6.1 Sammendrag

Ledelse og organisatoriske forhold ved Oslo Børs

       Det er i meldingen redegjort for ledelse og organisatoriske forhold ved Oslo Børs.

Regnskapet for 1994

       Oslo Børs' driftsresultat viste i 1994 et overskudd på ca 4,1 mill. kroner, mot et underskudd på ca 2,2 mill. kroner i 1993. De totale driftsinntekter på Oslo Børs gikk opp fra 58,8 mill. kroner i 1993 til 71,3 mill. kroner i 1994. Inntektsøkningen skyldes blant annet opptak av mange nye selskaper. I tillegg økte handelen i rentefutures i 1994.

       Driftskostnadene økte fra ca 61 mill. kroner i 1993 til ca 67 mill. kroner i 1994. Finansresultatet utgjorde 5,5 mill. kroner, mot 9,2 mill. kroner i 1993. Nedgangen skyldes blant annet bokførte tap på obligasjonsporteføljen. Oslo Børs hadde i 1994 et årsoverskudd på 9,6 mill. kroner før disposisjoner, mot ca 7 mill. kroner i 1993. Beregningsgrunnlaget for kursnoteringsavgiften for aksjer og grunnfondsbevis ble ved forskriftsendring 28. januar 1994 endret, noe som førte til en samlet reduksjon i kursnoteringsavgiften på 16 % i forhold til 1993.

       Oslo Børs hadde ved utgangen av 1994 en egenkapital på 124 mill. kroner.

Børsåret 1994

       Oslo Børs hadde 175-årsjubileum i 1994. Jubileumsmarkeringen ble bl.a. benyttet til ulike informasjonstiltak vedrørende børsen og dens virksomhet.

       Den samlede verdipapiromsetningen på Oslo Børs var i 1994 nesten på høyde med omsetningen i 1993. Obligasjonsomsetningen utgjorde 1.529,6 mrd. kroner, 3,4 % mindre enn i 1993. Aksjeomsetningen utgjorde 124,4 mrd. kroner, 0,8 % mindre enn i 1993. I derivatmarkedet falt omsetningen i 1994. Omsetningen i aksjeopsjoner falt gjennom året, med 23,2 % fra 1993 til 685.720 kontrakter. Det ble omsatt 423.800 aksjeindekskontrakter som er en økning på 9,5 % fra 1993. Rentefutures viste en positiv omsetningsutvikling gjennom 1994. Bare 4.151 aksjeindeksfutures ble omsatt i 1994.

       Ved utgangen av 1994 var 146 selskaper notert på Oslo Børs, en nettoøkning på 11 gjennom året. Elleve selskaper ble strøket og 22 tatt opp til notering i løpet av 1994. Syv av selskapene ble tatt opp til notering på SMB-listen. Ved utgangen av 1994 var det notert 14 utenlandske selskaper på Oslo Børs, mot 11 året før.

Klagesaker

       Klager på vedtak fattet av Børsrådet eller Børsstyret avgjøres av en klagenemnd oppnevnt av Kongen, jf. børsloven § 6-4.

       Børsklagenemnden behandlet og avgjorde 1 klage i 1994:

« Avgjørelse 14. mars 1994 av klage fra AS Adresseavisen over Børsstyrets strykningsvedtak 28. januar 1994 - spørsmål om det forelå skjellig grunn for nektelse av aksjeoverdragelse etter børsforskriften av 21. desember 1988 § 4 annet ledd. »

       Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

Regelverksarbeid

       Oslo Børs avga 16 høringsuttalelser i 1994. Flere av høringsuttalelsene gjaldt forslag til endringer i regelverket som følge av EØS-avtalen.

Børsens arbeid med regnskapsspørsmål

       I børsforskriftens kap. 6 om årsoppgjør og delårsrapporter er det særlige regler om børsnoterte selskapers opplysningsplikt. Børsens arbeid med regnskapsspørsmål innebærer bl.a. kontroll med at selskapene overholder opplysningsplikten ved en gjennomgang av de børsnoterte selskapenes årsrapporter.

       Blant temaene som ble drøftet i Regnskapssirkulære i 1994 var finansinstitusjonenes tapsavsetninger. Om dette skrev børsen:

« Den positive utviklingen i norsk økonomi reflekteres også i finansinstitusjonenes regnskaper. Når det gjelder tapsavsetningene, kan det synes å være et misforhold mellom de positive signaler som gis i de verbale fremstillinger i styrets beretning og delårsrapportene og utviklingen i tapsavsetningene. Oslo Børs vil understreke viktigheten av at finansinstitusjonene over tid opptrer konsistent i forhold til Kredittilsynets tapsforskrifter. Dette er nødvendig både for å sikre at brukerne av regnskapsinformasjon får sammenlignbar informasjon over tid fra samme selskap og for å bedre sammenlignbarheten selskapene imellom. Oslo Børs vil i den forbindelse henlede oppmerksomheten på Tapsforskriften § 3 første ledd hvor det presiseres at det skal foretas en vurdering av engasjementene på balansedagen. Skjule reserver i tapsavsetningene vil kunne påvirke finansinstitusjonenes resultater over mange år og således gjøre det vanskelig å analysere deres inntjeningsevne. »

       Våren 1995 tok Oslo Børs opp spørsmål om tapsavsetningene i Kreditkassens årsoppgjør for 1994. Fordi saken reiste prinsipielle spørsmål, utba departementet seg sakens dokumenter i brev 23. mars 1995 til Kredittilsynet og Oslo Børs.

       Det er i meldingen redegjort nærmere for saken.

       Etter Finansdepartementets syn er det flere prinsipielle sider ved saken. Ett spørsmål gjelder hva som er korrekt regnskapsføring av utlånstap i finansinstitusjoner. Departementet vil her nøye seg med å vise til omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 1992 s. 122 flg. og Stortingets behandling av denne (B.innst.S.nr.IV (1991-1992) s. 89 følg.), samt til det utredningsarbeid som Kredittilsynet har igangsatt. De regnskapsfaglige spørsmålene vil også bli aktualisert ved behandlingen av Regnskapslovutvalgets forslag til ny regnskapslov, jf. NOU 1995:30 .

       En annen viktig side gjelder rammene for børsens arbeid med regnskapsspørsmål. Etter departementets syn gir børsen et betydelig bidrag til utviklingen av god regnskapsskikk gjennom sitt systematiske tilsyn med de børsnoterte foretakenes regnskapsføring og med sine veiledende uttalelser i regnskapssirkulære. Departementet legger vekt på at denne viktige funksjonen ikke blir svekket.

       For finansinstitusjoner gjelder det spesielt at de er underlagt offentlig tilsyn gjennom Kredittilsynet. Dette gjelder både børsnoterte og ikke-børsnoterte finansinstitusjoner. Med hjemmel i tilsynsloven § 4 fastsetter Kredittilsynet forskrift om årsregnskap og andre regnskapsforskrifter for finansinstitusjoner. I disse forskriftene som i regnskapslovgivningen for øvrig gjelder « god regnskapsskikk » som alminnelig regnskapsnorm. God regnskapsskikk er en rettslig standard. Dette innebærer bl.a. at synspunkter og tolkninger fra kompetente instanser må tillegges vekt ved vurderingen av hva begrepet god regnskapsskikk skal anses å inneholde. Departementet mener at synspunkter fra både Kredittilsynet og Oslo Børs må tillegges vekt ved endring av innholdet i god regnskapsskikk ut fra disse institusjonenes faglige kompetanse.

       Oslo Børs har et særlig ansvar for å påse at informasjon som påvirker prising av verdipapirer er relevant og tilstrekkelig og tilflyter markedsdeltakerne på en ordnet måte.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse legger vekt på betydningen av et sterkt og aktivt tilsyn fra Oslo Børs. Dette er særlig viktig i lys av den omfattende liberalisering av verdipapirhandelsektoren som er vedtatt mot disse medlemmers stemmer, jf. Innst.O.nr.48 (1995-1996). Oslo Børs' arbeid med regelverket for verdipapirhandel må forbedres for å ivareta hensynet til bl.a. småkunder uten selvstendig og direkte markedskunnskap. Dette er særlig viktig fordi forbudet mot egenhandel nå er opphevet. Disse medlemmer vil særlig peke på behovet for å stille krav til meklerne i forbindelse med market maker rollen.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn henstille til regjeringen om å underkaste Oslo Børs' funksjon, praksis og regelverksarbeid selvstendig drøftelse i forbindelse med oppfølgingen av NOU 1996:2 .

       Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader.