1. Sammendrag

     Det foreliggende grunnlovsforslag er fremsatt av stortingsrepresentantene Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss, Anders C Sjaastad og Petter Thomassen, og omhandler forslag til endringer i Grunnloven § 54, § 68, § 71 og § 112, med sikte på å innføre en begrenset oppløsningsrett.

       Forslaget fremmes i to hovedalternativer:

1.1 Innledning

       I begrunnelsen for forslaget heter det at man ikke kan utelukke at det også i Norge kan oppstå så problemfylte parlamentariske forhold at det blir praktisk talt umulig å etablere mindretallsregjeringer med selv det nødvendige minimum av handlekraft. Det blir videre vist til at de problemer som skal løses i årene fremover synes usedvanlig krevende enten det dreier seg om innenriks- eller utenrikspolitiske spørsmål. Det synes etter forslagsstillernes oppfatning derfor hensiktsmessig påny å fremme forslag om oppløsningsrett selv om forskjellige forslag om oppløsningsrett har vært behandlet i Stortinget en rekke ganger fra 1907 og frem til siste gang i 1992 uten å oppnå det nødvendige grunnlovsflertall. Norge er fortsatt det eneste parlamentariske demokrati i Vest-Europa uten oppløsningsrett.

       De fremlagte forslag om oppløsningsrett innebærer ikke at det skal bli lettere for en regjering å styre på tvers av folkeviljen, men snarere at folkeviljen skal avgjøre i en situasjon der Stortinget er lammet av splittelse eller der det har oppstått en uløselig konflikt mellom Stortinget og regjeringen.

1.2 Forslag om adgang for Kongen til å utskrive nyvalg før utløpet av valgperioden, etter nederlag for regjeringen i Stortinget

       Adgang for regjeringen til å oppløse nasjonalforsamlingen og utskrive nyvalg før valgperiodens utløp, innebærer en styrkelse av regjeringens stilling i forhold til Stortinget. Begrunnelsen for et slikt forslag ligger i en engstelse for at parlamentarismen over tid har forrykket maktbalansen så langt i nasjonalforsamlingens favør gjennom dens adgang til å skifte regjering, at det i bestemte situasjoner har oppstått et behov for å styrke regjeringens stilling. Dette kan i noen tilfeller bidra til å styrke regjeringens autoritet og motvirke at en mindretallsregjering blir styringsudyktig. Men samtidig for å forhindre at oppløsningsretten blir et maktmiddel som en regjering kan benytte etter forgodtbefinnende, inneholder de fremsatte grunnlovsforslag bestemte begrensninger i anvendelsen av dette instituttet. I motsatt fall vil en regjering kunne utskrive nyvalg på tidspunkter som er gunstig for regjeringspartiene uten at det foreligger noen tvingende parlamentarisk grunn som tilsier at nasjonalforsamlingen bør oppløses.

       Samtlige alternativer tar sikte på å gi adgang til nyvalg bare dersom regjeringen har lidd nederlag ved en votering i Stortinget, etter at det på forhånd er varslet at voteringens utfall kan avgjøre om det blir nyvalg.

       Under henvisning til ovenstående fremsettes følgende forslag til forandringer i Grunnloven:

Forslag A.

Grunnlovens § 54 nye annet og tredje ledd skal lyde:

       Alternativ 1:

       « Kongen kan dog udskrive extraordinært Valg over hele Riget til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Storthing før dettes ordinære Funktionstid er ude, dersom et Forslag som Regjeringen anbefaler ikke er blevet antaget i Storthinget, eller Storthinget har bifaldt et Forslag som Regjeringen har modsat sig, og Statsministeren eller dennes Stedfortræder før Afstemningen har meddelt Storthinget, eller i Tilfælde dets Afdelinger, at det vil blive udskrevet extraordinært Valg saafremt denne Afstemning faar et Resultat som Regjeringen ikke kan akseptere. Kongens Beslutning om Udskrivning af extraordinært Valg maa i Tilfælde fattes senest to Dage efter Afstemningen og strax meddeles Storthinget, hvorefter Valget skal være tilendebragt ikke tidligere end 3 Uger og ikke senere end 9 Uger efterat Kongens Beslutning er meddelt Storthinget.

       Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg holdes i den tredie September Maaned efter Udgangen af den Maaned i hvilken det extraordinære Valg er afholdt, dog saaledes at næste ordinære Valg efter et extraordinært Valg ikke skal holdes tidligere end det som vilde ha fulgt af denne Paragrafs første Led dersom intet extraordinært Valg var afholdt. »

       Ovenstående forslag betegnes forslag A alternativ 1.

       «Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg holdes i den fjerde September Maaned efter Udgangen af den Maaned i hvilken det sidste extraordinære Valg er afholdt.»

       Grunnen til adgangen til å utskrive nyvalg er knyttet til forkastelse av et forslag som regjeringen anbefaler, og ikke til et forslag fra Kongen, er at man må være forberedt på votering over forslag som man ikke kan rekke å drøfte i formelt statsråd før avstemningen.

       Av tilsvarende grunner er det foreslått at forhåndsvarsel om muligheten for nyvalg skal gis til Stortinget av statsministeren eller dennes stedfortreder, uten at det kreves at dette skal skje etter beslutning av Kongen i statsråd. Det vil neppe være hensiktsmessig å stille opp bestemte formkrav i den forbindelse, utover at meddelelse skal gis av regjeringens politiske leder.

       Den lange avstand mellom korteste og lengste frist for nyvalg er foreslått for å gjøre det mulig å unngå et valg om sommeren som følge av regjeringsnederlag mot slutten av vårsesjonen.

       Varigheten av funksjonstiden for et Storting som velges ekstraordinært kan være et kontroversielt spørsmål. Svaret bør antagelig være en mellomløsning, med en viss forkortelse i forhold til den ordinære valgperiode for ikke å friste til for utstrakt bruk av ekstraordinære valg. Også på dette punkt fremsettes alternativer, men det tas ikke opp noe forslag som innebærer at neste ordinære valg ikke kan forskyves.

1.3 Adgang for Stortinget til å oppløse seg selv og utskrive nyvalg før utløp av den ordinære valgperioden

       Mens oppløsningsrett på Kongens hånd generelt vil styrke regjeringens stilling, uttaler forslagsstillerne at nasjonalforsamlingens adgang til å oppløse seg selv vil ha mer situasjonsbetingede virkninger for maktforholdet mellom regjering og nasjonalforsamling.

       Hovedbegrunnelsen for å foreslå en alternativ grunnlovsendring der Stortinget kan oppløse seg selv, er å kunne ha tilgjengelig en sikkerhetsmekanisme til bruk kun i ekstreme parlamentariske situasjoner som man i dag vanskelig kan forutse. Det blir anført at selv om et slikt oppløsningsinstitutt er uvanlig i forhold til de ordninger som forekommer i de vestlige parlamentariske demokratier, er dette ikke i seg selv et tilstrekkelig argument mot å innføre en slik adgang i Norges Grunnlov.

       Under henvisning til ovenstående viser en til Forslag G under kap. 1.5.

1.4 Andre forslag i tilknytning til forannevnte forslag om tilføyelse til Grunnlovens § 54

       Alle nedennevnte forslag betraktes formelt som særskilte forslag, med den valgfrihet med hensyn til kombinasjoner som dette gir under behandlingen.

Forslag B

Grunnlovens § 54 første ledd skal lyde:

       « Valgthinget holdes i Almindelighed hvert fjerde Aar. De ordinære Valgthing skulle være tilendebragt inden September Maaneds udgang. »

       Det nye her er at ordene « i Almindelighet » er tilføyet i første punktum, og at ordene « ordinære Valgthing » er innføyet i annet punktum. Derved gjøres det klart at eventuelle ekstraordinære valg i tilfelle også kan holdes etter utløpet av september.

Forslag C

Grunnlovens § 68 nytt annet ledd skal lyde:

       Alternativ 1:

       « Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til § 54, andet Led, skal Storthinget før det indstiller Forhandlingerne bestemme Dagen for det nyvalgte Storthings Sammentræden. »

       Alternativ 2:

       « Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til § 54, andet Led, skal denne Beslutning tillige indeholde Kongens Bestemmelse om Dagen for det nyvalgte Storthings Sammentræden. »

Forslag D

Grunnlovens § 71 første ledd skal lyde:

       « Storthingets Medlemmer fungere i Almindelighed som saadanne i fire paa hinanden følgende Aar. »

Forslag E

Grunnlovens § 71 nytt annet ledd skal lyde:

       « Bliver der i Overensstemmelse med § 54, andet Led, holdt extraordinært Valg til nyt Storthing, fungere de tidligere valgte Medlemmer af Storthinget indtil det nye Storthing er valgt. »

Forslag F

Grunnlovens § 112 nytt tredje ledd skal lyde:

       « Dersom nyt Valg overensstemmende med § 54, andet Led, besluttes, skal Forslag om Forandring af denne Grundlov, som da maatte foreligge uden at blive afgjort før Valget, overgaa til Behandling paa første eller andet Storthing efter Valget. Forslag som kunne fremsættes overensstemmende med første Leds første Punktum, maa for at kunne behandles i den paafølgende Periode, være indkommet til Storthinget og kundgjort ved Trykken senest tre Maaneder før Valgthingets Paabegyndelse, og kunne først behandles i den paafølgende Periode paa et Storthing som er adskilt fra det Storthing, hvortil Forslag indkom, med mindst eet mellemliggende Storthing. »

       Det er ikke uten videre nødvendig med noen tilføyelse til § 112. Paragrafen kan anvendes som den står også for tilfelle av et ekstraordinært valg. Men uten et tillegg vil selve det demokratiske grunnprinsipp i § 112 kunne bli sterkt fraveket ved et ekstraordinært valg. Et slikt valg kan da medføre at folket ikke får den i § 112 tilmålte tid til å vurdere de fremsatte grunnlovsforslag før valget. Dessuten vil - i tilfelle man vedtar det prinsipale forslag til § 54, tredje ledd - grunnlovsendring kunne bli vedtatt på det siste Storting etter et ekstraordinært valg, og umiddelbart før et nytt valg. Dette er også i strid med det nåværende system i § 112.

       Det første punktum gjelder tidspunktet for vedtagelse av allerede fremsatte forslag. Disse forslag får en tilleggsfrist ved ekstraordinært valg. Dette punktum ivaretar det hensyn at en regjering ikke skal kunne hindre vedtagelse av tidligere fremsatte grunnlovsforslag ved å avbryte et Storting gjennom sin oppløsningsrett. Dessuten sørger regelen i første punktum for at selve vedtaket treffes såvidt lang tid før neste valg at folkets mulige reaksjon skal få tid til å påvirke dette valget. Det annet punktum gjelder både tidspunktet for fremsettelse av nye forslag og tidspunktet for vedtagelse av slike forslag. Dette punktum avveier det hensyn at en regjering heller ikke skal kunne hindre gyldig fremsettelse av grunnlovsforslag mot det hensyn at folket skal få tid til vurdering før det ekstraordinære valg.

       Det fremsettes således fire alternative forslag om adgang for Stortinget til å oppløse seg selv før utløp av den ordinære valgperiode. Således vil Stortinget enten med alminnelig flertall eller med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer kunne oppløses. Det nyvalgte Storting vil enten ha funksjonstid for resten av den ordinære valgperioden eller for en ny fireårsperiode.

1.5 Forslag til forandringer i Grunnloven

       I Dok.nr.12 forslag nr. 4, Dok.nr.12:04, er det fremsatt følgende forslag til forandringer i Grunnloven:

Forslag A.

Grunnlovens § 54 nye annet og tredje ledd skal lyde:

Alternativ 1.

       Kongen kan dog udskrive extraordinært Valg over hele Riget til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Storthing før dettes ordinære Funktionstid er ude, dersom et Forslag som Regjeringen anbefaler ikke er blevet antaget i Storthinget, eller Storthinget har bifaldt et Forslag som Regjeringen har modsat sig, og Statsministeren eller dennes Stedfortræder før Afstemningen har meddelt Storthinget, eller i Tilfælde dets Afdelinger, at det vil blive udskrevet extraordinært Valg saafremt denne Afstemning faar et Resultat som Regjeringen ikke kan akseptere. Kongens Beslutning om Udskrivning af extraordinært Valg maa i Tilfælde fattes senest to Dage efter Afstemningen og strax meddeles Storthinget, hvorefter Valget skal være tilendebragt ikke tidligere end 3 Uger og ikke senere end 9 Uger efterat Kongens Beslutning er meddelt Storthinget.

       Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg holdes i den tredie September Maaned efter Udgangen af den Maaned i hvilken det extraordinære Valg er afholdt, dog saaledes at næste ordinære Valg efter et extraordinært Valg ikke skal holdes tidligere end det som vilde ha fulgt af denne Paragrafs første Led dersom intet extraordinært valg var afholdt.

Alternativ 2:

       Som alternativ 1, bortsett fra ordene « 3 Uger » erstattes med « 4 Uger ».

Alternativ 3:

       Som alternativ 1, bortsett fra ordene « 3 Uger » erstattes med « 5 Uger ».

Alternativ 4:

       Som alternativ 1, bortsett fra ordene « 3 Uger » erstattes med « 6 Uger ».

Alternativ 5:

       Som alternativ 1, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 8.

Alternativ 6:

       Som alternativ 2, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 8.

Alternativ 7:

       Som alternativ 3, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 8.

Alternativ 8:

       Som alternativ 4, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 8.

Alternativ 9:

       Som alternativ 1, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 10.

Alternativ 10:

       Som alternativ 2, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 10.

Alternativ 11:

       Som alternativ 3, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 10.

Alternativ 12:

       Som alternativ 4, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 10.

Alternativ 13:

       Som alternativ 1, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 12.

Alternativ 14:

       Som alternativ 2, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 12.

Alternativ 15:

       Som alternativ 3, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 12.

Alternativ 16:

       Som alternativ 4, bortsett fra at tallet 9 erstattes med 12.

Alternativer 17 til 32:

Som henholdsvis alternativene 1 til 16, bortsett fra at tredje ledd skal lyde:

       Efter extraordinært Valg skal næste ordinære Valg holdes i den fjerde September Maaned efter Udgangen af den Maaned i hvilken det sidste extraordinære Valg er afholdt.

Forslag B.

Grunnlovens § 54 første ledd skal lyde:

       Valgthingene holdes i Almindelighed hvert fierde Aar. De ordinære Valgthing skulle være tilendebragt inden September Maaneds udgang.

Forslag C.

Grunnlovens § 68 nytt annet ledd skal lyde:

Alternativ 1:

       Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til § 54, andet Led, skal Storthinget før det indstiller Forhandlingerne bestemme Dagen for det nyvalgte Storthings Sammentræden.

Alternativ 2:

       Saafremt nyt Valg besluttes i Henhold til § 54, andet Led, skal denne Beslutning tillige indeholde Kongens Bestemmelse om Dagen for det nyvalgte Storthings Sammentræden.

Forslag D.

Grunnlovens § 71 første ledd skal lyde:

       Storthingets Medlemmer fungere i Almindelighed som saadanne i fire paa hindanden følgende Aar.

Forslag E.

Grunnlovens § 71 nytt annet ledd skal lyde:

       Bliver der i Overensstemmelse med § 54, andet Led, holdt extraordinært Valg til nyt Storthing, fungere de tidligere valgte Medlemmer af Storthinget indtil det nye Storthing er valgt.

Forslag F.

Grunnlovens § 112 nytt tredje ledd skal lyde:

       Dersom nyt Valg overensstemmende med § 54, andet Led, besluttes, skal Forslag om Forandring af denne Grundlov, som da maatte foreligge uden at blive afgjort før Valget, overgaa til Behandling paa første eller andet Storthing efter Valget. Forslag som kunne fremsættes overensstemmede med første Leds første Punktum, maa, for at kunne behandles i den paafølgende Periode, være indkommet til Storthinget og kundgjort ved Trykken senest tre Maaneder før Valgthingets Paabegyndelse, og kunne først behandles i den paafølgende Periode paa et Storthing som er adskilt fra det Storthing, hvortil Forslaget indkom, med mindst eet mellemliggende Storthing.

Forslag G.

Alternativ 1:

       Som forslag A, alternativ 1, bortsett fra at Grunnlovens § 54 nytt annet ledd erstattes med følgende nye annet ledd:

       Storthinget kan dog til enhver Tid med et Flertal af sine Medlemmer beslutte, at der skal holdes extraordinært Valg over hele Riget til nyt Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Storthing før dettes ordinære Funktionstid er ude. Beslutningen skal indeholde Bestemmelse om Tiden for Afholdelse af Valget, som skal være tilendebragt ikke tidligere end 3 Uger og ikke senere end 9 Uger efterat Beslutningen er tagen.

Alternativer 2 til 32:

       Som forslag A, henholdsvis alternativene 2 til 32, likevel slik at « alternativ 1 » betyr alternativ 1 under forslag G osv.

Alternativ 33:

       Som alternativ 1, bortsett fra at ordene « et Flertal af sine Medlemmer » erstattes med « to Trediedele af de afgivne Stemmer ».

Alternativer 34 til 64:

       Som alternativene 2 til 32, med den endring at « alternativ 1 » erstattes med « alternativ 33 » osv.

Forslag H.

Alternativ 1:

       Som forslag A, alternativ 1, annet ledd, med tilføyelse av forslag G, alternativ 1, slik at annet og tredje ledd i forslag G, alternativ 1 blir henholdsvis tredje og fjerde ledd i § 54.

Alternativer 2 til 32:

       Som forslag A, henholdsvis alternativene 2 til 32, likevel slik at « alternativ 1 » betyr alternativ 1 under forslag H osv. I alternativene 17 til 32 gjøres den endring at de i stedet for tredje ledd gjelder fjerde ledd.

Alternativ 33:

       Som alternativ 1, med den endring at « forslag G, alternativ 1 » erstattes med « forslag G, alternativ 33 ».

Alternativer 34 til 64:

       Som alternativene 2 til 32, med den endring at « alternativ 1 » erstattes med « alternativ 33 » osv.

Forslag I.

       Som forslagene C, E og F, med den endring at ordene « § 54, andet Led » erstattes med « § 54, andet eller tredie Led ».

2. Komiteens merknader

      Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, viser til at forslag om oppløsningsrett har blitt behandlet og forkastet av Stortinget i 1907, 1911, 1913, 1916, 1926, 1932, 1938, 1952, 1956, 1959, 1964, 1972, 1976 og 1992. De ulike forslagene har til dels hatt forskjellig utforming, bl.a. ved at det i flere tilfeller er fremmet forslag om at oppløsningsretten skal ligge i Stortingets hånd.

       Flertallet viser til at spørsmål om oppløsningsrett ble sist tatt opp i Stortinget i 1992. Den gang var det kun 5 representanter som stemte mot innstillingen fra en enstemmig komité som gikk imot oppløsningsrett. Så langt komiteen kjenner til, er det bare Norge og Sveits av landene i Vest-Europa som ikke har oppløsningsrett. Flertallet har forstått det slik at det kun er Østerrike som har oppløsningsrett på nasjonalforsamlingens hånd, mens de andre har denne retten på regjeringens hånd. De fleste land har ulike erfaringer med en slik oppløsningsrett. Det er også noen land som aldri har benyttet denne retten.

       Flertallet kan ikke se at det norske demokratiet er svekket eller har hatt store belastninger selv om det ikke har eksistert noen oppløsningsrett.

       Flertallet vil understreke det faktum at en oppløsningsrett på regjeringens hånd er et virkemiddel som kan forskyve maktbalansen mellom regjering og Storting. Blant annet vil en slik ordning fungere slik at regjeringen i spesielle situasjoner, under votering i Stortinget over mistillitsforslag eller kabinettspørsmål, kan utskrive nyvalg etter å ha varslet dette på forhånd. Forslagsstillerne fremmer også et alternativt forslag med adgang for Stortinget til å oppløse seg selv og utskrive nyvalg før utløp av den ordinære valgperioden. Dette forslaget er satt fram for at Stortinget skal kunne ha en sikkerhetsmekanisme til bruk i en ekstrem parlamentarisk situasjon.

       Flertallet viser også til at det i praksis finnes eksempler fra andre land på misbruk av denne retten. Flertallet vil også påpeke at det at vi i Norge ikke har hatt denne retten, kan ha medvirket til at de politiske partier må finne praktiske løsninger på vanskelige politiske problemer. Flertallet har grunn til å tro at politiske problemstillinger ofte kan resultere i en oppløsning av nasjonalforsamlingen med det som resultat at man utskriver nyvalg. Valg av en ny nasjonalforsamling er heller ingen garanti for at de politiske problemstillingene blir løst på en bedre måte.

       Flertallet viser til at det norske folk i perioden 1993-95 har vært igjennom tre valg, stortingsvalg i 1993, folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i 1994 og kommune- og fylkestingsvalget i 1995. Bruk av oppløsningsrett kan, slik flertallet ser det, også føre til at vi faktisk får valg oftere enn hvert annet år. Flertallet mener at dette i så fall kan resultere i valgtretthet, som i neste omgang går ut over interessen for og oppslutning ved valg. Flertallet har grunn til å anta at de hyppige valgene i perioden 1993-95 synes å tyde på dette.

       Flertallet kan på bakgrunn av dette ikke se at det er gode grunner for å endre Grunnloven på disse punktene og vil på denne bakgrunn gå imot samtlige av de foreslåtte endringer i Grunnloven.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, lederen og Jan P. Syse, henviser til at Stortinget har behandlet og forkastet forslag om oppløsningsrett hele 14 ganger tidligere. I 1972 og 1976 var det flertall for forslag om oppløsningsrett, men flertallet var ikke tilstrekkelig stort til å endre Grunnloven. Ved en lang rekke av de tidligere behandlinger av spørsmålet har Høyres gruppe vært delt, og disse medlemmer vil understreke at det også denne gang er delte meninger i Høyres gruppe om ønskeligheten av å innføre oppløsningsrett i Norge.

       Disse medlemmer konstaterer at Norge er det eneste parlamentariske demokrati i Vest- Europa som ikke har en form for oppløsningsrett. Det er med rette henvist til at det norske demokratiet hverken er blitt svekket eller påført belastninger ved at Norge ikke har oppløsningsrett, men disse medlemmer kan vanskelig se at dette i seg selv er et avgjørende argument for å gå imot innføring av oppløsningsrett. Oppløsningsretten har bare en funksjon som sikkerhetsmekanisme i en vanskelig og fastlåst parlamentarisk situasjon, og det faktum av vi i vårt land ikke har opplevet slike situasjoner er selvsagt ingen garanti for at slike situasjoner ikke kan oppstå i fremtiden. Disse medlemmer mener at det er ønskelig å gi vårt parlamentariske system en slik sikkerhetsmekanisme som oppløsningsretten representerer. Disse medlemmer understreker at de foreliggende grunnlovsforslag inneholder så sterke begrensninger på adgangen til å benytte oppløsningsrett, at det ikke med rimelighet kan hevdes at en vedtagelse av det foreliggende grunnlovsforslag vil forskyve maktbalansen mellom en regjering og Stortinget.

       Blant de foreliggende alternativer vil disse medlemmer gå inn for at en adgang til å oppløse Stortinget begrenses til situasjoner der Regjeringen er påført nederlag i Stortinget under votering over mistillitsforslag eller kabinettsspørsmål. Disse medlemmer henviser for øvrig til den begrunnelse som er gitt i forslaget, og tar opp forslag om at Forslag A, alternativ 1, Forslag B, Forslag C, alternativ 1, Forslag D, Forslag E og Forslag F bifalles.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre

       Forslag nr. 4 i Dok.nr.12, Dok.nr.12:04 (1991-1992), til endring av Grunnloven § 54, § 68, § 71 og § 112 - Forslag A, alternativ 1, Forslag B, Forslag C, alternativ 1, Forslag D, Forslag E og Forslag F - bifalles.