Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av representanten Gunnar Skaug tar sikte på endre Grunnloven § 62, og omhandler personlige sekretærers og personlige rådgiveres valgbarhet til Stortinget.

       Etter Grunnlovens § 62 kan de ansatte i departementene, med unntak av statssekretærene, ikke velges som stortingsrepresentanter. Unntaket for statssekretærenes vedkommende kom inn ved en grunnlovsendring 1. juni 1976 etter forslag fra et utvalg som ble nedsatt ved kgl. res. av 13. mars 1970 til å utrede statsskretærordningen m.v.

       Innstillingen fra utvalget ble avgitt i april 1974 og saken ble fremmet av utenriks- og konstitusjonskomiteen i Innst.S.nr.350 (1975-1976).

       Personlige sekretærer og personlige rådgivere tilhører den gruppe tjenestemenn som etter Grunnlovens § 62 er ansatt ved Statsrådets kontorer og som ikke kan velges til representanter. I valglovens § 13 er det bestemt at valgbarheten avhenger av om kandidaten innehar stillingen på valgdagen.

       I Ot.prp. nr. 2 (1984-1985) om lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg er det gitt en nærmere begrunnelse for at de ansatte i departementene ikke bør velges inn på Stortinget. Det er her bl.a. vist til maktfordelingsprinsippet, og således uttalt at de som er ansatt i de sentrale organer tilknyttet den utøvende makt ikke bør være medlemmer av den lovgivende makt av hensyn til representantenes frie og uavhengige stilling.

       Stillingene som statsrådenes personlige rådgivere og personlige sekretærer er etter hvert rekruttert av personer som det har vist seg kan være aktuelle som stortingsrepresentanter. De hensyn som har ligget til grunn for at statssekretærene skal kunne velges som stortingsrepresentanter gjør seg gjeldende også for disse kategorier av politiske medarbeidere. Forslagsstilleren viser til at fratredelse fra stillingene før et valg, og eventuelt ny tiltredelse i stillingen etter valget hvis de ikke blir valgt, er en upraktisk ordning. Det er derfor ønskelig at det foretas en endring i Grunnlovens § 62 som på samme måte som for statssekretærene gjør det mulig å velge personlige rådgivere og personlige sekretærer til stortingsrepresentanter.

       Grunnlovens § 62 første ledd, første setning, lyder i dag:

« De Tjenestemænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer, Statssekretærene dog undtagne, eller Hoffets Betjente og dets Pensionister, kunne ikke vælges til Repræsentanter ».

       Følgelig fremmes et forslag om at etter « Statssekretærerne » tilføyes « og Statsraadernes politiske Raadgivere ».

       Grunnlovens § 62 annet ledd lyder i dag:

« Statsraadets Medlemmer kunne ikke møde paa Storthinget som Repræsentanter, saalænge de have Sæde i Statsraadet. Ei heller kunne Statssekretærerne møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde sine Embeder. »

       Det fremmes forslag om at siste setning endres til:

       « Ei heller kunne Statssekretærerne og Statsraadernes politiske Raadgivere møde som Repræsentanter, saalænge de beklæde sine stillinger. »

       I forslagene til ny tekst er brukt fellesbetegnelsen « politiske rådgivere ». I dette ligger også at de personlige rådgivere og personlige sekretærer nå bør gis denne nye fellesbetegnelse og at et fremtidig skille bare foretas i en lønnsfastsettelse basert på alder, utdannelse og praksis.

       I siste setning er uttrykket « saalænge de beklæde sine Embeder » erstattet med « saalænge de beklæde sine Stillinger ». Embete gjelder bare en statssekretær, mens stilling er en fellesbetegnelse.