Heimevernet ble opprettet i desember 1946. Hovedtrekkene i Heimevernets nåværende fredsorganisasjon er stort sett en videreføring av Milorg slik denne var organisert ved frigjøringen i 1945 og har ikke vært gjenstand for vesentlige endringer siden opprettelsen. For Heimevernet er det i dag fastsatt et styrkemål på 90.000 soldater, fordelt på landheimevernet med ca 90 %, på sjøheimevernet med ca 7 % og på luftvernheimevernet med ca 3 %.

       Heimevernet er delt inn i 18 heimevernsdistrikter, som igjen er delt inn i heimevernsavsnitt og -områder. Fredsorganisasjonen har som hovedoppgave å produsere enheter til det militære forsvar. Til å lede denne styrkeproduksjonen har Heimevernet en egen generalinspektør med stab som inngår i Forsvarets overkommando, Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV). Generalinspektøren fører kommando over alle heimevernsdistriktene og skolene, og har ansvaret for ressursstyringen i Heimevernet. Ved beredskap og krig inngår GIHV med redusert stab i Forsvarssjefens krigshovedkvarter, distriktene fortsetter med svært reduserte oppsetninger. Skolene oppløses. Heimevernets organisasjon på avsnitts- og områdenivå stilles da under alminnelig kommando av operativ sjef, og har samme organisasjon som i fred.

       Med bakgrunn i lov om Heimevernet av 17. juli 1953 er det etablert en egen råds-, utvalgs- og nemndstruktur i Heimevernet. Denne strukturen engasjerer ca 5.500 personer på landsbasis og fungerer som et meget godt bindeledd mellom det sivile samfunn og Forsvaret. Forsvarsdepartementet oppnevner hvert 4. år Landsrådet for Heimevernet som rådgivende organ for GIHV. Videre finnes distriktsråd innen hvert HV-distrikt, områdeutvalg innen hvert enkelt HV-område og én eller flere HV-nemnder innen hver kommune.