8.1 Virksomheten til statsbankene i 1994

8.1.1 Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av Nasjonalbudsjettet 1994 ble rammen for innvilgelser av lån til statsbankene i 1994 satt til i alt 28.113 mill. kroner. Rammen ble i løpet av året redusert med til sammen 3.500 mill. kroner til 24.613 mill. kroner.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for virksomheten i de enkelte statsbanker i 1994, herunder om bruken av rammene og endringer i rentevilkårene.

8.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8.2 Virksomheten til Folketrygdfondet i 1994

8.2.1 Sammendrag

Folketrygdfondets styre og administrasjon

       Det er i meldingen redegjort for Folketrygdfondets styre og administrasjon.

Folketrygdfondets plasseringsvirksomhet

       Folketrygdfondets styre står ansvarlig for forvaltningen av Fondets midler, innenfor de retningslinjer Stortinget har fastsatt og eventuelle nærmere retningslinjer gitt av Kongen med hjemmel i § 9 i Fondets reglement. Etter reglementets § 5 kunne fondsmidlene i 1994 plasseres i

« ... norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 % av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i børsnoterte aksjer i norske selskaper og, etter godkjenning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper.

Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 % av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser. »

       Reglementet fastsatte videre at Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 % av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap.

       Fondsmidlene skal plasseres med sikte på best mulig avkastning hensyn tatt til betryggende sikkerhet og nødvendig likviditet.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for fondets plasseringer.

       Fondet økte i 1994 sin forvaltningskapital med 1,1 mrd. kroner, til 82,7 mrd. kroner. Forvaltningskapitalen økte med 14,9 mrd. kroner i 1993.

       Stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater (inkl. kontolån til statskassen knyttet til underliggende statslån) er Folketrygdfondets hovedplasseringsform. Ved utgangen av 1994 var om lag 47,2 mrd. kroner plassert i denne kategorien papirer (regnet etter bokført verdi), eller 61,4 % av Fondets samlede plasseringer. Tilsvarende tall var ved utgangen av 1993 45,4 mrd. kroner, dvs. 64,0 % av de samlede plasseringene. Til tross for økningen fra 1993 til 1994 er andelen av totalporteføljen plassert i stats- og statsgaranterte papirer redusert de siste årene, bl.a. på bakgrunn av Folketrygdfondets adgang til å plassere i aksjer fra 1991. Andelen plassert i stats- og statsgaranterte papirer var ved utgangen av 1990 nær 70 %.

       Fondets beholdning av private og kommunale obligasjoner og sertifikater økte fra om lag 17,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993 til 19,6 mrd. kroner ved utgangen av 1994. Dette tilsvarte henholdsvis 25,0 og 25,5 % av de samlede plasseringene.

       Folketrygdfondets bankinnskudd (inklusive innestående på foliokonto i Norges Bank) er redusert de siste årene. Bankinnskuddene ble redusert fra 1,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993 til 1,2 mrd. kroner ved utgangen av 1994. Dette utgjorde 1,6 % av de samlede plasseringene i 1994. Bankinnskuddene i forretnings- og sparebanker er kortsiktige likviditetsplasseringer.

       Folketrygdfondet har fra juni 1991 hatt adgang til å plassere i egenkapitalinstrumenter i form av børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner (jf. St.prp. nr. 69, Innst.S.nr.228 (1990-1991)). Maksimalrammen for plasseringer i aksjer ble, jf. over, utvidet fra 15 til 20 % av Fondets forvaltningskapital etter vedtak i Stortinget 28. oktober 1994. Potensialet for egenkapitalplasseringer med denne maksimalrammen var ved utgangen av 1994 om lag 15 mrd. kroner. Fondets aksjeplasseringer var på samme tidspunkt på i alt 8,5 mrd. kroner (bokført verdi), fordelt på i alt 46 selskaper. Inklusive plasseringer i konvertible obligasjoner på knapt 0,3 mrd. kroner, utgjorde Fondets samlede egenkapitalplasseringer pr. 31. desember 1994 vel 8,7 mrd. kroner. Dette tilsvarte 11,3 % av Fondets samlede plasseringer. Plasseringene i egenkapitalinstrumenter ble i løpet av 1994 økt med 2,6 mrd. kroner. Markedsverdien av Fondets samlede egenkapitalplasseringer i form av aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner var ved utgangen av 1994 på 10,5 mrd. kroner (dvs. en urealisert kursgevinst på i underkant av 1,8 mrd. kroner).

Resultatregnskap og balanse

       Folketrygdfondets verdikorrigerte resultat (dvs. inkl. urealisert resultat) var i 1994 på 1.088 mill. kroner. Dette svarer til en nominell avkastning på 1,3 % regnet på basis av Fondets kapital ved inngangen til året, mot en avkastning på 22,3 % i 1993. Avkastningen på Fondets plasseringer i renteinstrumenter (obligasjoner, sertifikater og bankinnskudd) var i 1994 på 0,8 % (beregnet i forhold til gjennomsnittlig investert kapital), mens avkastningen på aksjer var 6,3 %. Totalindeksen ved Oslo Børs gikk til sammenligning opp med 7,1 % i løpet av 1994, mens OBX-indeksen, som består av de 25 mest omsatte aksjeklassene på børsen, steg med 4,6 %. Avkastningen i 1994 på Fondets plasseringer må for øvrig ses i sammenheng med avkastningen i de foregående år og med avkastningsutsiktene framover. Samlede renteinntekter i 1994 beløp seg til 6.480 mill. kroner, mens mottatt aksjeutbytte var på 174 mill. kroner.

       Fondet hadde i 1994 et realisert kurstap på aksjer og obligasjoner på til sammen 191 mill. kroner. Nedgangen i realisert resultat har i første rekke sammenheng med en nedgang i realiserte kursgevinster i obligasjonsporteføljen. Fondet hadde i løpet av året en reduksjon i urealiserte verdipapirgevinster på aksjer og obligasjoner på 5.364 mill. kroner, etter en økning i urealiserte kursgevinster i 1993 på 7.599 mill. kroner.

8.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Folketrygdfondets virksomhet er behandlet i St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert nasjonalbudsjett 1996 pkt.3.6. Komiteen vil behandle meldingen i B.innst.S.nr.IV (1995-1996).

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.