Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen om å sette klare fattigdomsorienterte mål for den bilaterale bistanden. Minst 80 % av bistanden skal gå til lavinntektsland og ca 55 % av bistanden skal gå til MUL-land.

Forslag 2

       Stortinget ber Regjeringen om å påse at formål knyttet til globale miljøtiltak, militære fredsbevarende operasjoner, dekning av erstatningsutbetalinger ved garantitap og gjeldslette knyttet til eksportkredittprosjekter, samt dekning av opphold i Norge for flyktninger og asylsøkere, dekkes over andre budsjett enn bistandsbudsjettet.

Forslag 3

       Stortinget ber Regjeringen om å overføre ordningen med blandede kreditter til handelsministerens budsjett slik at ordningen ikke lenger belastes programområde 03 utviklingshjelp.

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen om å trappe opp midlene til opplysningsarbeid til 1,5 % av bistandsbudsjettet over en tiårs periode.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen om å arbeide for at Bretton Woods institusjonenes rolle i det bistandsfaglige arbeidet begrenses og at disse organisasjonene, samt WTO og GEF, gjøres mer ansvarlig overfor FN for sin politikk.

Forslag 6

       Stortinget ber Regjeringen arbeide for at FN gis en koordinerende rolle når det gjelder faglig bistand og at koordineringen mellom FN og Verdensbanken på landnivå bedres.

Forslag 7

       Stortinget ber Regjeringen om å arbeide for at det ikke lenger stilles som et absolutt krav at et land skal ha avtale med IMF før Verdensbanken gir gjeldslette eller innvilger nye lån.

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen om å arbeide for at prosessen rundt inngåelse av avtaler om strukturtilpasningsprogram med Verdensbanken og det enkelte land gjøres mer åpen og i større grad bygges på reelt samarbeid enn i dag.

Forslag 9

       Stortinget ber Regjeringen om arbeide for at den multilaterale bistanden trappes opp på en slik måte at fordelingen mellom bilateral og multilateral bistand blir jevnere enn i dag. I første omgang må multilateral bistand trappes opp til en tredjedel av den totale bistanden. Omfanget av multi-bi bistand skal ikke økes utover dagens nivå.

Forslag fra Høyre:

Forslag 10

       Norge skal ikke gi stat-til-stat bistand til land i Mellom-Amerika. Det opprettes heller ikke noen regionalbevilgning for denne regionen.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 11

I.

       Statlig, tvungen U-hjelp, bortsett fra ren katastrofe og nødhjelp, avskaffes gradvis slik at den er avsluttet innen utgangen av 1998.

Forslag 12

II.

       Stortinget ber Regjeringen forandre norsk u-hjelps politikk basert på følgende prinsipper:

a.	Aktivt arbeid for å bidra til WTOs arbeid for å senke i-landenes tollmurer og andre handelshindringer for u-landenes eksport av jordbruksprodukter, halvfabrikata og ferdigvarer, slik at u-landene sikres adgang til i-landenes markeder.

b.	Avvikle økonomisk og politisk støtte til regjeringer som fører en politikk som hemmer økonomisk vekst og gi den til andre isteden, da det er nytteløst å vente at en regjering som vanstyrer sitt land skal snu inn på nye positive veier.

c.	Basere hovedtyngden av bistand til bilateral hjelp og sterkt redusere den multilaterale, da det reduserer det oppsvulmede bistandsbyråkratiet (Lords of Poverty) og gir større handlefrihet og kontroll for giveren.

d.	Den u-hjelp som gis bør gis som gaver og ikke som billige lån, da det siste bare skaper skadelige illusjoner om tilbakebetaling hos både mottager og giver.

e.	Den u-hjelp som gis bør gis som pengegaver som øremerkes til å kjøpe matvarer og andre nødvendighetsvarer lokalt og slik stimulere det lokale næringsliv og utvikling av en fornuftig markedsøkonomisk produksjon og distribusjon.

f.	Offisiell u-hjelp kanaliseres gjennom giverlandets private og lokale institusjoner som kan overføre den direkte til mottakerlandenes lokalbefolkning, samt avvikle bistanden til de land som nekter å gå med på dette.

g.	Bistanden må bygge på eksisterende sosiale former og lokalt initiativ ved å ta små, billige skritt med enkelt teknisk utstyr som letter eller bedrer den økonomiske virksomheten som alt finnes.

h.	Bistand må ha som en betingelse at mottakerlandet gjennomfører privatisering av statsbedrifter, særlig innen matvareproduksjon og -foredling.

i.	Mottagerland for bistand må avkreves:

-	En økonomisk politikk som bygger på privat eie av land, industrianlegg. etc., samt fri omsetning av varer og tjenester og disse rettigheter må være lovfestet og effektivt håndhevet.

-	Et balansert statsbudsjett og rimelig stabil pengeverdi.

-	En utenriksøkonomisk politikk som bygger på fri import og eksport av varer, tjenester og kapital i privat regi.

-	Et politisk system som sikrer adgang for folket til å fjerne en uønsket regjering, dvs. demokratisk flerpartisystem og frie valg, samt maktdeling med reell uavhengighet for rettsvesenet.