktatur. Når det gjelder økonomien, kan det være tegn som tyder på at en negativ tendens nå er i ferd med å snu. Det er imidlertid for tidlig å si om regjeringens aktive tiltak for å få til en snuoperasjon vil lykkes.

       Norge har så langt ikke erfaring fra direkte bilateralt samarbeid med Malawi, men følger utviklingen nøye. Når det ikke er foreslått å gi Malawi status som prioritert land, har dette sitt utspring i prinsippet om å konsentrere seg om et begrenset antall prioriterte land og at man ved utvalg av land bl.a. ønsker å vektlegge etablerte samarbeidsforhold og norsk kunnskap. Dersom den positive utviklingen fortsetter, vil Malawi fortsatt være svært interessant som mottaker av norske bistandsmidler.

4. Tosidig bistand fordelt på programland/landrammer

       Nedenfor gjengis en oversikt over den totale tosidige bistanden og finansiering over landrammene for land som har hatt status som særskilte samarbeidsland, hovedsamarbeidsland og programland. For Nicaragua og Zimbabwe er lagt til grunn den status de fikk som særskilte samarbeidsland fra 1988, på bakgrunn av drøftingen av formen på samarbeidet med disse landene i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 36 (1984-1985) og St.meld. nr. 34 (1986-1987), jf. Innst.S.nr.186 (1986-1987). Kenya mistet som kjent sin status som hovedsamarbeidsland etter bruddet i de diplomatiske forbindelsene med Norge i 1990. Namibia fikk status som særskilt samarbeidsland fra 1991. Tabellen angir bare tall for de år landene har hatt den spesielle status som her er nevnt.

Tabell: Bistand til Norges samarbeidsland/programland 1994, 1992, 1990 og 1986

I tusen kroner og i prosent av bilateral bistand

Land/År	1994				1992
	Totalt	%	Landramme	%	Totalt	%	Landramme	%
Mosambik	509.291	9	253.436	5	454.335	10	240.620	6
Zambia	361.218	7	204.763	4	312.941	7	204.897	5
Tanzania	354.982	6	247.207	4	510.149	11	416.682	10
Bangladesh	259.121	5	178.887	3	235.441	5	192.363	5
Nicaragua	142.880	3	60.275	1	162.376	3	89.431	2
Zimbabwe	122.248	2	80.283	1	171.378	4	88.813	2
Sri Lanka	105.580	2	43.375	1	85.241	2	44.482	1
India	88.166	2	44.121	1	123.526	3	80.722	2
Namibia	80.461	1	61.502	1	76.818	2	61.806	1
Pakistan	72.448	1	36.227	1	147.767	3	34.840	1
Botswana	54.034	1	19.552	0	160.218	3	64.377	2
Kenya	-	-	-	-	-	-	-
Sum	2.150.429	39	1.229.628	22	2.440.190	51	1.519.033	36

---

Land/År	1990				1986
	Totalt	%	Landramme	%	Totalt	%	Landramme	%
Mosambik	327.035	7	224.859	5	235.163	7	172.986	5
Zambia	346.038	8	233.624	5	212.278	6	175.355	5
Tanzania	643.682	14	541.076	12	531.243	16	457.034	14
Bangladesh	274.889	6	215.060	5	318.221	10	294.904	9
Nicaragua	219.336	5	141.942	3	-	-	-	-
Zimbabwe	150.936	3	80.063	2	-	-	-	-
Sri Lanka	141.024	3	97.958	2	90.053	3	65.792	2
India	156.674	3	139.394	3	183.346	5	159.713	5
Namibia	64.586	1	47.853	1	-	-	-	-
Pakistan	93.574	2	65.679	1	112.284	3	70.518	2
Botswana	136.173	3	82.211	2	86.560	3	57.260	2
Kenya	141.024	3	102.028	2	234.204	7	175.057	5
Sum	2.694.971	60	1.971.747	44	2.003.352	60	1.628.619	49

Kilde: Utenriksdepartementets fagproposisjoner (St.prp. nr. 1) for 1988, 1992, 1994 og 1996. NORADs statistikkdatabase

       Programlandenes reduserte andel henger i stor grad sammen med de forhold som er omtalt under pkt. 2 ovenfor. Samtidig har India og Pakistan de siste årene vært under utfasing som programland. Kenya falt som nevnt bort som programland etter 1990. Opptrapping av innsatsen i høyt prioriterte land som Eritrea, Etiopia, Uganda og Angola har også bidratt til at andelen til programlandene har sunket.