Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av Innst.S.nr.177 (1994-1995) ba om en ny vurdering av privatistordningen med utgangspunkt i de problemstillingene som ble reist i innstillingen. St.meld. nr. 26 (1995-1996) er en oppfølgning av Stortingets vedtak.

       Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av Innst.S.nr.177 (1994-1995) sluttet seg til departementets forslag til « Prinsipper for en fremtidig privatistordning ». Komiteen legger vekt på følgende (i tråd med de refererte prinsippene):

-	Voksne skal kunne dokumentere sine kunnskaper og kunne oppnå et fullstendig vitnemål.

-	Det skal være en reell mulighet til å forbedre allerede oppnådde karakterer på et vitnemål.

-	Privatistordningen skal organiseres på en slik måte at den ikke har en negativ innvirkning på innsatsen i førstegangsutdannelsen på videregående nivå.

-	Det bør oppmuntres til å utvide kunnskapsområdet med nye fag eller fordypning.

       Komiteen viser til at det var en stor økning i antall privatister i perioden 1989 til 1993. Komiteen mener at det kan være flere grunner til den sterke økningen i antall privatister, men at en hovedforklaring er at det i den perioden var en sterk økning i antall søkere til høyere utdanning og at mange derfor måtte bruke tid på å forbedre sine karakterer for å komme videre. Komiteen konstaterer at det i perioden 1993 til 1995 har vært en markert nedgang i antall privatister, og at tall fra Oslo og Bergen tyder på at nedgangen i antall privatister vil fortsette i 1996. Komiteen viser til at det nå er mindre press for å komme inn ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Komiteen antar derfor at den sterke økningen i antall privatister i perioden frem til 1993 var en ekstraordinær situasjon.

       Komiteen vil i det videre kommentere meldingens konklusjoner.

2.1 Hvor mange ganger det skal være anledning til å gå opp til deleksamen

       Komiteen viser til Innst.S.nr.177 (1994-1995) og departementets begrunnelse for ikke å foreslå begrensninger i antall ganger en privatist kan gå opp til eksamen i samme fag, og slutter seg til konklusjonen.

2.2 Forbedringer på lavere nivå.
Anledning til å stryke karakterer på lavere nivå

       Komiteen viser til departementets begrunnelse og konklusjon og slutter seg til denne.

2.3 Anledning til å stryke standpunktkarakterer

       Komiteen viser til at meldingen drøfter ulike modeller, og at det i meldingen trekkes frem forhold som taler for og forhold som taler imot de ulike løsningene. Komiteen er enig i at det er momenter som trekker i begge retninger.

       Komiteen er opptatt av at det skal være en reell mulighet til å kunne dokumentere reelle forbedringer. På den annen side er det viktig at privatistordningen ikke reduserer elevenes innsats under førstegangsutdannelsen. Vissheten om at en standpunktkarakter kan strykes etter en deleksamen som privatist, kan føre til at enkelte ikke yter sitt maksimale under førstegangsutdannelsen. Komiteen vil imidlertid understreke at en privatist bruker mer tid og i tillegg helt eller delvis må betale det utdannelsen koster. For den enkelte elev bør derfor motivasjonen ligge i å avslutte den videregående utdannelsen på normert tid, fremfor å bruke ekstra tid og penger på privatisteksamener.

       Komiteen viser til at 60 % av studieplassene ved de medisinske fakultetene er avsatt til søkere med førstegangsvitnemål. Komiteen ser positivt på denne løsningen og mener at egne kvoter for søkere med førstegangsvitnemål kan være aktuelt for flere lukkede studier. Komiteen viser til at en slik ordning trekkes frem som en mulig modell i meldingen. Komiteen vil derfor be departementet se nærmere på denne modellen i forbindelse med arbeidet med nye forskrifter om opptak til høyere utdanning. Komiteen vil på denne bakgrunn be om å bli holdt orientert om arbeidet med opptakskriteriene til høyere utdanning.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, går inn for meldingens alternativ tre som åpner for at en standpunktkarakter kan strykes dersom eksamenskarakteren oppnådd som privatist er bedre enn gjennomsnittet av gammel standpunktkarakter og gammel eksamenskarakter, eller bedre enn gammel standpunktkarakter. Flertallet mener at dette alternativet har færrest ulemper samtidig som det gir en reell mulighet til å dokumentere en reell kompetanseheving.

       På denne bakgrunn vil flertallet fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at en standpunktkarakter kan strykes dersom den eksamenskarakteren en oppnår som privatist, er bedre enn gjennomsnittet av gammel standpunktkarakter og gammel eksamenskarakter, eller bedre enn gammel standpunktkarakter. »

       Et flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at departementet konkluderer med at alle standpunktkarakterer som elevene har oppnådd i skolen, skal bli stående på vitnemålet. Dette flertallet mener at det er flere momenter som taler imot denne løsningen. Dette flertallet mener at en slik løsning vil ramme elever som av en eller annen grunn ikke lykkes ved første forsøk i et eller flere fag. Det vises bl.a til at hele 45 % av tospråklige gutter i Oslo ifølge Utredningsinstituttet stryker i minst ett fag på videregående skole. Dette flertallet frykter også at den løsning departementet anbefaler, vil ramme voksne som flere år etter avsluttet videregående utdannelse ønsker å komme videre. En voksen som f.eks avsluttet videregående skole for 10-15 år siden med dårlige standpunktkarakterer, vil med departementets forslag måtte trekke disse med seg selv om vedkommende kan dokumentere et høyere ferdighetsnivå. Dette flertallet frykter også at forslaget kan føre til utilsiktede taktiske tilpasninger som f.eks at elever som står i fare for å få dårlige standpunktkarakterer, fristes til å « droppe ut » for deretter å fullføre som privatister. På denne bakgrunn vil dette flertallet gå imot departementets forslag om at det ikke skal være mulig å stryke standpunktkarakterer.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Innst.S.nr.15 (1995-1996), der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ber om at følgende momenter tillegges vekt ved utarbeidelse av en stortingsmelding om evaluering:

« -	Vurderingen må bli mer opptatt av prosess enn resultat.

-	Det må legges større vekt på veiledning og mindre vekt på rangering.

-	Elevene må trekkes med i vurderingen.

-	Det må bli bedre samsvar mellom undervisningsprinsipper og vurderingsprinsipper.

-	Det må gis større rom for vurdering av eleven ut fra egne muligheter.

-	Både den formelle og uformelle vurdering må bli bedre systematisert.

-	Foreldre/foresatte gis informasjon om elevene.

-	Lærere må få bedre opplæring i objektiv vurdering.

-	Det bør vurderes alternative former for karakterfastsetting.

-	Prøveformer må bli mer varierte. Åpne bokeksamener kan være et eksempel. »

       Disse medlemmer mener at evaluering i større grad må bli en støttestruktur og en del av en utviklingsprosess gjennom hele skoletiden og ikke en ren kontrollfunksjon ved eksamen. Det må innebære at karakterer bygger på et bredere grunnlag og at prøveformen ses i forhold til og er i samsvar med den daglige opplæringen. Sammen med økt uformell evaluering og økt brukt av prosjektarbeid, gruppearbeid og Åpen Bok-eksamen, mener disse medlemmer at standpunktkarakteren blir en viktigere del av den totale evalueringen. Skolen må stimulere elevene til å ta arbeidet i alle fag alvorlig. Det er etter disse medlemmers mening et dårlig signal i forhold til dette at konsentrert eksamenslesning og en avgrenset prøve senere kan kompensere for svak innsats i skolen i ett eller flere år. En standpunktkarakter er uttrykk for elevens arbeid med et fag over lang tid, i ulike situasjoner med ulike evalueringsformer, i hele spekteret av de mål læreplanen fastsetter. Standpunktkarakteren dekker derfor langt mer enn det en eksamen kan måle på kort tid. En standpunktkarakter og en eksamenskarakter i samme fag er i realiteten to ulike karakterer, som ikke bør sammenliknes eller sidestilles. Det er derfor urimelig å erstatte en oppnådd standpunktkarakter med en eksamenskarakter som privatist i samme fag. Disse medlemmer slutter seg derfor til departementets konklusjoner.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at alle standpunktkarakterer som elevene har oppnådd i skole, skal bli stående på vitnemålet. Disse karakterene skal ikke kunne strykes eller erstattes. En eksamenskarakter vedkommende har oppnådd som privatist, kan erstatte en annen eksamenskarakter i samme fag. Dersom vitnemålet ikke har en eksamenskarakter i faget, skal karakteren fra privatisteksamen føres på vitnemålet ved siden av standpunktkarakteren. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er ikke enig i at sitatet fra Innst.S.nr.15 (1995-1996) gis en slik anvendelse som Arbeiderpartiet gjør i sin merknad. Sitatet er hentet fra saken som omhandlet retningslinjer og prinsipper for grunnskolen, og gjelder selvsagt fortsatt for dette skoletrinnet. Svært mye vil også ha relevans for videregående skole. Et karaktersystem bygd på disse prinsipper vil gi oss en vurdering i skolen som er langt bedre tilpasset skolens målsetting. Men å benytte dette sitatet for å underbygge argumentasjon mot å endre standpunktkarakter i videregående skole er misbruk av dette sitatet. Der finnes ikke dekning i sitatet for å hevde et standpunkt om at standpunktkarakterer skal vare « evig ». Dette har for øvrig heller ikke vært disse medlemmers holdning. Disse medlemmer mener at muligheten til å få endret standpunktkarakterer også må gjelde for grunnskolen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen viser til sine tidligere forslag om å erstatte dagens standpunktkarakterer med eksamener i samtlige fag hvert enkelt år. Dette ville imidlertid bety at dagens eksamensordning måtte legges drastisk om slik at eksamen innebar en langt bredere form for kunnskapstesting enn det som skjer i dag.

       Innenfor dagens system hvor eksamen kun gir mulighet til å teste en liten del av elevens kunnskap om det samlede pensum, er dette medlem langt på vei enig i at en vurdering som omfatter elevens arbeid og resultater i et fag gjennom ett eller flere år gir et bedre bilde av elevens faktiske kunnskap enn hva en enkelt eksamenskarakter gjør. Derfor er det gode argumenter for at standpunktkarakterer som er oppnådd ikke uten videre skal kunne slettes ved avleggelse av privatisteksamen.

       Dette medlem er uenig i flertallets begrunnelse for å gå mot departementets forslag. Dette medlem vil peke på at alle de elever som har gått gjennom et 3-årig videregående løp har fått den sammen muligheten. At disse elevene så har utnyttet denne muligheten forskjellig - slik at noen går ut med gode karakterer mens andre har gjort en slett innsats - gjenspeiler i de aller fleste tilfeller resultatene av de enkelte elevenes individuelle valg. Dette medlem erkjenner at enkelte elever kan ha vært i en særskilt situasjon - for eksempel fremmedspråklige som har gått gjennom videregående skole før vedkommende hadde tilfredsstillende kunnskaper i norsk - men mener det er galt å legge opp en ordning basert på et lite fåtalls spesielle problemer. Dersom dette skal tillegges vekt vil det etter dette medlems syn være mer naturlig å innføre en adgang til å fravike regelverket etter særskilt vurdering.

       Når det gjelder tilfeller hvor voksne 10-15 år etter avsluttet videregående skole ønsker å forbedre et dårlig resultat for å kunne ta en høyere utdanning, vil dette medlem påpeke at en anledning til å slette standpunktkarakterene ved å gå opp til ny eksamen vil kunne føre til at disse fortrenger andre som har et brukbart vitnemål fra før. Et viktig spørsmål er om dette er riktig.

       Dette medlem vil i denne forbindelse også understreke at kunnskapsnivået - for eksempel i norsk skriftlig - for veldig mange vil være bedre som 28-åring enn som 18-åring, uavhengig av om man har papirer på dette eller ikke. Spørsmålet er om en forbedring av karakternivået som foretas i godt voksen alder overhodet kan sammenlignes med resultatene elever rett fra den videregående skolen har oppnådd. Fordelen ved standpunktkarakterene er at de er satt på noenlunde samme tidspunkt i livet.

       Dette medlem vil vise til sin prinsipielle holdning om at det bør være et faglig minstekrav for å komme inn på høyere utdanning. Dette medlem støtter ordningen med at en viss andel av studieplassene ved de medisinske fakultetene er avsatt til søkere med førstegangsvitnemål. Dette medlem mener denne ordningen bør gjennomføres på en rekke andre studier.

       I forbindelse med dagens standpunktkarakter vil dette medlem imidlertid også peke på følgende problemer ved å støtte departementets forslag:

       For det første kan resultatet ved skriftlig eksamen påklages og ny vurdering kan gis, dersom man mener seg urettmessig behandlet. En fastsettelse av standpunktkarakter er basert på en subjektiv vurdering fra faglærers side. Dette kan selvsagt avhjelpes ved å gi lærere en bedre opplæring i objektiv vurdering. Videre er det selvsagt slikt at elever kan be om at andre lærere enn faglærer vurderer tentamensoppgaver, stiloppgaver eller skriftlige prøver i enkelttilfeller hvor man mener seg urettmessig behandlet, men dette er på ingen måte vanlig og vil lett kunne lede til et dårlig forhold mellom elev og faglærer. Dette medlem mener det i forbindelse med meldingen om evaluering bør drøftes muligheter for hvordan man kan sikre at også standpunktkarakterer og/eller deler av grunnlaget for disse kan gis mulighet for vurdering fra en uavhengig sensur.

       For det andre - og som dette medlems hovedankepunkt mot forslaget om at standpunktkarakteren ikke skal kunne slettes - er dette medlem dypt uenig i de retningslinjer for fastsettelse av standpunktkarakter som forutsetter at det ikke kun skal legges vekt på elevens faglige kunnskaper, men at utgangspunkt skal være å si noe om eleven som helhet. Dette medlem mener det politiske flertalls intensjon om at evalueringen skal legge større vekt på elevens egne muligheter og på prosess fremfor resultat er med på å uthule standpunktkarakterens funksjon som mål på faglig nivå. Ved en slik type karaktersetting vil dette medlem hevde at karakteren som målestokk i forhold til for eksempel opptak til høyere studier vil fungere dårligere. Argumentet om at den ikke bør kunne slettes ved avleggelse av ny eksamen vil heller ikke ha samme tyngde for dette medlem når disse intensjonene skal legges til grunn. Dette medlem er på ingen måte uenig i at deler av dagens evaluerings- og eksamenssystem bør gjennomgås og at endringer bør foretas. Så lenge de to ovennevnte prinsipper skal være førende for fastsettelse av standpunktkarakteren er det imidlertid umulig for dette medlem å styrke dennes stilling.

2.4 Anledning til å erstatte fag på vitnemålet med nye fag

       Komiteen viser til departementets begrunnelse og konklusjon og vil presisere at anledningen til å erstatte fag med nye fag må gjelde alle fag der det eksisterer en valgfrihet slik ordningen er i dag.

2.5 Prøveform i såkalt muntlige fag

       Komiteen konstaterer at departementet foreslår at det skal innføres en kort skriftlig prøve til erstatning for en muntlig eksamen i såkalt muntlige fag, og at dette skal gjelde både elever og privatister. Komiteen viser til at departementet har fått utarbeidet en rapport om skriftlig-muntlig eksamen for privatister våren 1994 og våren 1995, og at denne følger som vedlegg til meldingen. Komiteen viser til at det var mangelen på sensorer som var begrunnelsen for at eksamensformen for privatister ble endret i 1994 og i 1995. Komiteen mener at rapporten dokumenterer at skriftlig-muntlig eksamen i muntlige fag lar seg forsvare ved sensormangel. Komiteen vil derfor gå inn for at en slik eksamensform skal kunne benyttes ved sensormangel når det er nødvendig for at privatistene skal kunne avlegge eksamen.

       Komiteen savner imidlertid en faglig og pedagogisk begrunnelse for å innføre en skriftlig eksamensform i muntlige fag som en permanent ordning. Komiteen viser bl.a. til at flere høringsinstanser anfører pedagogiske argumenter for å opprettholde en muntlig eksamen. Det vises i den forbindelse til mulige konsekvenser for undervisningen ved endret eksamensform og egenverdien i å trene opp muntlige ferdigheter. På denne bakgrunn vil komiteen gå imot departementets konklusjon og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at en muntlig eksamensform som hovedregel skal opprettholdes i såkalt muntlige fag. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener eksamen slik den skjer i muntlige fag i dag, ikke gir et godt bilde av elevens kunnskapsnivå i faget. I så måte er eksamenen for kort og vil i stor grad avhenge av om eleven er « heldig » med de områdene vedkommende blir eksaminert i. Dette gjelder uavhengig av om eleven er privatist eller elev. Dette medlem mener eksamensformen i muntlige fag bør gjennomgås. Det er viktig å beholde en stor del av eksamen i muntlig form, ikke minst fordi muntlige ferdigheter i dagens samfunn er avgjørende. Dette medlem mener imidlertid det bør vurderes å innføre en kort skriftlig test - for eksempel « multiple-choice » oppgaver - som kan teste rene fagkunnskaper, men som samtidig er ressursmessig enkelt å gjennomføre.

2.6 Eksaminator ved muntlig eksamen for privatister

       Komiteen viser til at en enstemmig komité i Innst.S.nr.177 (1994-1995) ba om at dagens praksis med at eventuell faglærer skal kunne være eksaminator, videreføres. Det ble videre understreket at muntlig eksamen må kvalitetssikres. I den forbindelse ble det pekt på den eksterne sensors rolle. Komiteen viser til at departementet har lagt dette til grunn i meldingen og har foretatt nødvendige presiseringer. Komiteen slutter seg til departementets begrunnelse og konklusjon.