1. Sammendrag

      Det tas i dokumentforslaget til orde for at Norge som EØS-medlem nedlegger veto mot tre såkalte matsminkedirektiver som er behandlet i EUs Ministerråd, men ennå ikke i EØS-komiteen.

       I begrunnelsen vises det bl.a. til at godkjennelse av direktivene for Norges vedkommende vil medføre tillatelse av en del stoffer som i dag er forbudt, tillatelse til å bruke noen tilsettingsstoffer i matvarer der de i dag er forbudt og tillatelse til å bruke en del tilsettingsstoffer i større mengder enn tilfellet er i dag. Det vises videre til at det aktuelle rammedirektivet er et « maksimumsdirektiv » som ikke tillater strengere regler i et medlemsland. Norsk godkjennelse av direktivene vil derfor bety at det tradisjonelt restriktive norske regelverk for tilsettingsstoffer i mat ikke vil kunne skjerpes uten at dette samtidig skjer i EU. Det vises videre til forhold som vil redusere faren for og omfanget av eventuelle mottiltak mot Norge som følge av et veto.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen varsle at Norge i EØS vil nedlegge veto mot rådsdirektivene 94/35/EC (søtstoffer i mat), 94/36/EC (fargestoffer i mat) og 95/2/EC (andre tilsettingsstoffer i mat enn fargestoffer og søtstoffer). »

2. Komiteens merknader

     Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at også de såkalte matsminkedirektivene vil bli lagt fram for Stortinget før de blir behandlet i EØS-komiteen (felleskomiteen mellom EU og EFTA-statene i EØS). I brev av 26. april 1996 fra handelsministeren til utenrikskomiteen blir det opplyst at Regjeringen vil fremlegge en stortingsproposisjon om de aktuelle rettsaktene før de kommer opp til vedtak i EØS-komiteen. Flertallet mener at det er mest naturlig å ta endelig stilling til innholdet i disse rettsaktene i denne sammenhengen. Stortinget vil da kunne legge til grunn vurderinger fra norske fagmyndigheter, samtidig som den aktuelle fagkomiteen i Stortinget blir involvert.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget har fastsatt sin behandlingsmåte av EØS-direktiver gjennom Stortingets forretningsorden. Av denne fremgår det at nye direktiver normalt skal behandles i Stortingets konsultasjonsorgan før Regjeringen presenterer Norges standpunkt i EØS-komiteen. Det finnes imidlertid ingen regler som forhindrer muligheten for å bringe saker inn for plenumsbehandling. Dette skjedde f.eks. ved behandling av den såkalte EØSII-pakken i 1994, da den utvida utenrikskomité oversendte saken til Stortinget i plenum. Ved å behandle direktiver for Stortinget i plenum kan en mer grundig behandlingsmåte benyttes, med oversendelse av saken til fagkomité, med mulighet for å innhente vurderinger fra norske fagmyndigheter og med muligheter for høringer. Det vises til brev fra statsråd Knutsen til komiteen av 26. april 1996.

       Disse medlemmer understreker at det i visse tilfeller vil være hensiktsmessig eller nødvendig å behandle saker i Stortingets plenum, på grunn av sakens prinsipielle eller særlige betydning. Matsminkedirektivene er et slikt eksempel. I denne saken kan dessuten Norges behandling av direktivene påvirke EU-institusjonene og EU-landenes holdning. Hvis Norge gjør sitt syn på et EU-direktiv kjent på et tidlig tidspunkt, kan Norge påvirke EU-lands holdning til gjennomføringen av direktivene.

       Disse medlemmer viser til at den svenske regjeringen, med henvisning til Roma-traktatens artikkel 100 A punkt 4, har bedt om unntak fra deler av matsminkedirektivene. Dette ble gjort i et brev fra den svenske regjeringen til EU datert 11. november 1995. Dersom Norge allerede nå signaliserer en kritisk holdning og at en vil legge ned veto mot matsminkedirektivene vil dette styrke Sveriges mulighet til å få sine unntak. Nordiske land har med dette muligheten til å påvirke EU i en positiv retning.

       Disse medlemmer viser til at EU ønsker en tilnærming mellom medlemslandenes bestemmelser for tilsetningsstoffer i næringsmidler. Som medlem av EØS blir også Norge bundet av de samme direktivene. Men til forskjell fra medlemslandene i EU, har Norge en mulighet til å legge ned veto mot de direktivene vi mener er helseskadelige.

       Disse medlemmer viser til at det i hovedsak er tre grunner til å gå mot matsminkedirektivene. For det første vil en del stoffer som i dag er forbudt i Norge, måtte tillates brukt i næringsmidler. For det andre vil en del stoffer bli tillatt i matvarer der de i dag er forbudt å bruke. Og for det tredje vil en del tilsetningsstoffer bli tillatt i større mengder enn tilfellet er i Norge i dag. Matsminkedirektivene forverrer ikke bare forholdene i Norge. Motstanden mot matsminkedirektivene er stor i flere EU-land. I sitt brev til EU av 11. november 1995, skriver den svenske regjeringen blant annet følgende om matsminkedirektivene:

       Det er også meget viktig å legge merke til at den svenske regjering begrunner sin motstand mot deler av matsminkedirektivene i nordiske forhold. I brevet står det følgende:

       Disse medlemmer viser til at « føre-var-prinsippet » sammen med « retten til å viteprinsippet » er de viktigste momenter i en god og offensiv miljøpolitikk. Matsminkedirektivene aktualiserer begge disse prinsipper. Flere av de stoffene Norge må akseptere ved å gjøre matsminkedirektivene til norsk regelverk vil være helsefarlige. Videre er det knyttet stor usikkerhet til en del av de andre stoffene. Ved å vedta matsminkedirektivene må Norge akseptere stoffer en i dag ikke har stor nok kunnskap om. Med dette brytes føre-var-prinsippet.

       Disse medlemmer viser til at Norge tradisjonelt har hatt en politikk hvor en ønsker å begrense bruken av tilsetningsstoffer i næringsmidler. Sammenlignet med norske bestemmelser innebærer de såkalte matsminkedirektivene en godkjennelse av langt flere tilsetningsstoffer i næringsmidler enn det som i dag er tillatt. De norske bestemmelsene hvor en forsøker å begrense bruken av tilsetningsstoffer er grunnet på vitenskapelige undersøkelser og er samtidig et uttrykk for norske lovgiveres restriktive syn på hvilke risikonivåer som kan aksepteres når det gjelder tilsetningsstoffer. Denne politikken bør videreføres.

       På denne bakgrunn støtter disse medlemmer dokumentforslaget.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

       Stortinget ber Regjeringen varsle at Norge i EØS vil nedlegge veto mot rådsdirektivene 94/35EC (søtstoffer i mat), 94/36/EC (fargestoffer i mat) og 95/2EC (andre tilsetningsstoffer i mat enn fargestoffer og søtstoffer).

4. Komiteens tilråding

     Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:69 (1995-1996) - Forslag fra stortingsrepresentant Paul Chaffey om å be Regjeringen vurdere norsk veto i EØS mot « matsminkedirektivene » - avvises.

Vedlegg 1

Brev fra lederen i utenrikskomiteen til handelsminister Grete Knudsen, datert 24. april 1996:

Forslag fra stortingsrepresentanten Paul Chaffey om å be Regjeringen varsle norsk veto i EØS mot « matsminkedirektivene ».

       I tilknytning til utenrikskomiteens behandling av ovennevnte sak vil en be om å få opplyst innen 29. april d.å. hvordan Regjeringen vil legge saken fram for Stortinget.

Vedlegg 2

Brev fra handelsministeren til lederen i utenrikskomiteen, datert 26. april 1996:

Forslag fra stortingsrepresentanten Paul Chaffey om å be Regjeringen varsle norsk veto i EØS mot « matsminkedirektivene ».

       Jeg viser til brev av 24. ds. fra Stortingets utenrikskomité. Som jeg varslet i mitt svar til representanten Folkvord i interpellasjonsdebatten 31. oktober i fjor, vil innlemmelsen av direktivene, dersom det skulle bli aktuelt, bli forelagt Stortinget for samtykke. Jeg kan opplyse at Regjeringen vil fremlegge en stortingsproposisjon om dette før de aktuelle rettsaktene kommer opp til vedtak i EØS-komiteen.