1. Innledning

       Til Stortinget.

       Nærings- og energidepartementet mottok 25. september 1995 søknad om godkjenning av plan for utbygging og drift (PUD) av Visund, som er lokalisert om lag 22 km nordøst for Gullfaks. Visund-funnet ligger i utvinningstillatelse 120 som ble tildelt i konsesjonsrunde 10 A i 1985 med Norsk Hydro som operatør. Selve funnet ble påvist i 1986. Øvrige rettighetshavere er Statoil, Elf, Conoco og Saga. SDØE har en andel i Visund på 49,6 %.

       Operatørens søknad omfatter kun oljeproduksjonsfasen for Visund, og forutsetter at en beslutning vedrørende gassproduksjonsfasen vil bli tatt på et senere tidspunkt når de markedsmessige rammebetingelsene er avklart. Det vil da bli framlagt en egen plan for utbygging og drift for gassfasen.

       Departementet viser til at de utvinnbare reserver i Visund av operatøren er anslått til 48,5 mill. Sm³ olje og 51 mrd. Sm³ salgbar gass. Oljeproduksjonen er planlagt å starte i juli 1998. Gassen vil bli reinjisert inntil en gassløsning er endelig avklart. Det antas at produksjonen av både olje og gass vil foregå frem til og med år 2026.

       Departementet viser til at de samlede investeringene for Visund-utbyggingen i oljefasen er anslått til 7,3 mrd. 1995-kroner. Av dette beløpet vil 1,36 mrd. kroner bli investert i 1996.

       Oljen på Visund planlegges produsert med et gjennomsnittlig platånivå på om lag 14.000 Sm³ olje pr. dag (88.000 fat pr. dag) i fire år fra 1999 til 2002. Dette vil i de aktuelle årene utgjøre om lag 3 % av den samlede oljeproduksjonen for norsk sokkel. Dette er inkludert i produksjonsprognosene som ligger til grunn for nasjonalbudsjettet for 1996.

       Med forutsetninger departementet har lagt til grunn, gir utbyggingen av Visund en nåverdi på 9,6 mrd. 1995-kroner før skatt. Departementet legger til grunn oljeprisprognosene som fremkommer i nasjonalbudsjettet for 1996 (105 NOK/fat frem til 2000 og 125 NOK/fat ut produksjonstiden, samt 7 % diskonteringsfaktor).

       Videre viser departementet til at med hensyn til lokalisering av driftsorganisasjon og forsyningsbase har Norsk Hydro foreslått en løsning som innebærer at Visund blir operert fra Hydros eksisterende driftsorganisasjon i Bergen, mens base- og forsyningsaktiviteter bli håndtert fra Florø i driftsfasen. Der vil man koordinere basetjenestene sammen med de øvrige selskapene som benytter Florø.

       Departementet viser til at konsekvensutredningen har vært sendt på høring til berørte myndigheter samt til nærings- og interesseorganisasjoner, og at det ikke er innkommet vesentlige innsigelser i denne forbindelse.

       Departementet viser til at de bevilgningsmessige konsekvenser i 1996 som følge av Visund-utbyggingen knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. Departementet foreslår:

       Departementet gir i proposisjonen sin tilslutning til at Visund-funnet blir bygget ut i henhold til rettighetshavernes plan for utbygging og drift, med de merknader som fremkommer av proposisjonen. Videre anbefaler departementet at Statoil tiltrer plan for utbygging og drift av Visund og deltar i utbyggingen av funnet.

2. Komiteens merknader

     Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Breimo, Frøiland, Gaundal, Gjul, Hegna og Bekkemellem Orheim, fra Senterpartiet, lederen Queseth Haarstad, Enoksen og Giil, fra Høyre, Fatland og Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Frafjord Johnson, og medlemmet Hillgaar, konstaterer at Visund-funnet etter dagens målestokk er et mellomstort olje- og gassfelt som foreslås utbygget med en halvt nedsenkbar rigg (semi).

       Komiteen har merket seg at det er knyttet en relativt stor usikkerhet til beregningene av oljeressursene på grunn av feltets komplekse geologi. Basisestimatet for utvinningsbare ressurser er angitt til 48,5 mill. Sm³ olje/kondensat og 51 mrd. Sm³ salgbar gass. Komiteen registrerer videre at ved en platåproduksjon på 88.000 fat olje pr. dag, vil produksjonen på Visund utgjøre 3 % av den totale oljeproduksjon på norsk sokkel sammenholdt med oljeproduksjonsprognosene slik de fremkommer i nasjonalbudsjettet for 1996. Visund-produksjonen er ifølge proposisjonen innarbeidet i denne prognosen.

       Komiteen har merket seg at prosjektet har god lønnsomhet og er robust overfor endringer i viktige økonomiske forutsetninger.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, har merket seg at CO₂-avgiftens andel av de årlige driftskostnader for Visund vil utgjøre i området 13-18 % av de totale driftskostnader i oljefasen. Etter hvert som driftskonseptene effektiviseres, illustrerer dette eksemplet at CO₂-avgiftens relative andel av samlede driftskostnader må forventes å øke ytterligere i fremtidige utbyggingsprosjekter. Flertallet vil i den forbindelse vise til at denne utviklingen understreker også det bedriftsøkonomiske behov for å presse CO₂-utslippene ytterligere ned samtidig som avgiftsnivået i praksis også har et svært begrenset videreutviklingspotensial.

       Komiteen har for øvrig merket seg at Visund-plattformen tilrettelegges for installasjon av lav-NO_x-brennere så snart slik teknologi blir introdusert i markedet. Komiteen ser positivt på dette. Komiteen er også kjent med at ny gassturbinteknologi som reduserer utslipp og energikostnader er under utvikling. Dersom de aktuelle utviklingsprosjekter innfrir forventningene og tas i bruk, vil både energiforbruk og utslippsnivå (CO₂ og No_x) kunne reduseres betydelig. Komiteen vil i den forbindelse vise til at Stortinget ved behandlingen av klimameldingen la stor vekt på å hente ut mulige reduksjonspotensialer i forbindelse med sokkelvirksomheten. Komiteen forutsetter derfor at departementet stimulerer til at aktuelle utviklingsprosjekt får en god framdrift, og identifiserer mulige utbyggingsprosjekter hvor ny gassturbinteknologi kan tas i bruk. Komiteen ser det som naturlig at nye utbyggingsprosjekter i den forbindelse blir vurdert med sikte på å innfase ny teknologi så snart som mulig.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, konstaterer ellers at konfliktgraden i forhold til arealbruk, fiskeriinteresser og andre miljøspørsmål for Visund er som for andre prosjekter av denne karakter og omfang. Flertallet har merket seg at de fleste påpekte faglige innvendinger vil bli fulgt opp så langt som praktisk/økonomisk mulig i den videre prosjektprosessen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har ellers merket seg at fremdriftsplan og kontraktsstrategi har vært inspirert av prinsipper og konklusjoner som NORSOK-arbeidet har frembragt. Dette flertallet ser i den forbindelse positivt på at et norsk konsept ble vurdert som det beste og at fabrikasjon i Norge i dette tilfellet var det mest konkurransedyktige alternativ. Dette flertallet har videre merket seg at sysselsettingsanslagene i utbyggingsfasen ligger i området 8.000 - 9.600 årsverk og at samlet direkte sysselsetting i driftsfasen blir i størrelsesorden 4.000 til 5.000 årsverk over feltets levetid.

       Dette flertall har ingen merknader til at Visund foreslås å bli operert fra Hydros eksisterende driftsorganisasjon i Bergen og at base- og forsyningsaktiviteter tilsvarende foreslås lokalisert til Florø.

       Komiteen viser til at miljøvernministeren skal gi en orientering til Stortinget når det gjelder oljevernberedskapen, og mener derfor at eventuelle spørsmål/forandring av dagens beredskap må tas opp i denne forbindelse.

       Komiteen viser for øvrig til Innst.S.nr.180 (1993-1994), hvor partienes prinsipielle og generelle retningslinjer for petroleumsvirksomheten er nedfelt. Stortinget vil i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsmelding som skal fremlegges våren 1996, få anledning til en ny gjennomgang av petroleumspolitikken.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at ifølge St.meld. nr. 1 (1995-1996), Nasjonalbudsjettet for 1996, er de samla investeringene innen petroleumssektoren forutsatt å auke fra ca 43 mrd. kroner i 1996 til over 50 mrd. i 1998 for deretter å falle til ca 46 mrd. kroner i 1999. På sikt rekner en med et dramatisk fall i investeringene på sokkelen som kan føre til store omstillingsproblemer for norsk næringsliv. Disse medlemmer konstaterer at investeringene i samband med utbygginga av Visund-funnet vil falle sammen med en forventa topp i investeringene ellers. Disse medlemmer ser det som viktig å holde et mest mulig jamnt investeringsnivå uten store variasjoner fra år til år, men med ei gradvis nedtrapping til et planlagt, langsiktig investeringsnivå. Ei utsetting av utbygginga av Visund-funnet vil kunne dempe den venta investeringsstigningen de første åra såvel som den venta investeringsnedgangen på lengre sikt.

       Disse medlemmer viser til at petroleumsutvinninga nå har passert 3 millioner fat pr. døgn og ventelig vil stige ytterligere. I Nasjonalbudsjettet for 1996 forutsettes det en råoljeproduksjon (inkl. NGL) tilsvarende 138 mtoe i 1995 som vil auke til 157 mtoe i 1999. Den planlagte utbygginga av Visund vil få en topproduksjon omkring år 2000 som langt på veg vil falle sammen med en forventa norsk topproduksjon av råolje. Disse medlemmer viser til at den store auken i norsk råoljeproduksjon er en medvirkende årsak til den usikre oljeprissituasjon i tida framover. I denne situasjonen ser disse medlemmer det som riktig å prioritere utvinning fra eksisterende felt, utvinning fra satellittfelt og åpning av felt som også kan bidra til å dekke inn de inngåtte gasseksportavtalene framfor å bygge ut nye oljefelt uten gassproduksjon. Ei utsetting av utbygginga av Visund-funnet vil redusere den forventa auken i oljeproduksjonen og dermed også bidra til å redusere presset på oljeprisene.

       Disse medlemmer har merka seg at med dagens virkemiddelbruk vil normal drift av Visund medføre årlige utslipp av CO₂ på 350.000 tonn i gjennomsnitt, noe som utgjør 3.4 % av de totale CO₂-utslippa fra petroleumssektoren i år 2000. Utslippa av NO_x og VOC vil bli henholdsvis om lag 1.600 tonn og 5.600 tonn pr år. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.114 (1995-1996) der St.meld. nr. 41 (1994-1995) (Klimameldinga) blei behandla. Der viste komiteens flertall, alle uten Hillgaar, til at Norge siden 1989 har hatt som mål at norske CO₂-utslipp ikke skal være høyere år 2000 enn nivået i 1989. Utslippa fra Visund vil bidra til at Norge vil være enda lengre fra å nå tidligere vedtatte målsettinger.

       Disse medlemmer har merka seg at rundt år 2.000 rekner en med at det vil bli introdusert ny teknologi/låg-NO_x-brennere som, etter det som er opplyst, kan medvirke til sterk reduksjon av CO₂- og NO_x-utslippa og redusere brennstofforbruket. Disse medlemmer vil se det som en fordel om slik teknologi kunne tas i bruk samtidig med at produksjonen på plattformen tar til. Dette kan en oppnå ved å utsette utbygga av Visund-funnet.

       Disse medlemmer vil etter ei samla vurdering, der en også har tatt omsyn til ei mer langsiktig ressursdisponering, gå inn for å utsette utbygging og drift av Visund-funnet.

       Disse medlemmer foreslår:

       « Utbygging og drift av Visund-funnet blir utsatt. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har gått inn for et lavere oljeutvinningstempo og foreslått ulike tiltak som vil bidra til dette. Sosialistisk Venstreparti har blant annet gått imot å utvide oljevirksomheten til Haltenbanken, Nordlandskysten, Barentshavet og Skagerrak og gått imot flere feltutbygginger, blant annet Heidrun- og Norne-feltene på Haltenbanken.

       Dette medlem viser til at Visund-feltet ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, i nærheten av flere felt som er i produksjon. Ut fra et ønske om en mer gradvis utbygging av oljevirksomheten der en legger vekt på å bygge ut mindre felt i Nordsjøen før en utvider oljevirksomheten nordover, er det klare argumenter for en utbygging av Visund. Dagens høye oljeutvinningstempo taler imidlertid mot dette fordi topproduksjonen på Visund vil falle sammen med den forventede norske topproduksjonen av råolje omkring år 2000. En eventuell Visund-utbygging faller også sammen med utbyggingen av flere nye felt på Haltenbanken.

       Dette medlem vil også vise til at Visund er et av flere felt som er planlagt utbygd i Nordsjøen der det ikke finnes noen avsetningsløsning for gassen. Det betyr at en må bruke enorme mengder energi på å pumpe gass tilbake i felt i Nordsjøen samtidig som en tar sikte på å bygge ut Åsgard-feltet på Haltenbanken. Dette medlem mener at en slik utbyggingsstrategi er dårlig ressursøkonomi og dårlig miljøpolitikk.

       Dette medlem mener at de gassmengdene som er solgt til kontinentet, men som ennå ikke er tildelt bestemte felt, bør komme fra felt i Nordsjøen som er i produksjon eller som ligger i nærheten av felt i produksjon. Dersom en utbygging av Visund-feltet kan inngå i en totalløsning der Norge oppfyller kontraktsforpliktelsene når det gjelder salg av gass uten å bygge ut Åsgård, og uten å sløse bort store mengder energi på å pumpe gass tilbake i reservoaret, vil dette medlem støtte en slik utbygging.

       Dette medlem vil subsidiært støtte et forslag om å utsette utbygging av Visund-feltet fordi en utbygging uten noen klar målsetting for hva gassen skal brukes til er en ren demonstrasjon av at Regjeringen er langt mer opptatt av å selge mest mulig olje enn av å utvikle en helhetlig og miljøbevisst strategi for anvendelsen av norsk sokkels gassressurser.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Visund-feltet bygges ut dersom gassen fra dette kan bidra til å dekke Norges gassalgsforpliktelser i henhold til allerede inngåtte eksportavtaler. Åsgard-feltet bygges ikke ut. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti gjentatte ganger har gitt uttrykk for ønsket om et lavere utvinningstempo, og fremmet forslag i tråd med dette, bl.a. ved behandlingen av petroleumsmeldingen, Norne-feltet osv. Det er først og fremst gjennom letevirksomheten og konsesjonspolitikken at utvinningstempoet bør endres. Dette innebærer en restriktiv holdning til åpning av nye leteområder, en tidsmessig forskyving av nye konsesjonsrunder, tilbakeholdenhet ved antallet felt som tildeles i forbindelse med den enkelte konsesjonsrunde og utsettelse av utbygginger tidlig i prosessen. Dette gjelder bl.a. utsettelse av en eventuell 16. konsesjonsrunde.

       Ut fra hensynet til de omfattende investeringer som er gjort når den enkelte utbyggingssak kommer til Stortinget, vil dette medlem først gå inn for utsettelse av utbyggingsvedtak eller gå imot utbygginger når tungtveiende økologiske hensyn tilsier dette, eller når dette har vært en konsekvent linje gjennom hele beslutningsprosessen. Det vil bl.a. gjelde utbygginger i områder som Kristelig Folkeparti foreslo ikke åpnet for leting, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994), og som nylig er tildelt i forbindelse med 15. konsesjonsrunde. Visund-feltet befinner seg imidlertid ikke i et slikt økologisk sårbart område. Utsettelse av denne typen utbygginger av hensyn til utvinningstempoet, bør etter dette medlems vurdering helst finne sted på et langt tidligere tidspunkt, selv om utsettelse altså ikke løser CO₂-problemet.

       Dette medlem vil påpeke at Stortingets mulighet til å foreta slike beslutninger med dagens beslutningsprosedyrer i realiteten er svært liten. De fleste områder på norsk sokkel er nå åpnet for letevirksomhet. Omfanget - og gjennomføringen av konsesjonsrundene er Regjeringens ansvar. Når utbygginger så kommer til behandling, er kontraktene ferdig underskrevet under forutsetning av Stortingets godkjennelse. Det er store kostnader forbundet med eventuelle kontraktsbrudd. Disse bindingene er blitt ytterligere forsterket gjennom NORSOK-prosessen, der hensynet til kostnadskutt, raskere behandling og mer integrerte prosjektløsninger har ført til at enda mer er fastlagt i forkant av Stortingets behandling.

       Dette medlem ser nødvendigheten av NORSOK-prosessen som ledd i arbeidet for å styrke norsk sokkels konkurranseposisjon. Dette medlem mener imidlertid at denne utviklingen nå må få konsekvenser for beslutningsprosedyrene. Stortinget sitter igjen med svært få styringsmuligheter i forhold til utvinningsnivået, noe som burde medføre endringer i form av en mer omfattende behandling av drivverdighetserklæringen for det enkelte felt, og at Stortinget får ta stilling til omfanget av den enkelte konsesjonsrunde.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til felles merknader fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.166 (1993-1994). Disse medlemmer gikk her inn for at Gullfaks Sør ikke burde planlegges for utbygging og drift, dette med henvisning til det høye produksjonsnivået samt kostnads- og markedssituasjonen. Disse medlemmer ser det som viktig at Stortinget på et tidlig tidspunkt får muligheter til å ta stilling til hvilke felt som bør planlegges for utbygging og hvilke felt som bør vente. Dette kan best sikres ved at spørsmålet om å erklære et felt for drivverdig blir gitt en grundigere og mer omfattende behandling enn tidligere.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at drivverdighetserklæringen innebærer et klarsignal til igangsetting av plan for utbygging og drift av det enkelte felt. Derfor er det svært viktig at denne gjøres mer omfattende enn i dag, bl.a. ved å inkludere produksjonsanslag, vurderinger av mulige utslippsnivåer, alternative utbyggingsløsninger etc. Dette medlem er innforstått med at Regjeringen skal ha ansvaret for tildelingene i hver konsesjonsrunde. Dette medlem vil imidlertid peke på at Stortinget bør kunne ha innflytelse på tidsintervallet mellom konsesjonsrundene og omfanget av dem, for eksempel ved at det settes en maksimumsgrense for hvor mange tildelinger som kan gis ved hver enkelt konsesjonsrunde.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram drivverdighetserklæringer for hvert enkelt felt som vurderes som drivverdig, og at det i denne sammenheng legges til rette for en mer omfattende og grundig behandling enn hittil, bl.a. vedrørende produksjonsanslag, utslippsanslag og alternative utbyggingsløsninger. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår videre:

       « Stortinget ber Regjeringen forut for nye konsesjonsrunder å legge fram forslag vedrørende omfanget av konsesjonsrunden, f.eks. ved at det blir foreslått en maksimumsbegrensning for antallet tildelinger i den aktuelle konsesjonsrunde. »

       Dette medlem vil understreke betydningen av at en ved gjennomføringen av Visund-utbyggingen tar særlig hensyn til fiskerinæringen og de miljømessige hensyn, bl.a for å motvirke omfanget av kjemikaliebruk og redusere utslippene til luft og vann. Når det gjelder hensynet til fiskerinæringen bør rørsystemene tilrettelegges med tanke på overtrålbarhet, samt at en sørger for en løpende kontakt mellom operatør og næring når det gjelder utforming av bunnrammen og trafikale forhold. På miljøsiden ber dette medlem om at det utarbeides en plan for oppfølgende miljøovervåking av Visunds influensområde og at det settes miljøkrav til tankskipsoperatøren. Likeledes vil dette medlem anmode om at det stasjoneres oljevernutstyr for bruk offshore i Sogn og Fjordane.

       Dette medlem vil understreke betydningen av at lav-NO_x-brennere og ny gassturbinteknologi (jf. Air Bottoming Cycle, ABC) tas i bruk på Visund og andre nye installasjoner der elektrifisering ikke vurderes som aktuelt, slik at utslippene av NO_x og CO₂ blir lavest mulig. Dette forutsetter imidlertid også et aktivt engasjement fra norske myndigheters side, slik at teknologiutviklingen kan sikres og at det ikke velges teknologiske eller andre løsninger på nye installasjoner som vanskeliggjør etterinstallering av slik teknologi. Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at ny gassturbinteknologi som reduserer utslippene av CO₂ betydelig, tas i bruk på Visund og kommende utbygginger på norsk sokkel når denne er tilgjengelig for anvendelse. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

       Stortinget ber Regjeringen legge fram drivverdighetserklæringer for hvert enkelt felt som vurderes som drivverdig, og at det i denne sammenheng legges til rette for en mer omfattende og grundig behandling enn hittil, bl.a. vedrørende produksjonsanslag, utslippsanslag og alternative utbyggingsløsninger.

Forslag fra Senterpartiet:

Forslag 2

       Utbygging og drift av Visund-funnet blir utsatt.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

       Visund-feltet bygges ut dersom gassen fra dette kan bidra til å dekke Norges gassalgsforpliktelser i henhold til allerede inngåtte eksportavtaler. Åsgard-feltet bygges ikke ut.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringen forut for nye konsesjonsrunder å legge fram forslag vedrørende omfanget av konsesjonsrunden, f.eks. ved at det blir foreslått en maksimumsbegrensning for antallet tildelinger i den aktuelle konsesjonsrunde.

Forslag 5

       Stortinget ber Regjeringen sørge for at ny gassturbinteknologi som reduserer utslippene av CO₂ betydelig, tas i bruk på Visund og kommende utbygginger på norsk sokkel når denne er tilgjengelig for anvendelse.

4. Komiteens tilråding

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1996 gjøres følgende endringer:

Utgifter:

Inntekter:

       Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s kan delta i utbygging og drift av Visund-funnet i samsvar med Nærings- og energidepartementets anbefaling i St.prp. nr. 32 (1995-1996).

Vedlegg

Komiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet ved statsråden, datert 19. mars 1996:

       Det vises til henvendelse fra Stortingets energi- og miljøkomité, datert 15. mars 1996, vedrørende spørsmål i forbindelse med behandling av St.prp. nr. 32 (1995-1996) om utbygging og drift av Visund-funnet.

       Betalingsprosedyrene for utbygging og drift av felt på norsk kontinentalsokkel reguleres i de avtalene rettighetshaverne forplikter seg til å inngå i forbindelse med tildeling av utvinningstillatelser.

       Hvis det blir gjort et funn av petroleum på norsk sokkel, skal operatøren for utvinningstillatelsen i nært samarbeid med de øvrige partene i tillatelsen utarbeide en rapport, der det vurderes og tas stilling til om den oppdagede forekomsten er drivverdig eller ikke (drivverdighetsrapport). Så snart drivverdighetsrapporten er ferdig, skal operatøren sende den til departementet og de øvrige partene sammen med sin uttalelse om hvorvidt forekomsten er drivverdig (drivverdighetserklæring). De øvrige partene får da en 4 måneders frist til å tiltre operatørens drivverdighetserklæring. Departementet har etter utløpet av denne fristen en 9 måneders frist til å meddele om departementet godkjenner Statoils tiltredelse.

       Etter at departementet har mottatt drivverdighetsrapporten, søker rettighetshaverne i tillatelsen vanligvis om godkjennelse av en Plan for utbygging og drift (utbyggingsplan) for forekomsten. For prosjekter med et investeringsomfang på mer enn 5 mrd. NOK utarbeider departementet på dette grunnlag en stortingsproposisjon. Stortinget innbys her til å fatte vedtak både om Statoils tiltredelse til utbyggingsplanen og om de bevilgningsmessige konsekvensene av Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i den aktuelle utbyggingen. Stortingets behandling forventes så sluttført før departementets 9 måneders frist utløper. Prosjekter mindre enn 5 mrd. NOK kan som hovedregel godkjennes av Regjeringen i tråd med retningslinjer trukket opp av Stortinget i St.prp. nr. 1 (1995-1996).

       Utbygging kan i henhold til petroleumsloven ikke igangsettes før departementet har godkjent utbyggingsplanen for det aktuelle felt. Departementets godkjennelse vil imidlertid avhenge av Regjeringens, og i større saker Stortingets, tilslutning.

       Det ovenfor skisserte systemet ble modifisert og forenklet noe i avtaleverket for de utvinningstillatelser som ble tildelt i 10. konsesjonsrunde del B (1986) og senere. Her kreves ingen drivverdighetsrapport og drivverdighetserklæring. I disse tilfellene får departementet oversendt for vurdering og godkjennelse en utbyggingsplan for den aktuelle forekomst. De øvrige partene får en 3 måneders frist til å tiltre utbyggingsplanen. Departementet har frist til å godkjenne Statoils tiltredelse senest samtidig med departementets godkjennelse av selve utbyggingsplanen. For prosjektet med et investeringsomfang på mer enn 5 mrd. NOK vil departementet på samme måte som i det ovenfor skisserte systemet utarbeide en stortingsproposisjon, der Stortinget innbys til å fatte vedtak både om Statoils tiltredelse til utbyggingsplanen og om de bevilgningsmessige konsekvensene av SDØE-deltakelsen i den aktuelle utbyggingen. Stortingets behandling må sluttføres før departementet godkjenner utbyggingsplanen.

       I avtaleverket for 15. konsesjonsrunde ble det sistnevnte systemet videreført, med den tilpasning at departementet bare skal godkjenne SDØEs forretningsførers tiltredelse til utbyggingsplanen, og ikke Statoils tiltredelse for sin kommersielle andel i tillatelsene.

       Tildeling av utvinningstillatelser i 15. konsesjonsrunde på norsk sokkel ble sluttført i februar i år. Det nye i forhold til tidligere konsesjonsrunder var blant annet at SDØE ble satt til null i to utvinningstillatelser. Departementet har i praktis behandlet utbyggingsplaner på felt i tillatelser uten SDØE på samme måte i forhold til Stortinget som utbyggingsplaner på felt i tillatelser der SDØE er med.

       Stortinget vil i alle større utbyggingssaker også i fremtiden få seg forelagt rettighetshavernes forslag og vurderinger av et felt for utbygging, samt departementets anbefaling, før utbygging igangsettes. Den reduserte totale statlige deltakelse i utvinningstillatelser tildelt 15. konsesjonsrunde vil ikke ha betydning for hvilke saker som i fremtiden forelegges Stortinget i denne forbindelse. Prosedyremessige endringer skulle i så måte ikke være nødvendige.