Til Stortinget.

       Stortinget vedtok 1. februar 1994 å nedsette en kommisjon for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere, jf. Innst.S.nr.60 (1993-1994). Kommisjonen fikk som mandat å granske alle forhold i forbindelse med påstander om at politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets sikkerhetstjeneste og Forsvarets etterretningstjeneste, eller personer knyttet til disse tjenester, har vært engasjert i ulovlig eller irregulær overvåking av norske borgere. Granskingsperioden ble fastsatt til tiden fra 1945 til kommisjonen avgir sin rapport. Som medlemmer av kommisjonen ble oppnevnt: Høyesterettsdommer Ketil Lund, leder, advokat Regine Ramm Bjerke, professor Berge Furre, generalmajor Torkel Hovland og likestillingsombud (nå lagdommer) Ingse Stabel. Ved lov av 25. mars 1994 nr. 6 ble det gitt spesielle regler om rett for kommisjonen til å innhente bevismateriale.

       Kommisjonen avga sin rapport til Presidentskapet den 28. mars 1996. Rapporten er gradert « Hemmelig ». Fra kommisjonens side ble det ved avgivelsen vist til at dette har vært nødvendig av formelle grunner, idet en vesentlig del av kommisjonens grunnlagsmateriale er gradert opp til Hemmelig. Kommisjonen hadde ikke sett det mulig å oppfylle sitt mandat uten å gjengi opplysninger som fremkom i dette grunnlagsmaterialet, og det dreide seg her om dokumenter som kommisjonen ikke har adgang til å avgradere. Etter kommisjonens vurdering inneholder imidlertid ikke rapporten opplysninger som det er påkrevet å holde hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet idag. Kommisjonen tilrådet derfor at hele rapporten ble offentliggjort.

       Samme dag gjorde Stortinget følgende vedtak, etter forslag av presidenten: « Stortinget ber Presidentskapet forberede og fremme innstilling vedrørende avgradering av Lund-kommisjonens rapport ». (Stortingstidende for 1995-1996 s. 3054-3055).

       Presidentskapet legger til grunn at Stortinget har anledning til å fatte beslutning om avgradering av rapporten. En slik avgraderingsbeslutning har selvfølgelig ingen virkning i forhold til de grunnlagsdokumenter - utstedt og gradert av andre - som det refereres til i rapporten.

       Presidentskapet har i forbindelse med sin gjennomgang av rapporten og vurdering av avgraderingsspørsmålet funnet det ønskelig å forelegge for Regjeringen enkelte avgrensede problemstillinger i rapportens kapittel 13. Dette gjaldt punkter som omhandler henholdsvis kontrollutvalget for etterretningstjenesten, herunder revisjon og parlamentarisk kontroll, etterretningssamarbeidet i NATO og nasjonale samarbeidslinjer, samt forhold vedrørende henholdsvis samarbeidet med britisk etterretnings- og sikkerhetstjeneste og amerikansk etterretningsvirksomhet i Norge. I brev av 26. april 1996 fra Forsvarsministeren meddeles det at den del av rapporten som er forelagt Regjeringen til uttalelse, etter Regjeringens syn, og selv om det ikke kan ses bort fra uheldige virkninger, må kunne avgraderes.

       Presidentskapet vil vise til at rapporten gir en svært omfattende og tildels detaljert beskrivelse av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestens organisasjon, oppgaver og metoder, såvel som av tjenestenes samarbeid med tilsvarende utenlandske tjenester og myndigheter. Presidentskapet er derfor av den oppfatning at en offentliggjøring av rapporten vanskelig kan bli uten enhver skadevirkning, hverken i forhold til ønskelig beskyttelse av egne hemmelige tjenester eller i forhold til nødvendig videreføring av viktig samarbeid med utenlandske tjenester. Presidentskapet kan heller ikke se bort fra at rapporten på enkelte punkter kan oppfattes som belastende for navngitte personer, selv om det for en stor del er gjennomført anonymisering av personer som omtales, eller har uttalt seg til kommisjonen. Presidentskapet er likevel etter en samlet vurdering av de ulike hensyn av den oppfatning at de mulige skadevirkninger det her er snakk om, langt vil oppveies av fordelene ved nå å få en tiltrengt gjennomdrøfting og avklaring av de forhold som ligger til grunn for opprettelsen av kommisjonen. Presidentskapet legger til grunn at fremleggelse og offentliggjøring av rapporten vil bidra til dette. Presidentskapet er også av den oppfatning at et fortsatt hemmlighold av rapporten fort vil kunne virke mer skadelig for de interesser man her ønsker å beskytte enn en full offentliggjøring.