St.prp. nr. 70 (1994-1995) - om Heimevernets framtidige organisasjon - svar på spørsmål fra Stortingets forsvarskomité

       Jeg viser til brev av 24 januar 1996, hvor komiteen i forbindelse med behandlingen av ovennevnte proposisjon ber om svar på de vedlagte spørsmål.

Spørsmål nr 1.

       Er HV nå kommet på høyde med forsvarsgrenene når det gjelder personlig utrustning og bevæpning?

       HVs utrustning baseres på totalforvarskonseptet. HV skal fortrinnsvis forbli i sitt lokalområde og utrustningsbehovet er derfor ikke sammenlignbart med eksempelvis mobile feltavdelinger. Når det gjelder de enkelte materiellkategorier HV må være utrustet med for å løse sine oppdrag, er HV på høyde med forsvarsgrenene. Dette omfatter personlig bevæpning, feltantrekk, ABC-verneutsyr og en rekke mindre personlige effekter.

       Videre samarbeider HV med Hæren om prosjektet « Soldat 2000 » som omfatter innføring av splintsikre vester, nye hjelmer, bæreutrustning, håndbekledning, beskyttelsesbriller m.m. Omfanget av anskaffelser til HV tilpasses det operative behovet, og antas å bli av begrenset omfang. Overskuddsmateriell fra Hæren overføres til HV i den grad det er operativt nødvendig. Avklaring om overføring av materiell fra Hæren ventes i 1997/98.

Spørsmål nr 2.

       Hvordan vil den elektroniske databehandling innvirke på personellforvaltningen innen HV?

       Alle HV-distrikter er rulleførende enheter og har alltid rulleført sitt eget personell, både befal og mannskaper. HV-distriktene får tilført mannskaper fra de lokale vernepliktsforvaltninger (VF) etter at personellet er øvd gjennom førstegangstjeneste i forsvarsgrenene. Av det personellet som blir tilført fra VF, gis en del av personellet lederutdanning gjennom kortere kurser ved HV-skolene. En del vernepliktig og utskrevet befal blir i tillegg overført fra forsvarsgrenene. Den siste kategorien utgjør ca 15% av befalsoppsetningen i HV. Rulleføring, innkalling til årlig trening og kurser samt plassering i mobstilling, er HV-distriktenes ansvar som rulleførende enhet. Den foreslåtte samordningen vil innebære at regimentene/HV-distriktene blir rulleførende enhet for alt HV-personell, både befal og mannskaper.

       HV har gått over til elektronisk rulleføring av alt sitt personell. Mobiliseringsoppgjøret for 1996 gjennomføres på det nye systemet som er et integrert delsystem i Forsvarets informasjonssystem/Personell (FIS/P). Dataløsningene er utviklet av Hæren.

       Den foreslåtte samordningen vil ikke ha noen konsekvenser i forhold til den datamessige forvaltningen av personellet idet det er like dataløsninger for å understøtte disse funksjoner.

Spørsmål nr 3.

       Behovet for databaserte materielltransaksjoner og oversikter i HV har vært stort. Hvordan er situasjonen nå vedr. det databaserte grunnlaget for materiellforvaltningen?

       Heimevernet har utviklet et eget dataprogram, Automatisert krigs og organisasjonssystem (AKOS) for utskriving av Organisasjonsplan/Krig(OPL/K) for HV. AKOS gir grunnlagsdata for krigsorganisasjonen til lokale og sentrale elektroniske personell- og materiellsystemer. HV er nå istand til å levere HVs troppelister elektronisk til de sentrale materiellsystemene som drives av Hærens forsyningskommando. Rapporter fra HV-distriktene bekrefter at det databaserte grunnlaget for materiellforvaltningen er under kontroll.

       HV har i likhet med Hæren måttet utvikle frittstående systemer og applikasjoner med egne ressurser for å tilfredsstille de overordnede krav til den daglige forvaltningen. Av frittstående systemer kan nevnes:

-	HVs personelldatabase

-	HVs Automatiserte krigs- og organisasjonssystem (AKOS)

-	Fellesprosjekt med Hæren for rulleføring og mobiliseringsdisponering

-	Utstyrslisteprogram: HVs program for ajourhold av befal og mannskapers personlig utleverte våpen, ammunisjon, bekledning og utrustning

-	VP administrator: HVs program for virksomhetsplanlegging.

Spørsmål nr 4.

       Hva er de viktigste kortsiktige oppgavene og planene for HV, og hva legges mest vekt på under de årlige øvelsene?

       Forsvarssjefen har gitt følgende oppdrag til Generalinspektøren for Heimevernet:

-	«Heimevernet skal sikre totalforsvarets mobilisering, overvåke lokalområdene og støtte forsvarsgrenenes operasjoner. Herunder skal avdelingene påføre fienden størst mulig tap.

-	Heimevernet skal bidra til å avverge eller begrense naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker.

-	Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene og totalforsvaret i fred, krise og krig.»

       Heimevernets viktigste oppgaver på kort sikt er knyttet opp mot disse oppgavene:

a.	Å skaffe landheimevernet tilstrekkelig materiell for å tilfredsstille de operative krav som stilles til avdelingene. Det vil derfor være av vesentlig betydning å klarlegge omfanget og type materiell som Hæren og de øvrige forsvarsgrenene kan tilføre HV kostnadsfritt. (Ref svar på spørsmål 1).

b.

Gjennomføre de organisasjons- og utdanningsmessige oppgaver som er en konsekvens av ny oppsetningsplan/krig. Den organisasjonsmessige utviklingen som HV har gjennomført er den mest omfattende etter krigen og har på lokalt nivå ofte blitt blandet sammen med forslagene til samordning som er foreslått i St.prp. nr. 70 (1994-1995).

Nye HV-avdelinger og avdelingstyper er etablert, mens andre er nedlagt. Samtlige av HVs distrikter er eller har vært igjennom denne omstruktureringen. De nye avdelingene får nytt personell, materiell og nye oppdrag.

GIHVs plan er å kanalisere midler for trening og utdanning til distriktene og HV-skolene slik at avdelingene kan utdannes og trenes etter hvert som de er omstrukturert. Skolering av befalet skal gis førsteprioritet.

c.	Å klarlegge en revurdert operativ fordeling av HVs mobiliseringsstyrke på 69.000 mann i FKSs område. GIHV planlegger å ta utgangspunkt i de godkjente tall for 1996, inntil de operative behov foreligger.

d.	Å treffe de tiltak som er nødvendig for at HV skal kunne løse sitt oppdrag i forbindelse med katastrofer. Dette er gitt som et eget oppdrag til GIHV av FSJ for planperioden 1997-2002 og i samsvar med HV-lovens § 13.

GIHVs plan er å utarbeide de nødvendige retningslinjer/direktiver til HVs avdelingssjefer på grunnlag av anbefalinger fra et utvalg som arbeider med dette. Han vil samtidig også pålegge HVs avdelingssjefer å etablere de lokale kontakter som er nødvendig for å få en oversikt over de kommunale og fylkeskommunale planer som eventuelt finnes og som forutsetter innsats fra HV.

Spørsmål nr 5.

       Gjennom høringsrunden er det uttrykt bekymring for en endret kommandostruktur, med en felles sjef for Regiment og HV. Vil HV bli den skadelidende part, slik det blir hevdet?

       Ved å etablere en felles kommandostruktur vil de totale ressursene som er tilgjengelige for Heimevernet øke, idet en vil ha en felles ressursbase ved regimentene på såvel administrasjons-, som på utdanningssiden. Ved de ordinære territorielle regimentene vil regimentsjefens hovedoppgave være operativ og forsyningsmessig planlegging for HV. Den samordnede staben vil ha et økt ressursgrunnlag og kan ofre all oppmerksomhet og arbeidsinnsats mot primæroppgavene som er utdanning og trening av HV-befal og mannskaper i samsvar med det operative behovet.

       Det hevdes at Heimevernet vil bli den skadelidende part ved de regimentene som er tillagt oppgaver som Utdannings og Kompetanse Senter i Hæren og hvor vedkommende sjef allerede har en eller flere sjefsoppgaver utover regimentssjefsansvaret. Flere av regimentssjefene har uttrykket at de allerede er sterkt belastet og at stillingen som HV-distriktssjef vanskelig kan kombineres med de andre oppgavene.

       Ved slike regimenter vil det imidlertid bli etablert egne HV-seksjoner som skal ivareta utdanning og trening av Heimevernet. I samsvar med Forsvarets styringskonsept vil ansvar og myndighet bli delegert til seksjonssjefene som gjennom personlig engasjement ved besøk, inspeksjoner, orienteringer, utdanningskontroller o l vil lede denne virksomheten, slik distriktssjefene gjør i dag.

       Seksjonssjefen kan også trekke på øvrige ressurser i regimentet og han vil kunne støttes fra regimentssjefen i og utenfor normal arbeidstid ved henvendelser, og sivile og militære arrangementer.

Spørsmål nr 6.

       På hvilke områder kan Hæren og HV samordne sine tjenester bedre enn tilfellet er i dag?

       Uten en samordning som beskrevet i St.prp. nr. 70 (1994-1995) er videre samordning mulig bare i meget begrenset omfang. Der hvor et HV-distrikt har standkvarter i samme område som hær-, sjø- eller luftforsvarsenheter, utnytter HV allerede i dag fordeler med samordnede tjenester som er etablert og betales av Hæren, slik som telefonsentral, vakthold og forpleiningstjeneste. HV betaler i denne sammenheng kun for abonnementskostnadene ved tilknytning til sivilt telenett og for forbruk av proviant.

       En ytterligere samordning og rasjonalisering er mulig, men da med en samlet overordnet styring med ett felles driftsbudsjett slik som foreslått i St.prp. nr. 70 (1994-1995). I motsatt fall vil samordning måtte basere seg på samhandel der Forsvarets avdelinger administrerer regninger seg imellom, noe som er uproduktivt og ikke gir innsparing for Forsvaret totalt sett. Aktuelle områder hvor samordning kan gjøres bedre enn i dag synes å være:

-	lager- og verkstedtjeneste

-	depot-/ intendanturtjeneste

-	diverse leir- og administrasjon (transport, sanitet, arkiv, mv)

-	utdanning og treningsstøtte

Spørsmål nr 7.

       Proposisjonen har i liten grad gått inn på hvilken plass Sjøheimvernet og Luftheimvernet skal ha i HVs fremtidige organisasjon. Mer utfyllende beskrivelse er ønskelig.

       Sjøheimevernet (SHV) er kun omtalt i proposisjonens pkt 3.2.3. slik:

       Sjøheimevernet støtter funksjonene overvåking/ - kontroll av sjøterritoriet og suvertenitetshevdelse.

       Dette er slik krigsorganisasjonen fungerer i dag, med SHV direkte underlagt Kommandørene for sjøstridskreftene i Nord- og Sør-Norge. Forsyningsmessig har sjøforsvarsdistriktene (SD) et hovedansvar for SHV både i krigs- og fredsorganisasjonen. Som en konsekvens av at SDene er tatt ut av den operative kommandoorganisasjon og har redusert kapasitet til operativ virksomhet, må SHV-avsnittene med støtte fra SHV-offiserene sopm er knyttet til SDene i større grad planlegge og gjennomføre øvelsene i et direkte samarbeid med Sjøkommandørene. HV-distriktssjefene, som er ansvarlig for tildelte ressurser skal holdes løpende orientert av SHV-offiserene som også er øvingsledere for SHV-øvelsene

       Disse forhold vil ikke endres ved den foreslåtte ordning i St.prp. nr. 70 (1994-1995), men er innført som en konsekvens av St.prp. nr. 51 (1993-1994). Det operative behovet vil som tidligere fastsettes av ØKenes operative planverk og disponible ressurser.

       Luftheimevernet (LVHV)

       Generalinspektøren for Hæren (GIH) er av Forsvarssjefen gitt i oppdrag:

« å sette opp, utdanne og trene Forsvarets totale Robot 70 oppsetninger iht ØKenes operasjonelle behov, Generalinspetøren for Luftforsvaret (GIL) og Generalinspetøren for Sjøforsvarets (GIS) taktiske konsept, samt iht GILs overordnede krav til luftvern (LV) og Luftromskontroll ».

       Dette medfører at GIH alt i dag er gitt oppdrag overfor Luftforsvaret utover det ansvar GIHV er gitt med LVHV. GIHV har ikke ansvar for LVHVs avdelingsutrustning slik som GIH har det. Ved beredskap, mobilisering og krig stilles RB 70-avdelingene og LVHV under alminnelig kommando av flystasjonssjefen. LVHVs forhold til Luftforsvaret er regulert i en detaljert samarbeidsavtale mellom Generalinspetøren for Luftforsvaret og GIHV.

       Disse forhold vil ikke endres gjennom St.prp. nr. 70 (1994-1995).

Spørsmål nr 8.

       Det er hevdet at spørsmålet om hvordan HV organiseres på distriktsnivå ikke har noen betydning for HVs egenart, Kommentar?

       Heimevernets egenart er beskrevet i « Direktiv for Heimevernets anvendelse », utgitt av GIHV 1 desember 1990:

« Lov om Heimevernet av 17 juli 1953 med senere endringer, og utfyllende bestemmelser gitt ved Kongelige resolusjoner fastsetter visse særtrekk ved Heimevernets organisasjon og anvendelse.

a.	Heimevernet skal fortrinnsvis delta i vernet av heimtrakten HV-lovens § 1).

b.	Det enkelte HV-områdes beredskapsoppgaver er bestemmende for hvordan HV-området skal organiseres og settes sammen av underavdelinger med godkjente krigsoppsetningsplaner. HV opererer normalt i små forband (lag/tropp).

c.	Avdelingene øves hvert år. En vesentlig del av utdanningstiden skal brukes til å trene på avdelingens beredskapsoppdrag.

d.	Kort mobiliteringstid. Personlig våpen, utrustning og beredskapsammunisjon skal oppbevares hjemme hos den enkelte HV-mann (HV-lovens § 26). Avdelingsvåpen og utrustning lagres lokalt. Under krig og når krig truer, plikter heimevernsmannen å være klar til å møte på kort varsel (HV-lovens § 25).

e.	Befal og soldater rekrutteres fra lokalsamfunnet. Dette innebærer normalt godt personellkjennskap og detaljkunnskaper om lokal topografi.

f.

Heimevernets personell omfatter pliktige og frivillige. Førsnevnte har gjort sin førstgangstjeneste i forsvarsgrenene. Deres grunnutdanning er derfor sjelden tilpasset de oppgaver de skal gjøre i HV. De frivillige har vanligvis samme bakgrunn som de pliktige, men kan også ha kortere militær utdannelse.

g.	De fleste befal er rekruttert blant avdelingens mannskaper og har bare kortvarig befalsutdanning (HV-lovens § 12).

h.	I krig eller når krig truer kan HV-soldater pålegges sammenhengende tjeneste så lenge forholdene gjør det nødvendig. De skal også i krig skjøtte sine sivile gjøremål i den grad det er mulig (HV-lovens § 14 og § 15). »

       Jeg kan ikke se at noen av de ovenstående hovedtrekk som er beskrevet av GIHV som HVs egenart vil bli påvirket av St.prp. nr. 70 (1994-1995).

       Alle forsvarsgrener og HV har sine særtrekk, positive som negative. At disse særtrekk i noen grad vil bli påvirket av en samordning er riktig, men dette må ikke forveksles med det som er HVs egenart. Jeg vil legge særlig vekt på å ivareta den positive frivillige innsatsen som ytes fra HV-personellet, tradisjoner og forhold til andre militære og sivile samarbeidspartnere ved iverksetting av de forslag som er fremmet i St.prp. nr. 70 (1994-1995). Jeg vil også forsikre meg om at Forsvarsjefen gjør det samme.

Spørsmål nr 9.

       Råd- og utvalgsstrukturen i HV er nedfelt i HV-loven. Hvilke konsekvenser vil den foreslåtte samordningen mellom Hæren og HV få for denne strukturen?

       Gjennom de forslag som er fremmet i proposisjonen legges det ikke opp til endringer i den råds-, utvalgs- og nemndstrukturen som er etablert med utgangspunkt i HV-lovens § 2 med utfyllende bestemmelser.

       De kommunale HV-nemnder og HVs distrikts- og landsråd vil forsatt ha de samme oppgaver og funksjoner bl a med hensyn til å gi råd ved utvelgelse av personell til HV-områdene, ved tilsetting eller beordring av ny regiments-/HV-distriktssjef og ved tilsetting eller beordring av ny GIHV. Områdeutvalgenes oppgaver blir også som før.

       Dette samspillet mellom den sivile råds- og utvalgsstrukturen og den militære organisasjonen er svært viktig for å ivareta Heimevernets egenart (ref spørsmål 8), og for den nære kontakt som er nødvendig mellom HV og det sivile samfunn. Jeg vil følge opp dette i den videre prosessen for å påse at råd-, utvalg- og nemndstrukturen til en hver tid er tilpasset den framtidige militære organisasjonen.

Spørsmål nr 10.

       Det er hevdet at en samordning Hær-HV vil føre til at ressurser vil bli overført fra HV til Hæren. Kommentar?

       Alle ressurser til HVs utdanning og øvelser vil bli gitt på eget kapittel og kan ikke omdisponeres av hverken distriktskommando eller regiment. Likeledes vil alle materiellinvesteringer til HV foregå som i dag. Disse midler påvirkes ikke av forslagene i St.prp. nr. 70 (1994-1995).

       Forsvarssjefens største utfordring i dag er å opprettholde materiellinvesteringene og å opprettholde et tilstrekkelig utdannings- og treningsnivå. For å oppnå dette er det nødvendig å effektivisere administrasjons- og forvaltningsfunksjonene. De samordnede regimenter/HV-distrikter legger forholdene til rette for økonomiske og administrative innsparinger. Dette vil være nødvendig for bl a å kunne opprettholde ambisjonen om at HV-områdene skal øves årlig.

       GIHV vil bli avlastet fra administrativ styring og hans virksomhet vil i større grad kunne rettes mot å følge opp og kontrollere HVs utdanning og materielltilførsler. Sammen med den kapasitet som ligger i Hæren til å støtte opp under denne virksomheten, vil vi få et mer effektivt og bedre forsvar der midlene benyttes til utdanning, trening og materiell og ikke til administrasjon. Ressurser vil følgelig i hovedsak ikke bli overført mellom Hær og HV.

Spørsmål nr 11.

       Vil det være mulig å styrke utdanningen av HV-befal i Nord- og Midt-Norge ved å bruke områdene og lokalitetene på Steinkjersannan til dette formålet?

       Steinkjersannan er i dag standkvarter for Nord-Trøndelag regiment og HV-13, og skal tjene som repetisjonstreningssenter for DKT. Forsvaret har i samsvar med intensjonene i FK 90 søkt å samle den landmilitære utdanningsvirksomhet på Østlandet og i Nord-Norge. Hæren er gitt i oppdrag å på nytt vurdere sin utdanningsordning i løpet av 1998, for såvel rekrutt-, befals-, repetisjons- og krigsskoleutdannelse for å kunne drive en best mulig utdannelse. Dette må også sees i lys av « Forsvarssjefens handlingsplan for Utdanning » og de resultater som måtte fremkomme av det arbeidet som gjennomføres der.

       Steinkjersannan er nedlagt som utdanningssted for fredsdriften (førstegangstjeneste). Forsvaret ønsker ikke å iverksette ny fredsutdanning der før det foreligger en samlet plan. Dette selv om GIHVs arbeidsgruppe for vurdering av HVUSK-ordningen uttaler seg om Steinkjersannan/HV-13 slik:

       « Leiren kan ta inn all HVUSK-utdanning i dag med muligheter for ytterligere økning av elevantallet » og GIHV ønsker etablert en utdanning der.

       Forsvarssjefen ønsker at GIHV skal vurdere en mest mulig rasjonell og målrettet utdanning i HV, inkludert vurdering av Torpo, Dombås og Kongsvinger før det iverksettes nye utdanningsordninger.

Spørsmål nr 12.

       Det er påvist at en samlokalisering av HVs distriktsstaber med andre staber innen Forsvaret gir vesentlige innsparingseffekter gjennom sambruk av lokaliteter og innkjøp av bl a kontorutstyr. På hvilke andre områder ligger det innsparingsmuligheter og potensiale for videre samordning av tjenester?

       En betingelse for samordning av tjenester er at relokaliseringer iverksettes og at avvikende driftsformer aksepteres. Om forholdene legges til rette for det, kan tjenester samordnes for:

-	post- og arkivtjenesten

-	materiellregnskap

-	økonomiregnskap

-	kassefunksjon

-

renhold

-	transport og verkstedtjeneste

-	kjøkkendrift

-	lager-/depotdrift

       Mulighetene for å samordne slike tjenester må utredes på lokalt plan fordi sammenstillingen av ulike organisasjonskonstellasjoner kan avdekke ulike behov. Eksempelvis har HV tildelinger på egne kapitler og eget økonomi- og materiellregnskap med eget økonomi- og materiellforvaltningsansvar. Videre har HV sine lagre i form av depoter ( «levende» lagre) med egne regnskap og forvaltningsansvar. Dette betyr avvikende ansvar og lagerhåndtering i forhold til Hærens lagerstruktur.

       En samordning ved kun relokalisering vil gi uklare ansvarsforhold og ikke kvantifiserbare innsparinger. En videreføring av virksomheten på flere steder og med flere organisasjoner på samme sted vil være mer komplisert enn kun en organisasjon på ett sted. Ved å gjennomføre de forslag som ligger i St.prp. nr. 70 (1994-1995) er rasjonalisering/effektivisering mulig.

Spørsmål nr 13.

       Et vesentlig argument for samordning av Hæren og HV er ønsket om å oppnå et mest mulig enhetlig landforsvar med en organisasjon og med kommandoforhold som er mest mulig lik i fred og krig. Forslaget i proposisjonen åpner imidlertid for at flere av de 18 HV-distrikter unntas fra den felles landsforsvarsmodellen. Hva er begrunnelsen for unntakene, og vil vi ikke da få et distriktsorganisert HV som er ulikt organisert i landet?

       Den felles landforsvarsmodellen er bygget på prinsippet om et helhetlig kommandoforhold innen landforsvaret. For Hæren er Distriktskommandonivået (DK) det kommandonivå hvor såvel styrkeproduksjon som operativ kommando møtes. Heimevernet får i dag en rekke av sine ressurser og sin forvaltnings- og fagmyndighetsstøtte fra DKenes forsyningskommandoer. Den enhetlige felles landforsvarsmodellen er derfor primært knyttet til en helhetlig styring av landforsvaret gjennom DK-nivået.

       DKene fører alminnelig kommando over alle underlagte ledd. En felles landforsvarsmodell kan derfor gi et stort potensiale for en helhetlig og rasjonell administrativ organisasjon som ivaretar såvel operative som styrkeproduksjonsmessige forhold.

       HV-distriktene HV-02 og HV-04, HV-06, HV-16, HV-17 og HV-18 kan synes unntatt fra den felles landsforsvarsmodellen i forslagene i St.prp. nr. 70 (1994-1995) ved at det er foreslått avvikende organisasjonsformer.

       HV-04. I proposisjonen er det uttrykt en viss usikkerhet til etableringen av Forsvarets virksomhet på Romerike. Denne usikkerheten er særlig knyttet til eventuell relokalisering av Akershus regiment (AKR) og endelig lokalisering av Forsvarets kompetanssenter for internasjonal virksomhet (FOKIV). AKR har i tillegg til det territorielle ansvaret også vært gitt ansvaret for oppsetting og trening/utdanning av Hærens FN-oppsetninger. Forsvarssjefen har nylig anbefalt overfor departementet at FOKIV lokaliseres til Sessvollmoen, samtidig som AKR relokaliseress til samme sted. FSJ peker på at dette vil gi driftsinnsparinger og samtidig styrke miljøet for FN-relatert og annen internasjonal virksomhet. Forslagene er til vurdering i departementet og jeg planlegger å legge disse sakene fram for Stortinget i en organisasjonsproposisjon til våren.

       Ved en slik samling av virksomheten på Romerike som foreslått av forsvarssjefen, ser jeg ingen betenkelighet i at HV-04 kommandomessig underlegges AKR, men som selvstendig administrert enhet og med fortsatt lokalisering til Kongsvinger festning.

       HV-02 vil fortsatt være lokalisert til Lutvann leir, med ansvar for bl a å sikre sentraladministrasjonen. Ut fra samme begrunnelse som for HV-04, ser jeg heller ingen betenkeligheter med at HV-02 også blir kommandomessig underlagt AKR, men som selvstendig administrert enhet med fortsatt lokalisering til Lutvann leir. Forsvarssjefen støtter de endringer av kommandoforhold som er foreslått ovenfor.

       Ved en eventuell endring som skissert ovenfor vil kommandoforholdene være i samsvar med den felles landforsvarsmodellen.

       HV-06 er lokalisert til Ingeniørregimentets leir på Hvalsmoen/Eggemoen. DKØ foreslo at distriktet skulle legges ned og deles mellom HV-03 og HV-05, hvilket er det operativt ønskelige. GIHV ønsket imidlertid å beholde HV-06 av administrative grunner og evt etablere et nytt regiment på Hønefoss. Det er imidlertid ikke operativt behov for å opprette et regiment i denne regionen. GIHVs merknad ble derfor tatt hensyn til ved å legge HV-06 til Hvalsmoen/Eggemoen samordnet med Ingeniørregimentet. Forsvarssjefen vil gi GIHV i oppdrag å vurdere DKØs anbefaling dersom det viser seg at det operative behovet tilsier at bemanningsstyrken i HV-03, HV-05 og HV-06 kan ivaretas av HV-03 og HV-05. Forsvarssjefen har antydet at det også kan være ønskelig med justering av distriktsgrensene i samsvar med de operative grenser mot HV-02 og HV-04.

       For HV-16, HV-17 og HV-18 er den felles landsforsvarsmodellen fulgt ved at distriktene er underlagt de territorielle regimenter/Div 6. Ulike lokaliseringer og organisatoriske tilknytninger endrer ikke dette.

Spørsmål nr 14.

       Vil avsnitts- og områdesjefene i HV fortsatt få en uavkortet adgang slik en nå har til distriktssjefen for HV til regimentssjefen, gjennom den foreslåtte kommandostruktur på distriktsnivå?

       Distriktssjefene i HV er ansvarlig for styrkeproduksjon, ledelse og forvaltning av sitt distrikt. Han har en utstrakt kommunikasjon med sine underlagte avsnitts- og områdesjefer. Disse sjefer har således en direkte adgang til distriktssjefen når de har behov for dette.

       Ved en samordning med Hærens regimenter vil regimentssjefen ha flere interesser og roller enn dagens distriktssjef. Han vil da samtidig være operativ og territoriell sjef og kunne svare på de totale oppgaver som tilligger avsnitts- og områdesjefene i en integrert stab med et større støtteapparat.

       Ved de større regimentene vil det bli etablert egne HV-seksjoner som skal ivareta utdanning og trening av Heimvernet. I samsvar med Forsvarets styringskonsept vil ansvar og myndighet bli delegert til seksjonssjefene som vil måtte lede gjennom personlig engasjement slik som distriktssjefene i dag.

       Forskjellen vil være at seksjonssjefen kan dra nytte av langt større ressurser i regimentet og han vil kunne støttes fra regimentssjefen i og utenfor normal arbeidstid ved en rekke sivile og militære arrangementer hos HVs samarbeidspartnere.

Spørsmål nr 15.

       Hvordan vil den foreslåtte samordningen mellom Hær/HV innvirke på de muligheter HV-mannskapene har for fortsatt å påvirke sin organisasjon gjennom områdeutvalg, distriktsråd og landsråd?

       Som anført under spørsmål 9 legges det ikke opp til endringer i den råds-, utvalgs- og nemndstrukturen som er etablert med utgangspunkt i HV-lovens § 2 med utfyllende bestemmelser. HV-mannskapene vil følgelig ha de samme muligheter for fortsatt å påvirke sin organisasjon gjennom områdeutvalg, distriktsråd og landsråd.

Spørsmål nr 16.

       Det hevdes at HV er en fri og selvstendig organisasjon, og at denne vil opphøre ved den foreslåtte samordningen mellom Hær og HV. Kommentar?

       Heimevernet er likhet med forsvarsgrenene en del av det militære forsvar, jfr HV-lovens § 1. Generalinspektøren for HV inngår med sin stab i Forsvarets overkommando. GIHV står direkte under Forsvarssjefen og er utøver og rådgiver for denne i spørsmål som angår Heimevernet.

       Jeg legger stor vekt på at de oppgaver Heimevernet ivaretar ved sin tilstedeværelse og synliggjøring av Forsvaret i hele landet videreføres. Med sin tilstedeværelse har Heimevernet en høy beredskap både ved krig og krise og ved assistanse under katastrofer og andre alvorlige ulykker i samfunnet. Med denne virksomheten legges forholdene til rette for kontakt mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, og til å høyne forsvarsmotivasjonen og å bedre rekrutteringen. Etter mitt syn medfører ikke de organisasjonsmessige forslagene som legges fram i denne proposisjonen endringer i disse forholdene. Heimevernets forhold til det sivile samfunnet vil, slik som i dag, også i framtiden ivaretas gjennom representasjon i råd og nemnder på alle nivå i organisasjonen.

Spørsmål nr 17.

       Innføringen av en ny oppsetningsplan for krig, gjeldende fra 1 januar 1996 er av vesentlig betydning for organisasjonsutviklingen og omstillingen internt i HV. Det er ønskelig med en nærmere beskrivelse av hva denne planen har for de tradisjonelle stridsformene: angrep, forsvar og oppholdende strid - og som gjennomføres på kompani som laveste nivå. Er HV organisert for disse stridsformer?

       Ref spørsmål 4. Hovedpilarene i systemet er:

-	Det operative grunnlag, dvs « Oppdraget » slik de er gitt av de operative sjefer.

-	Organisasjonen, bygget opp på lagsmoduler til tropper, områder og avsnitt og som i omfang er tilpasset de oppgavene de skal løse.

-	Personellforvaltning, tilpasset elektroniske rulleblad. (Moboppgjøret 1996)

-	Materiellforvaltning, basert på et elektronisk system, og som gir hjemmelsgrunnlag til HV-distriktene.

       Planen har derfor ikke noen sammenheng med stridsformene angrep, forsvar og oppholdende strid. Planens betydning i denne sammenheng, ligger i de organisasjons-, materiell- og personellmessige muligheter til å løse oppdragene som HV er pålagt. Det kan nevnes at kun få av HVs avdelinger er utrustet og trenet for den type strid som de nevnte stridsformene innebærer, nemlig større eller mindre grad av bevegelig strid.

       HVs viktigste oppgaver er knyttet opp mot « Vakthold og sikring ». Dette innebærer at HV har ansvaret for vakthold og sikring av installasjoner, institusjoner, kommunikasjonslinjer, lagre og andre militære og sivile anlegg som det er av betydning for nasjonen å holde intakt i krise og krig. Eksempel på slike oppdrag er, sikring og vakthold av Storting og Regjering, sikring og overvåking av evakueringsaksene for Kongehuset, olje- og gassinstallasjonene, de allierte forhåndslagre, kraftforsyningen, telekommunikasjonene o.l. Disse oppdragene kalles « Objektsikring » og trenes på av HVs avdelinger hvert år.

       For å løse oppdrag som angrep, forsvar og oppholdende strid vil en måtte utruste og trene HV i forband som Hæravdelinger. Dette er imidlertid et vesentlig høyere ambisjonsnivå, som det ut fra såvel ressurs- som kompetansemessige forhold ikke er formålstjenlig å kombinere med objektsikring.