Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, har merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse har avdekket endel svakheter når det gjelder Finansdepartementets regelverksforvaltning av statlige garantiordninger som kan være årsak til at staten har blitt påført tap. Dette gjelder spesielt svakheter knyttet til evaluering av ordningens måloppnåelse, krav til selvfinansiering, rammeutnyttelse og formelle avtalemessige forhold.

       Komiteen registrerer at forvaltningen synes å være betryggende når det gjelder bl.a. overordnede føringer, løpende oppfølging, formålet med garantiordningen og innfrielse av garantiansvaret.

       Komiteen vil presisere betydningen av å evaluere ordningenes måloppnåelse og resultater for derigjennom å ha erfaringsmateriell nok til å kunne vurdere hensiktsmessigheten og behovet for evt. endringer i eksisterende ordninger. I tillegg er det viktig å bringe med seg den type erfaringsoverføring som en evaluering gir, over i nye « prosjekter ».

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at man ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp de retningslinjene som ble trukket opp i Nasjonalbudsjettet for 1983 om at statlige garantiordninger bør være selvfinansierende. Flertallet forutsetter at dette arbeidet forseres og at det i en slik sammenheng også vurderes om det kunne være fornuftig å innføre pliktige fondsavsetninger av innbetalte provisjoner for å dekke fremtidige tap på det tidspunkt hvor garantiordninger innføres eller garantirammen utvides.

       Flertallet har videre merket seg at retningslinjenes anbefaling om proratarisk ansvarsdeling ikke er fulgt opp i alle ordninger. Flertallet har videre merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at selvskyldnerkausjon i noen tilfeller er brukt som garantiform. Flertallet viser her til at det følger av retningslinjene trukket opp i Nasjonalbudsjettet for 1983 at staten i sin garantistillelse bør stille seg som simpel kausjonist.

       Flertallet har merket seg at for flere ordninger har statens garantiansvar ikke blitt nedtrappet lineært, dvs. uavhengig av faktisk nedbetaling. Dette kan etter flertallets mening være uheldig da det kan medføre at statens ansvar ikke alltid vil være klart avgrenset og vil i praksis kunne medføre overskridelse av de rammer som er fastsatt i Stortinget.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at man ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp de retningslinjene som ble trukket opp i Nasjonalbudsjettet for 1983 om at statlige garantiordninger bør være selvfinansierende, men vil samtidig peke på at vitale hensyn som for eksempel opprettholdelse av arbeidsplasser kan tale for at disse retningslinjene fravikes. Dette medlem vil understreke at det kan ligge et element av risiko i statlige garantiordninger, og at dette kan være nødvendig for å sikre spesielle hensyn.

       Komiteen vil presisere viktigheten av at Finansdepartementet som overordnet regelverksforvalter også når det gjelder statlige garantier vil ajourføre regelverket slik at de svakheter Riksrevisjonen har påpekt kan elimineres.

       Komiteen ser også viktigheten av å utarbeide standardvilkår som regulerer forholdet mellom garantist og långiver/låntaker, selv om dette ikke er et krav som fremgår av statens økonomireglement.

       Komiteen har videre merket seg Finansdepartementets svar på Riksrevisjonens undersøkelse og legger til grunn at departementet vil gjennomføre de nødvendige tiltak slik at statens fremtidige tap vil bli holdt på et lavest mulig nivå. Komiteen ser positivt på Finansdepartementets initiativ til å gjennomgå alle aktuelle garantiordninger og at departementet tar sikte på å komme med forslag til endringer/tilpasninger i de eksisterende garantiordninger i forbindelse med statsbudsjett for 1997. Komiteen har også merket seg at det for noen ordninger kan være aktuelt å komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.