Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser til Innst.S.nr.200 (1991-1992) hvor flertallet gikk inn for at det skulle være et felles grunnkurs for allmenne og økonomiske/administrative fag. Mindretallet gikk inn for at det skulle opprettholdes et eget grunnkurs for handels- og kontorfag.

       Flertallet er kjent med den sterke nedgangen i søknaden til økonomiske/administrative fag. Flertallet er videre kjent med at det felles grunnkurset for allmenne fag og for økonomiske/administrative fag skal rekruttere elever både til akademiske utdanninger og til fagutdanninger. Elever som velger et allmennfaglig grunnkurs er ofte motivert til å ta en akademisk utdanning. Flertallet ser derfor at det kan være vanskelig å rekruttere elever til en fagutdanning fra et felles allmennfaglig grunnkurs. Flertallet viser til at en av intensjonene med reformen var å få flere elever til å velge yrkesfaglige utdanninger. Det er derfor viktig at teorimengden på grunnkurset ikke må bli en sperre for at elevene skal velge disse fagutdanningene.

       Flertallet viser til svarbrev fra statsråden av 22. februar 1996 hvor det foreslås å innføre en praktisk yrkesrettet valgmodul på grunnkurset for elever som skal ta fagbrev. Flertallet ser positivt på dette. Det vil bety at det må utarbeides nye fagplaner for grunnkurset. Denne praktisk rettede valgmodulen må kunne markedsføres som et praktisk rettet alternativ knyttet til fagutdanningene. Den må også være tilgjengelig i alle fylkene som har fagutdanningene. Flertallet mener at denne valgmodulen må settes i gang raskt for å sikre at den faglige kompetansen som finnes på skolene ikke går tapt.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Ellen Chr Christiansen, mener at departementet må vurdere å gjøre denne valgmodulen om til et nytt permanent grunnkurs knyttet til fagutdanningene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at det fortsatt skal være et felles grunnkurs for allmenne og økonomiske/administrative fag for elever som ønsker en akademisk utdanning. Flertallet vil understreke betydningen av å bedre informasjon og rådgivning til elevene både i grunnskolen og på grunnkurset, for å få flere elever til å velge økonomiske og administrative fag.

       Komiteen viser til at departementet vil evaluere ulike sider av Reform 94. Komiteen vil be om at departementet i forbindelse med denne evalueringen også evaluerer grunnkursstrukturen. Komiteen mener at Stortinget må orienteres om status før evalueringen av Reform 94 må legges fram for Stortinget som egen sak. Komiteen vil fremme forslag om dette:

       « Stortinget ber Regjeringen om at evalueringen av Reform 94 også omfatter grunnkursstrukturen. Med basis i evalueringen av Reform 94 må det legges fram en egen stortingsmelding. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at det bør opprettes et 14. grunnkurs i økonomiske og administrative fag som basis for en praktisk rettet opplæring innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet. Disse medlemmer mener at behovet for et eget grunnkurs er vel dokumentert, og at disse fagene står i en særstilling. Det vises til følgende momenter:

-	Høsten 1994 var det 8.163 elever på videregående kurs I (VK I) handels- og kontorfag. Høsten 1995, etter innføring av Reform 94, falt antall søkere til VK I økonomiske og administrative fag til 3.700 elever.

-	Høsten 1995 var det kun 400 søkere til lærefagene butikkfag og resepsjonsfag.

-	Rapporten «En snubla, en brøt og seks løp videre» fra Norsk institutt for forskning og høyere utdanning (NIFU), dokumenterer at det er en sammenheng mellom endringen i søkertallene og de endringen i strukturen som kom med Reform 94.

-	Fagmiljøene rundt om i distriktene står i fare for å forsvinne helt på grunn av den store reduksjonen i fylkeskommunenes tilbud innen disse fagene.

-	Sammenslåingen av de allmenne fag og handels- og kontorfag til én studieretning har ført til at elever som planlegger fagkompetanse i resepsjonsfag, butikkfag og kontorfag, går gjennom det samme grunnkurset som elever som skal fordype seg i allmenne fag.

-	Det er stor etterspørsel etter arbeidskraft med en yrkesutdanning innen de økonomisk administrative fagene, tidligere handels- og kontorfagene.

-	Det er ventet vekst i sysselsettingen i servicefagene i årene fremover.

       Disse medlemmer er kjent med at nedgangen i antall søkere til handels- og kontorfag, nå økonomiske og administrative fag, startet før innføring av Reform 94. Disse medlemmer viser imidlertid til at denne nedgangen skjedde i en periode med lavkonjunktur, og at nedgangen skjedde mer gradvis og ikke så dramatisk som de siste årene. Nedgangen nå skjer dessuten i en periode med høykonjunktur. Disse medlemmer mener det må aksepteres at utviklingen kan føre til at tilbud som en gang eksisterte, fases ut når etterspørselen svikter. Når det gjelder servicefagene, er det imidlertid ventet at etterspørselen etter slik arbeidskraft vil øke.

       Disse medlemmer viser til at både Stortinget og utdanningsministeren ved gjentatte anledninger har understreket at Reform 94 ikke er vedtatt en gang for alle, men at reformen må justeres og tilpasses underveis. Disse medlemmer må konstatere at viljen til å foreta nødvendige justeringer ikke er særlig stor. Til tross for et vel dokumentert behov og sterk støtte til opprettelse av et 14. grunnkurs fra fagmiljøene, ønsker ikke flertallet å foreta en justering av grunnkursstrukturen. Disse medlemmer frykter at den manglende viljen til forandring skyldes prestisjehensyn knyttet til Reform 94 slik reformen ble vedtatt.

       Disse medlemmer viser til at det ikke ble foretatt noen faglig utredning som grunnlag for den beslutning som ble fattet når det gjelder grunnkursstrukturen. Det er derfor vanskelig å forstå at flertallet ikke vil foreta nødvendige justeringer når man ser den dramatiske utvikling som har vært for de økonomiske og administrative fagene. Det vises til at flere organisasjoner og ulike fagmiljøer blant annet LO, Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Handel og Kontor, lærerorganisasjonene og elevorganisasjonene støtter opprettelsen av et 14. grunnkurs. Det vises videre til at det allerede foreligger søknader fra skoler som ønsker å etablere et slikt tilbud.

       Disse medlemmer mener at det felles grunnkurset for allmenne, økonomiske og administrative fag beholdes for de som ønsker en treårig utdanning med studiekompetanse. Et nytt 14. grunnkurs skal gi en yrkesrettet opplæring i økonomiske og administrative fag innenfor lov om fagopplæring.

       På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om etablering av et 14. grunnkurs i økonomiske og administrative fag som basis for en praktisk rettet opplæring innenfor rammen av lov om fagopplæring i arbeidslivet, med henblikk på oppstart fra skoleåret 1997-98. »

       Disse medlemmer viser til at en samlet komité pålegger departementet å foreta en egen evaluering av grunnkursstrukturen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at dette arbeidet kommer raskt i gang, og vil be om at en faglig gjennomgang og forslag til eventuelle endringer i grunnkursstrukturen legges frem for Stortinget som egen sak våren 1997.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen vil for øvrig understreke det uheldige i at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ansvaret for evalueringen av Reform 94. Det er departementet som beslutter hvilke sider av reformen som skal evalueres, hvem som skal stå for evalueringen, og det er departementet som vurderer kvaliteten på evalueringsarbeidet. Disse medlemmer mener at et uavhengig organ burde hatt ansvaret for evalueringsarbeidet. Det ville ha gitt en bedre sikkerhet for at det er faglige og ikke politiske vurderinger som blir lagt til grunn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen deler langt på vei forslagsstillernes resonnementet slik det framgår av dokumentforslaget, og deler også forslagsstillernes bekymring for den lave rekrutteringen til den yrkesrettede delen av de økonomiske og administrative fag. Disse medlemmer mener imidlertid at det ikke vil være formålstjenlig å opprette et 14. grunnkurs før det er foretatt en evaluering av hele grunnkursstrukturen. En slik evaluering bør foretas i løpet av skoleåret 1996-97, før den legges fram for Stortinget som egen sak. Disse medlemmer ser behovet for nye grunnkurs innen flere områder, særlig vil det være nødvendig å se på formgivningsfaget som i dag fungerer utilfredstillende.

       Disse medlemmer mener at det riktige antall grunnkurs etter en evaluering bør bli noe høyere enn i dag og at et yrkesrettet handels- og kontorfag bør være ett av dem. Disse medlemmer mener imidlertid at m.a. den informasjonsteknologiske utvikling tilsier at innholdet i dette faget bør være noe annerledes enn tidligere. Målet bør være et fag som tar innover seg den nyere utvikling innenfor de økonomiske og administrative fag. Dette krever imidlertid at departementet engasjerer seg og foretar et utredningsarbeid i samråd med bransjen.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede et nytt grunnkurs innen økonomiske og administrative fag som er tilpasset de teknologiske endringer. »