1. Innledning

  Til Stortinget.

       Dokumentet inneheld dette framlegget:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere å gjøre arbeidsmiljølovens bestemmelser vedrørende arbeidsmiljø gjeldende for studenter. Bestemmelsene bør gjelde for både offentlige og private høyskoler og universiteter. »

2. Merknader frå komiteen

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Christiansen, viser til vedlagde brev frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 30. april 1996. Det vert i brevet synt til § 44 nr. 1 i lov om universiteter og høgskoler, der det heiter i pkt. 1:

       Fleirtalet står fast på dette.

       Fleirtalet vil vidare peika på at arbeidsmiljølova i heile si oppbygging er ei lov som er forma med sikte på det tradisjonelle arbeidslivet. Lova gjeld likevel studentar under praktisk opplæring når arbeidet går føre seg under tilhøve som kan innebera fare for liv og helse.

       Fleirtalet er sjølvsagt oppteke av at arbeidsmiljøet for studentar skal vera best mogleg, men meiner at ansvaret for dette er tilstrekkeleg klargjort i eksisterande lov- og regelverk. Fleirtalet vil likevel be departementet arbeida vidare med å leggja tilhøva betre til rette for fysisk funksjonshemma studentar innan høgare utdanning og syner til merknad om dette i Innst.O.nr.40 (1994-1995).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det bør gjennomføres en kartlegging av det fysiske arbeids- og læringsmiljø ved alle vår høyskoler og universiteter. I et slikt arbeid bør forholdene for funksjonshemmede vies spesiell oppmerksomhet. Et slikt kartleggingsarbeid kan i neste omgang danne grunnlag for et systematisk utbedringsarbeid. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Det gjennomføres en kartlegging av det fysiske arbeids- og læringsmiljø ved alle høyskoler og universiteter i løpet av høsten 1996. Studentene trekkes aktivt med i dette arbeidet. Arbeidet skal danne grunnlag for et systematisk forbedringsarbeid ved den enkelte institusjon. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ser det som svært viktig generelt å skape større bevissthet i befolkningen om miljøspørsmål. Det er en kjensgjerning at vi i dag registrerer en økning i helseplager som allergi og astma. Det er også et faktum at sykdommer relatert til medmenneskelige forhold øker i vårt samfunn. Årsakene er mange og kompliserte, og våre kunnskaper om sammenhenger er også på flere områder svært begrenset. Skal vi makte å demme opp for en uheldig utvikling med store negative konsekvenser for våre helsebudsjetter og redusert livskvalitet for det enkelte individ, må forebyggingsarbeidet styrkes i mange ledd i vårt samfunn. Vi må bl.a. skaffe oss større kunnskaper om sammenhengene mellom miljø og helse.

       Disse medlemmer ser på ungdom og studenter som en svært viktig målgruppe i denne sammenheng. Greier vi å engasjere studenter i aktivt arbeid for å forbedre sitt eget studiemiljø, vil vi også skape holdninger og engasjement som vil ha stor overføringsverdi til yrke og arbeidsliv senere. Disse medlemmer mener også at dersom studenter gis den forståelse at deres eget studiemiljø skal de ikke interessere seg for og ikke gis virkemidler for å påvirke, så vil heller ikke slike spørsmål bli sett på med nødvendig seriøsitet når de senere kommer ut i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at man ved å gjøre aktuelle deler av arbeidsmiljøloven generelt gjeldende for studenter kan skape varige holdninger, kunnskaper og engasjement hos mange studenter i forhold til arbeidsmiljøspørsmål.

       Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring slik at arbeidsmiljøloven kap. 2-7 og 13-14 blir gjort gjeldende for studenter. »

       I brev til komiteen 30. april 1996 skriver departementet følgende:

       Disse medlemmer mener det uttrykker en uakseptabel holdning. Arbeidsmiljøloven skal nemlig beskytte den enkelte mot å lide fysisk, psykisk eller sosial overlast helsemessig. Den enkelte students helse kan ikke og skal heller ikke veies opp mot manglende kapasitet og andre helseskadelige forhold ved våre utdanningsinstitusjoner. En slik tenkning synes å være en levning fra tidligere tider i vår industri, der mange arbeidere måtte betale med dårlig helse fordi arbeidsgiverne ikke tok miljøproblemene på alvor.

       Disse medlemmer frykter at vi i dag, nettopp grunnet sterk økning i studenttall, ved flere studieinstitusjoner eller deler av disse har uakseptable helsemessige forhold.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ansvaret for det overordnede arbeidsmiljø for studenter er tillagt institusjonene i samarbeid med samskipnadene gjennom lov om universiteter og høgskoler. Dette medlem er enig i at ansvaret skal være hos institusjonene, men ser behov for klarere retningslinjer og lovbestemmelser knyttet til arbeids- og læringsmiljø for studenter. Dette er særlig aktualisert med bakgrunn i den rekordstore veksten som har vært i antall studieplasser de senere år, og manglende økonomiske muligheter for institusjonene til å følge opp arbeids- og læringsmiljøet. Dette medlem ber på denne bakgrunn Regjeringa utarbeide et eget lovverk for arbeids- og læringsmiljø for studenter ved de høyere læresteder, og fremmer slikt forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa utarbeide et eget lovverk for arbeids- og læringsmiljø for studenter ved de høyere læresteder. »

3. Framlegg frå mindretal

Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:

Framlegg 1

       Det gjennomføres en kartlegging av det fysiske arbeids- og læringsmiljø ved alle høyskoler og universiteter i løpet av høsten 1996. Studentene trekkes aktivt med i dette arbeidet. Arbeidet skal danne grunnlag for et systematisk forbedringsarbeid ved den enkelte institusjon.

Framlegg frå Senterpartiet:

Framlegg 2

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendring slik at arbeidsmiljøloven kap. 2-7 og 13-14 blir gjort gjeldende for studenter.

Framlegg frå Sosialistisk Venstreparti:

Framlegg 3

       Stortinget ber Regjeringa utarbeide et eget lovverk for arbeids- og læringsmiljø for studenter ved de høyere læresteder.

4. Komiteen si tilråding

    Komiteen syner til det som står over og rår Stortinget til å gjere slikt

       Dok.nr.8:71 (1995-1996) - Framlegg frå stortingsrepresentantane Sigurd Manneråk, Jørgen Holte og Rita H Roaldsen om å gjere arbeidsmiljøloven sine reglar om arbeidsmiljø gjeldande for studentar - vert å avvisa.

Vedlegg: Svarbrev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, statsråden, til kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, datert 30. april 1996.

       I lov om universiteter og høgskoler som trådte i kraft 1. januar 1996 heter det i § 44 nr. 1 at « Institusjonene har det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Institusjonens ledelse skal, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. » Selv om denne bestemmelsen ikke konkretiserer nærmere hvordan studiemiljøet skal være utformet, peker den på viktigheten av at både institusjonens ledelse og myndighetene er seg bevisst den rolle de fysiske og psykiske omgivelsene spiller for utviklingen av et godt læringsmiljø.

       Arbeidsmiljøloven regulerer bl.a. forhold rundt permisjon fra arbeidet, arbeidstid, tilsetting og oppsigelse, verneombud og arbeidstilsynets oppgaver. Bare en mindre del av loven behandler det fysiske og psyko-sosiale arbeidsmiljøet. Arbeidsmiljøloven er i hele sin oppbyggning en lov som er formet med sikte på det tradisjonelle arbeidsliv. Studenter er unntatt fra loven sammen med f.eks. vernepliktige og sivile tjenestepliktige. Men også grupper som er unntatt fra loven er i varierende grad underlagt deler av loven. I kgl. res. av 17. juni 1977 bestemmes det således at « Arbeid som utføres som praktisk opplæring av elever og studenter i institusjoner med undervisning eller forskning som formål, skal når arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse, være underlagt tilsyn etter loven når det gjelder lovens kap I, kap II, kap III, kap V og kap VI. » Dette innebærer at selv om loven ikke beskytter studentene i vanlig klasseromsundervisning, vil de være underlagt arbeidsmiljøloven når det i undervisningen brukes maskiner eller stoffer som kan innebære fare for liv og helse f.eks. i laboratoriefag.

       Dertil kommer at utdanningsinstitusjonene som arbeidsplass for de tilsatte omfattes av arbeidsmiljøloven i sin helhet. Spesielt kan her nevnes reglene i forskrift om internkontroll som pålegger virksomhetene å utarbeide egne rutiner for oppfølging av arbeidsmiljølovens bestemmelser. Foruten Arbeidstilsynet, fører også bl.a. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, Elektrisitetstilsynet og Statens forurensningstilsyn kontroll med denne forskriften.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil peke på at en mulig konsekvens av å gjøre arbeidsmiljølovens bestemmelser gjeldende også for studenter, er at man når studenttallet øker, som det har gjort i senere år, må begrense antall studenter ved institusjonene inntil man får utbedret lokalitetene slik at de tilfredsstiller lovens krav. Denne muligheten for adgangsbegrensning må etter departementets mening veies mot de hensyn arbeidsmiljøloven skal ivareta.

       Departementet vurderer situasjonen slik at de viktigste hensyn som arbeidsmiljøloven skal ivareta, er sikret gjennom dagens lov- og forskriftsvedtak. Bestemmelser ut over dette vil på det nåværende tidspunkt kunne gi ulemper i form av reduserte utdanningsmuligheter. Departementet anser en ytterligere adgangsbegrensning på dette grunnlag som uheldig i en situasjon hvor søkningen til universiteter og høgskoler er langt større enn tallet på studieplasser.