1. Innledning

    Til Stortinget.

       I Dok.nr.5 (1995-1996) fremlegger Ombudsmannsnemnda for Forsvaret sin innberetning om virksomheten i 1995. Etter vedtak i Stortinget høsten 1993 består Ombudsmannnemnda i perioden 1. januar 1994 til 31. desember 1997 av følgende personer:

       Ombudsmannsnemnda avholdt i 1995 6 møter og foretok dessuten befaringer til følgende militære tjenestesteder:

       Nemndas omtale av de enkelte befaringer er referert på sidene 28-33 i Dok.nr.5. Protokoll fra nemndas møter og befaringer følger dessuten innberetningen som utrykt vedlegg.

       Nemnda var i 1995 som tidligere representert på Landskonferansen for tillitsvalgte i Forsvaret. Ombudsmannen og underdirektøren har som vanlig gitt orientering om ombudsmannsordningen ved en rekke av Forsvarets skoler og ved mange av de kurs for tillitsvalgte som ble avholdt ved forskjellige avdelinger.

       Orientering om ombudsmannsordningen for befal ble i 1995 gitt av Ombudsmannen ved forelesning ved Krigsskolen, Gimlemoen og ved orientering på møter med personellorganisasjonenes representanter under befaringene.

2. Generelle spørsmål

Klagesaker

       Som det vil fremgå av innberetningens omtale av de individuelle klagesaker behandlet Ombudsmannen i 1995 i alt 119 klagesaker, hvorav 102 ble mottatt i løpet av året. Antallet er det høyeste siden 1990, men ansees likevel å representere et stabilt nivå. Et stort antall tvistesaker ble dessuten løst ved uformell kontakt med partene uten ordinær saksregistrering. Avgjørelsen ble endret i favør av klageren i 38 % av klagetilfellene, en andel som ligger noe over tidligere år. Klagene i gruppen « sosiale saker », som omfatter botillegg og andre sosiale stønader, ligger fortsatt svært lavt i forhold til tidligere. Det er Ombudsmannens erfaring at så vel de avdelingsvise velferdskontorer som Forsvarets overkommando/Velferdstjenesten utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer, noe det reduserte antall klagesaker i denne kategori også er en indikasjon på.

       Også i 1995 utgjorde klagene vedrørende fritak for militærtjeneste og utsettelse med førstegangstjeneste eller repetisjonsøvinger en hovedgruppe blant soldatklagene. Det er i 1995 dessuten registrert en klar øking i antall klager vedrørende førtidsdimittering, overføring til annet tjenestested og klager vedrørende endret dimisjonsdato.

Utenlandsreiser for Ombudsmannsnemnda

       Som en følge av at det norske forsvar i stadig større grad er engasjert i fredsvarende operasjoner utenlands, har et flertall i Ombudsmannsnemnda sett det som ønskelig at nemnda i begrenset utstrekning (f.eks. en gang i løpet av en 4-års periode) også inkluderer norske styrker/personell i utlandet i sine befaringer. Flertallet ønsker å gjennomføre en slik befaring i løpet av 2. halvår 1996.

       Et mindretall i nemnda ser det ikke hensiktsmessig med slike befaringer idet en anser at nemndas behov for denne type informasjon er tilstrekkelig ivaretatt ved den type informasjon og oppdatering vedrørende rettigheter og tjenesteforhold som gis av ansvarlige norske militære myndigheter. Mindretallet antar således at det ikke foreligger noe behov for generelle nemndsbefaringer ved utestasjoner med mindre en aktuell sak eller hendelse skulle medføre behov for observasjon av lokale og stedegne forhold.

       Spørsmålet om nemndas eventuelle utenlandsreiser forelegges Stortinget for avgjørelse.

Disiplinærsituasjonen

       Basert på en melding fra Generaladvokaten viser nemnda til at disiplinærforholdene i Forsvaret fortsatt synes å være i en positiv utvikling med en nedgang på 10,5 % ved utgangen av 3. kvartal 1995 i forhold til 1994.

Forsvarets anvendelse av vernepliktsmassen

       Nemnda har under sine befaringer registrert kritikk for at avdelingene tildeles for få mannskaper som særlig har resultert i mangel på mannskaper til avdelingens drift-sjåfører, kjøkkenpersonell, vedlikehold etc.

       I den anledning har nemnda innhentet opplysninger fra personellsjefen i Forsvarets overkommando som viser fordelingen av innkallingsstyrken, frafall m.v. som refereres i innberetningen.

       Med henvisning til den kritikk som er reist ble det opplyst at Hærstaben nå vil tillate at Hærens avdelinger anvender inntil 10 % av mannskapsstyrken til hjelpefunksjoner mot tidligere 5 %, og nemnda forutsetter at denne endring vil løse situasjonen.

Repetisjonsøvelser - hensynet til landbruket

       Med bakgrunn i at en vernepliktig offiser/kornprodusent ikke hadde fått innvilget utsettelse med en repetisjonsøvelse ønsket Norges Bondelag en klargjøring av bøndenes muligheter for utsettelse når viktige landbruksinteresser forelå.

       Vernepliktsverket fremkom med en omfattende redegjørelse som bekreftet at utsettelsesmulighetene for denne yrkeskategori, som for andre næringsdrivende, var gjenstand for konkret bedømmelse i det enkelte tilfelle.

       Til tross for at kornprodusentene har en særlig arbeidskrevende periode i månedene august-september, et tidsrom som ofte sammenfaller med de årlige repetisjonsøvelser om høsten - er ingen yrkesgruppe fritatt for verneplikt til bestemte årstider.

       Nemnda refererer Vernepliktsverkets orientering om saksgang og behandlingsmåte ved innkalling til repetisjonsøvelse og hvor det spesielt pekes på de ordninger som gjelder for menige med næringsbidrag og særskilt økonomisk hjelp og for befal med avløserordningen.

       Nemnda har ikke hatt noe å bemerke til den orientering som er gitt av Vernepliktsverket.

Billighetserstatning for menige mannskaper

       Nemnda viser til at det ved kgl. res. av 23. juni 1995 ble bestemt at den enkelte vernepliktige kan tilstås billighetserstatning ved tap eller skade på private eiendeler med opptil kr 20.000, hvilket innebærer en økning fra kr 5.000 og nå på lik linje med det som gjelder for befal.

       Dette samsvarer med nemndas høringsuttalelse allerede i 1992 hvor det ble anført at likt tap bør erstattes likt.

Dagpenger under arbeidsløshet for nydimitterte soldater

       Nemnda har avgitt uttalelse til forslaget om å begrense ordningen med normert minste dagpengegrunnlag på 3G for nydimitterte, arbeidsløse soldater fra 80 til 8 uker og har enstemmig gått inn for at dagens ordning med rett til dagpenger under arbeidsløshet i inntil 80 uker bør beholdes uendret. Nemndas flertall vil likevel ikke finne det urimelig om ordningen endres på en slik måte at mannskaper som gjennomfører førstegangstjeneste kortere enn 12 måneder får en tilsvarende avkortet rett til dagpenger under arbeidsløshet.

Voksenopplæringen

       Pga. fortsatt høy ledighet blant dimitterte soldater har Voksenopplæringen også i 1995 prioritert tiltak for å gjøre mannskapene mer konkurransedyktige på arbeids- og utdanningsmarkedet. De viktigste virkemidler har vært yrkesrettet kompetansegivende opplæring tilpasset arbeidsmarkedets behov.

       I 1995 var gjennomsnittlig 3.340 nydimitterte soldater registrert som ledige mot gjennomsnittlig 4.055 i 1994, dvs. en nedgang på 17,6 %.

       I tillegg til opplæring gis den enkelte informasjon og veiledning om yrke og videreutdanning med det mål at alle vernepliktige ved dimisjon skal ha lagt en plan for videre utdanning og/eller yrkeskarriere.

       Voksenopplæringen har i 1995 brukt relativt store ressurser på å følge opp Forsvarsministerens 10-punkts handlingsplan mot soldatledighet bl.a. med tiltak etter førstegangstjenesten for de soldater som havner i ledighetskøen.

       Voksenopplæringsprosjektet blir nå videreført med etablering av ny mål- og tiltaksstruktur samt med å få etablert formelle tilknytnings- og samarbeidslinjer til det sivile skoleverket og arbeidsmarkedsetaten.

       Med sikte på en best mulig innretting av studietilbudene i forhold til personellets interesser og behov anbefaler nemnda at det foretas en vurdering av mulighetene for bedre kartlegging av voksenopplæringsønskene allerede under sesjonering av mannskapene.

Velferdstjenesten

       Etter anmodning fra Forsvarsdepartementet har nemnda avgitt uttalelse vedrørende innstillingen fra utvalget for vurdering av velferd i Forsvaret (Bjørnstad-utvalget), jf. NOU 1994:18 . Uttalelsen er referert i innberetningen.

Lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner

       Nemnda har vært høringsinstans i forbindelse med Forsvarsdepartementets forslag til egen lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner. Nemndas uttalelse er referert i innberetningen.

Lov om Kystvakten

       Nemnda har vært høringsinstans i forbindelse med utkast til ny lov om Kystvakten. Uttalelsen som kun berører arbeidsgruppens forslag til spørsmål av direkte betydning for Kystvaktens personell, er referert i innberetningen.

Tillitsmannsordningen

       Nemnda anfører at det har funnet sted en økning i antall møter og i antallet av tillitsmannsutvalg som har avviklet møter i forhold til 1994 og at økningen har vært særlig markert innen Sjøforsvaret.

Tobakk og rusmidler

       Av gjennomførte periodiske spørreundersøkelser framgår at det har vært en økning i bruk av tobakk i 1995, fra 35,6 % til 38,4 %.

       10,4 % av mannskapene opplyser at de aldri har brukt alkohol mot 8,7 % i 1994. Hyppigheten av beruselse har derimot gått opp. 22,6 % oppgir å ha vært beruset mer enn 5 ganger i løpet av de siste 30 dager mot 19,3 % i 1994.

       13,2 % oppgir å ha brukt narkotika før frammøte til tjeneste mot 10 % i 1994. Antallet anmeldte narkosaker i Forsvaret har likeledes økt fra 299 i 1994 til 408 i 1995.

       Nemnda uttaler at forholdene bør ha myndighetenes oppmerksomhet i tiden framover.

Nemndas befaringer

       Ved sine befaringer ønsker nemnda å holde seg mest mulig informert om utviklingen innen vårt forsvar og ved sine befaringsrapporter yte bidrag til en utvikling som sikrer de ulike personellgrupper mest mulig likeverdige forhold på tvers av våpengrener og geografisk beliggenhet. Nemnda refererer et par forhold som er omtalt i rapporter til myndighetene etter befaringer i 1995 og som har gitt positiv respons.

3. Komiteens merknader

     Komiteen har merket seg at antall klagesaker som er behandlet av Ombudsmannen fortsatt viser en økende tendens fra 110 i 1994 til 119 i 1995, men at dette likevel anses som et stabilt nivå. 38 % av klagetilfellene er endret i favør av klagerne mot 30 % i 1994.

       Komiteen har også merket seg at et stort antall tvistesaker har latt seg løse ved uformell kontakt mellom partene uten at formell saksregistrering har funnet sted.

       Komiteen har videre merket seg at en hovedgruppe blant soldatklagene gjelder fritak for militærtjeneste og utsettelse med førstegangstjeneste og repetisjonsøvinger, og at det har vært en klar økning av saker vedrørende førtidsdimittering, overføring til annet tjenestested samt endret dimisjonsdato. Komiteen viser til at klagesaker i gruppen sosialsaker fortsatt ligger svært lavt og har merket seg at det er Ombudsmannens erfaring at de avdelingsvise velferdskontorer og FO/Velferdstjenesten utøver et godt og betryggende skjønn ved behandlingen av mannskapenes sosiale problemer.

       Komiteen viser til at et flertall i Ombudsmannsnemnda finner det nødvendig i løpet av nemndas funksjonstid, som er fire år, å foreta befaring ved norske avdelinger som tjenestegjør i fredsbevarende operasjoner i utlandet. Under operasjoner i utlandet vil de norske mannskapene være underlagt myndighet av FN eller annet internasjonalt organ, og ikke under de enkelte bidragsytende stater. Aktuelle saker må derfor antas å ligge utenfor Ombudsmannsnemndas normale arbeidsområde. På grunn av stort norsk engasjement i utlandet bør likevel nemnda etter søknad kunne få anledning til å besøke norske enheter i utlandet, dersom det oppstår konkrete situasjoner der nemndas besøk kan ha en positiv verdi.

       Komiteen har merket seg at disiplinærforholdene i Forsvaret fortsatt synes å være inne i en positiv utvikling med en reduksjon i antallet ilagte refselser med 10,5 % i forhold til 1994.

       Komiteen har videre merket seg at nemndas påpeking av en mangel på hjelpemannskaper ved Forsvarets avdelinger har medført at Hærstaben nå vil tillate at andelen til slik tjeneste økes fra 5 til 10 %.

       Komiteen viser til at det ved kgl.res. av 23. juni 1995 ble bestemt at den enkelte vernepliktige kan tilstås billighetserstatning ved tap eller skade på private eiendeler med opptil kr 20.000 på linje med det som gjelder for befal, og at nemnda derved har fått gjennomslag for prinsippet om at likt tap bør erstattes likt.

       Komiteen viser videre til at nemnda i en uttalelse går imot forslaget om å begrense ordningen med normert dagpengegrunnlag på 3 G for nydimitterte, arbeidsløse soldater fra 80 til 8 uker. Nemnda foreslår at dagens ordning med rett til dagpenger under arbeidsløshet i inntil 80 uker beholdes uendret. Nemndas flertall finner det likevel ikke urimelig om ordningen endres på en slik måte at mannskaper som gjennomfører førstegangstjeneste kortere enn 12 måneder får en tilsvarende avkortet rett til dagpenger under arbeidsløshet. Komiteen viser til at saken er til behandling i Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 35 (1995-1996) hvor Regjeringen foreslår en reduksjon av perioden for dagpenger fra 80 til 26 uker.

       Når det gjelder mannskapenes bruk av rusmidler har komiteen særlig festet seg ved at antallet anmeldte narkosaker i Forsvaret har økt fra 299 i 1994 til 408 i 1995 og er enig med nemnda i at dette bør ha myndighetenes oppmerksomhet i tiden framover.

       Komiteen har merket seg at nemnda har avgitt uttalelser til:

       Komiteen tar uttalelsene til etterretning og viser til at ny lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner ble vedtatt på grunnlag av Innst.O.nr.33 (1995-1996).

4. Komiteens tilråding

     Komiteen har ellers intet å bemerke, viser til dokumentet og rår Stortinget til å fatte slikt

       Dok.nr.5 (1995-1996) - om Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i tiden 1. januar - 31. desember 1995 - vedlegges protokollen.