Komiteen viser til at mange av dei spørsmåla og problemstillingane som er omtalte i meldinga, nyleg har vore handsama i Stortinget, jf.

-	mediemeldinga og nærkringkastingsmeldinga, jf. Innst.S.nr.190 (1994-1995),

-	lokalfjernsynsmeldinga, jf. Innst.S.nr.95 (1995-1996),

-	tilleggskanal for NRK-Fjernsynet, jf. Innst.S.nr.94 (1995-1996),

-	omgjering av NRK til aksjeselskap, jf. Innst.O.nr.16 (1995-1996).

       Komiteen viser og til at spørsmål om eigarskap og eigaravgrensingar, medieombod m.m. snart vil bli lagde fram for Stortinget.

Allmennkringkasting

       Komiteen er godt kjent med det nasjonale og internasjonale ordskiftet om allmennkringkasting (public service) og den verdien allmennkringkastarane har for språk, kulturliv og informasjon i dei einskilde landa.

       Komiteen viser til at både lisensfinansierte og reklamefinansierte selskap er pålagt definerte kulturelle krav og plikter som motyting til dei særlege rettane styresmaktene har gjeve dei.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at vi har tre allmennkringkaster - NRK, TV2 og P4 som har de samme krav til allmennkringkasting og til å presentere en variert meny av program. Det er viktig at det nå etableres et allmennkringkastingsråd med hensyn til det ansvaret styresmaktene har for å sikre at allmennkringkasterne sender allmennkringkasting. Det understrekes at dette er et virkemiddel som ikke skal gå på bekostning av de enkelte selskapers programråd, men bistå i arbeidet styresmaktene gjør i forhold til selskapenes forpliktelser. Det er viktig at rådet følger utviklingen i allmennkringkasterne og at selskapene gir statistikk som gjør det mulig å følge utviklingen. Flertallet forutsetter at det føres statistikk for programtilbudet i alle selskaper og kanaler.

       Flertallet er bekymret over den kraftige økningen i klager som Klagenemda har fått. Det er viktig at media selv tar et ansvar for denne utviklingen så lenge det er selvjustis-praktiseringen som er det viktigste instrumentet for å regulere mediaetiske spørsmål. Flertallet har merket seg at departementet følger den mediaetiske utviklingen nøye og vil komme tilbake til organiseringen av dette arbeidet. Flertallet vil streke under departementets vurdering av at økning i kringkastingstilbudet ikke nødvendigvis øker mangfoldet og bredden. Det er derfor viktig å legge tilrette for allmennkringkastere som formidler et tilbud basert på kvalitet og bredde.

       Komiteens medlemer frå Høgre minner om at NRK ikkje har konsesjonsvilkår, men eit sett av vedtekter, pålegg og ønskjemål frå samfunnet som har fått hevd gjennom handsaming i storting og departement over ein lang tidsperiode. TV2 har sine konsesjonsvilkår og P4 sine. Desse medlemene meiner at allmennkringkasting er eit begrep utan eksakt innhald, men legg til grunn at konsesjonærane skal ha ei plikt til å ha ein variert programmeny retta både mot breie og smale publikumsgrupper over tid.

       Komiteens medlem representanten Roy N. Wetterstad mener en generell kvalitetsheving innenfor norsk fjernsyn og radio har kommet som en følge av innføringen av konkurranse.

       Dette medlem beklager at for restriktive reklame- og sponsorregler bl.a. fører til at tilbudet til barn blir dårligere enn det kunne og burde vært.

       Dette medlem mener også det er grunn til å fremheve en positiv utvikling for kanaler som staten ikke holder hånden over. TV Norge og TV 3 gir verdifulle tilbud i det norske fjernsynsmarkedet. Begge vil bli viktige samarbeidspartnere i forbindelse med utviklingen av lokal-TV. Dette medlem registrerer for øvrig at TV 3 har innledet et interessant samarbeid med radio - P4.

TV2 og P4

       Komiteen konstaterer at TV2 og P4 på kort tid har vore med å auke det norske medietilbodet monaleg.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er enig i de merknader departementet har til de ulike selskapenes årsmeldinger, og ser fram til at TV2 og P4 gjennomfører konsesjonskravene også på sentrale programkategorier som f.eks. barn, språklige minoriteter og samer.

       Flertallet vil vise til de uttalelser Programrådet for TV2 har, der de peker på at program for barn og ungdom og kulturstoff var lågt representert. Det er ikke noe som tilsier at TV2 ikke kan utvide tilbudet på disse områdene. Videre er det grunn til å streke under Stortingets tildigere påpekninger om samarbeid mellom NRK og TV2. Dette er viktig for å sikre god kvalitet og god utnyttelse av programmateriell, samt unngå prisdrivende konkurranse som vil medføre et redusert tilbud for befolkningen. Gjennom samabeid er det også mulig for de to allmennkringkasterne å sikre seg programmer som ellers ville blitt formidlet av andre kanaler.

       Flertallet vil videre påpeke at P4 må følge opp konsesjonsvilkåra på en bedre måte. Det er ikke tilfredsstillende slik situasjonen er i dag, der P4 ikke kan gjøre rede for hvilken programprofil de har i forhold til konsesjonen. P4 har et ansvar for å utvikle og sende program for barn, samisk befolkning og språklige minoriteter, samt kulturstoff. Flertallet vil streke under vilkåra for konsesjonen og støtter departementet i at disse ikke er tema for forhandlinger.

       Komiteens medlemer frå Høgre ser det som sjølvsagt at konsesjonærane til TV2 og P4 skal oppfylle dei vilkåra som konsesjonen pålegg dei, utan at dei dermed skal ha same programprofil som NRK. Både TV2 og P4 har i dag barneprogram, ungdomsprogram og religiøse program. TV2 har hatt program med samisk teksting og fått Sametingets ros for å vera den kanalen som dekkjer samiske saker best. TV2 har no teke nynorsk i bruk for teksting, og nyttar dialekt og nynorsk munnleg. P4 vurderer samarbeid med NRK for å styrke dekninga av samiske spørsmål, nyttar dialekt i sendingane og har to av sju opplesarar av nyhende som nyttar nynorsk. TV2 har som vilkår å dekke meir enn 86 % av sjåarane innan konsesjonsperiodens utløp (2002), men oppnådde 93 % alt i 1994, og skal ha minst 50 % norskproduserte program i løpet av 8-9 år, og er på god veg til å nå dette målet (48 % i 1994 og 51,5 % i 1995).

       Desse medlemene meiner ut frå ei samla vurdering at både TV2 og P4 på kort tid er komne langt i å oppfylle sine konsesjonsplikter. Desse medlemene viser elles til at leiaren i Programrådet for TV2 i eit innlegg har sagt at program for born, unge og kulturstoff er for lågt representert. Desse medlemene vil vise til praksis med rapportering frå TV2 og P4 til departementet, som i form skil seg frå NRK-rutinene, men kan heller ikkje sjå det som påkravt at årsmeldingar skal lagast over same mal. Desse medlemene minner om at TV2 og P4 skal tevle med NRK/TV og NRK/radio om å laga gode sendingar for publikum. Desse medlemene ser det difor som ein fordel at programprofilane er ulike og utfyller kvarandre.

Norsk rikskringkasting

       Komiteen er særs nøgd med NRK sitt arbeid som vertskringkastar under OL på Lillehammer i 1994. Sjølv om dette førte til eit stort press på mannskap og materiell, vart det gjennomført på ein imponerande måte og medverka til det gode heilskapsinntrykket OL på Lillehammer gav.

       Komiteen minner om dei føresetnadene Stortinget har sett for å godta ei viss sponsorverksemd i NRK.

       Komiteen viser til at Stortinget har stilt seg positiv til samarbeid med prøveprosjekt mellom NRK og nærradioen NEA i Sør-Trøndelag.

       Komiteen vil vise til tidlegare handsaming av nærkringkastinga sine rammevilkår. Det vart der opna for ulike samarbeidsmodellar for nærradioar, det er m.a. opna for at nærradioane kunne inngå samarbeid med NRK. Dette var viktig for å sikre oppslutnad om nærradioane og sikre desse eit tilbod om samarbeid ut over dei riksdekkjande kommersielle samarbeidspartnarane dei til no har hatt. Det er inngått samarbeid med NEA radio, og røynslene frå dette samarbeidet er positive då det også inneheld program og kompetansesamarbeid. Dette fører ikkje til at NRK har reklamesendingar då det er nærradioen som vidaresender program frå NRK.

       Komiteen viser til at Stortinget nyleg har handsama nærkringkastingsmeldinga ( Innst.S.nr.190 (1994-1995)) og lokalfjernsynsmeldinga ( Innst.S.nr.95 (1995-1996)).

       Komiteen vil be departementet leggje fram røynslene om samarbeidet mellom NRK og nærradioane.

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemet Roy N. Wetterstad, ser tilfredsstillande økonomi som ein viktig faktor for NRK si konkurranseevne. Difor må lisensfinansieringa ikkje setjast i fare, samstundes som leiinga alltid må ha betre ressursutnytting og økonomistyring som mål.

       Komiteens medlemer frå Høgre meiner det er viktig at NRK held oppe sine allmennplikter slik dei er nedfelte i vedtekter og ønskje frå Stortinget. Desse medlemene er skeptiske til ei utvikling i lisenskanalane i meir kommersiell lei der omsynet til sjåar- og lyttaroppslutning blir for sterk, og viser som departementet til at « marginale programkategoriar som drama og undervisningsprogram tapar noko terreng ». Desse medlemene er heller ikkje overtydde om at radioens P3 fyller dei normale krav til « allmennkringkasting » som det hittil har vore semje om i Stortinget. Desse medlemene vil streke under verdien av eigne sendingar for minoritetsgrupper i NRK/radio.

       Desse medlemene har merka seg at NRK i 1994 hadde konflikt med streik i sju dagar med stans i alle riks- og distriktssendingane både i radio og fjernsyn. Desse medlemene er samd med departementet i at « uforsvarleg kostbare lønsoppgjer er eigna til å undergrave framtidige ønske om auke i lisensen frå NRK si side ».

       Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, viser til at han har gått inn for å avskaffe lisensfinansieringssystemet - og omgjøre NRK til betalingsfjernsyn.

Statens medieforvaltning

Nærkringkasting

       Komiteen vil peike på at i forrige konsesjonsperiode var hovudregelen at det skulle gjevast ein nærradiokonsesjon pr. kommune. Komiteen vil understreke at i Innst.S.nr.190 (1994-1995) ville komiteen ha fleksible reglar m.o.t. storleiken på konsesjonsområda. Det vart slått fast at det ikkje var naudsynt med ei fast nedre folketalsgrense på 50.000 ib. som departementet la opp til, då tilhøva i Noreg er særs ulike frå distrikt til distrikt, både topografisk og på annan måte.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil fremheve den muligheten nærradioen har til å styrke lokalmiljøene kulturelt og samhørighetsmessig. Lokalt produsert stoff må være basis i programprofilen og kravet til egenproduksjon må være 75 %

       Radioer med lave lyttertall og/eller små ressurser kan søke om utvidelse over 25 % av eksternt programstoff slik flertallet gikk inn for i Innst.S.nr.190 (1994-1995).

       Flertallet vil peke på at i Innst.S.nr.190 (1994-1995) ville komiteens flertall stimulere til bindande samarbeid gjennom et engangstilskudd frå AV- fondet. Flertallet vil understreke at et slikt engangstilskudd ikke bare skal gå til nærradioer som fusjonerer, men også til de som inngår bindende samarbeidsavtaler.

       Komiteens mindretal, medlemene frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad, held fast kravet om ein høg del lokalprodusert stoff i nærradioane, samstundes som ein ser at moderne teknologi og rasjonelle distribusjonsformer (til dømes satellitt) kan gjera sendingane betre. Ut frå ei samla vurdering finn mindretalet det rimeleg at sendingane i hovudsak skal ha lokalt grunnlag, dvs. at minst halvparten av sendingane skal vera lokalproduserte.

       Mindretalet viser til at Stortinget no har opna for at lokalfjernsyn kan vidaresende program direkte frå satellitt. Mindretalet meiner det vanskeleg kan forsvarast å handsame nærradioar annleis enn lokalfjernsyn på dette området, og vil difor gå inn for at også nærradioane får høve til direkte vidaresending. Dette vil gje nærradioane rom for å supplere eigne sendingar og dermed fylle ut sendetida.

Samsendingar

       Komiteen vil peike på at i Innst.S.nr.190 (1994-1995), uttalte komiteen fylgjande:

« Komiteen ser samsendingar som eit middel til betre programtilbod og meir effektiv ressursutnytting. Komiteen ser og slikt samarbeid som eit middel mot oppkjøp. Komiteen meiner som departementet at dei lokale konsesjonærane sjølve må få velje, ut frå eigne ønskje og interesser, kva samarbeidspartnarar dei eventuelt vil ha, t.d. NRK, sentrale produsentar, andre konsesjonærar eller ein kombinasjon av desse.

Komiteen viser til at det fleire stader er etablert godt samarbeid bl.a. om sendetid mellom ulike typar nærradioar. Komiteen ser det som positivt at fleire nærradioar legg vinn på dette. »

       Komiteen vil understreke at nærradioane sjølve kan velje korleis samsendingar mellom dei ulike nærradioane skal fungere.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at befolkningsgrunnlaget for nærradioene er forskjellig, og muligheten til å drive flere nærradioer i samme konsesjonsområde kan være begrenset. I de tilfellene der ressursgrunnlaget tilsier det, mener flertallet at det bør være mulig å drive et samarbeid som også inkluderer samsendinger mellom nærradioer i samme konsesjonsområde. Flertallet mener dette skal kunne tillates av Statens medieforvaltning etter søknad og det understrekes at samsendinger ikke skal skje på en måte som bidrar til å etablere lokale mediemonopol og svekke den lokale profilen.

       Komiteens medlemer frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og representanten Roy N. Wetterstad viser til at dei ønskjer meir fleksible reglar for nærkringkasting for å sikre ytringsfridom og mangfald.

       Desse medlemene meiner nærradioane bør ha fridom til å velja samarbeidspartnarar og drive samsendingar også innanfor same konsesjonsområde.

       Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, merker seg at Kulturdepartementet er stemnet for Oslo byrett og innklaget til EFTA-domstolen for forbudet mot videresending av erotisk film i Norge. Dette medlem ser på lovfortolkningen som ligger til grunn for forbudet som foreldet, og mener alminnelig seksuell aktivitet må bli tillatt vist i kabelnettet.

Dagspressa

       Komiteen viser til merknader frå partia om pressestøtta i B.innst.S.nr.2 (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at produksjonstilskuddet er helt avgjørende for å opprettholde en differensiert presse. Særlig utsatt for endringer i denne er de riksdekkende meningsbærende avisene som også med pressestøtten har store underskudd. Etter omlegging av fordelingskriteriene har særlig de små lokale ukeavisene fått økt støtte. Det er videre viktig å gjennomføre kontroller for å hindre feil bruk av pressestøtten, enten til utbyttebetaling eller bruk av midlene på annet enn avisdrift. Flertallet vil vise til at dette er i tråd med B.innst.S.nr.2 (1995-1996) der et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti gikk inn for flere tiltak som bidrar til å sikre de mål som ligger bak pressestøtten.

       Komiteens medlemer frå Høgre viser til sine tidlegare merknader og prinsipielle haldningar om mål og midlar i pressepolitikken, jf. Innst.S.nr.223 (1992-1993). Desse medlemene vil peike på siste års ordskifte om kor vidt konserntilknytta aviser bør ha høve til å kunne ta imot produksjonsstøtte, så lenge det vert nytta aksjeutbytte, administrasjonsbidrag eller moglege andre internoverføringar. For å unngå ein kvar mistanke om misbruk av midla, finn desse medlemene det tryggast berre å gje slike støttemidlar til frittståande og uavhengige aviser.

       Komiteens medlem, representanten Roy N. Wetterstad, mener pressen skal være uavhengig av myndighetene, og er derfor motstander av all pressestøtte. Pressestøtte utgjør bare ca 2 % av de samlede inntekter til norsk presse, og svært få aviser og tidsskrifter vil forsvinne hvis den fjernes.

Eierkonsentrasjon

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den sterke eierkonsentrasjonen og kommersialiseringen som finner sted i norske medier. Disse medlemmer mener denne utviklingen vil kunne få svært uheldige konsekvenser for mangfoldet i media og etterhvert representere en trussel både på det demokratiske og kulturelle området.

       Disse medlemmer viser til at Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 31 (1994-1995), Eierskap i nærkringkasting, fremmet følgende forslag om såkalt « krysseierskap »: « Stortinget ber Regjeringa videreføre dagens regler om at aviser ikke skal kunne inneha egen konsesjon til drift av nærkringkasting. » I samme innstilling, Innst.S.nr.190 (1994-1995), foreslo medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende: « Stortinget ber Regjeringa sikre gjennom lovverket at ingen aktør verken i nærradio eller lokalfjernsyn, skal kunne disponere mer enn 20 % av det nasjonale markedet. »

       Disse medlemmer vil i den sammenheng minne om at departementet og stortingsflertallet åpnet for en større eierkonsentrasjon enn det Eierskapsutvalget hadde anbefalt. Det er fra flere hold den siste tiden uttrykt bekymring over utviklingen på området. På denne bakgrunn forutsetter disse medlemmer at Stortinget så raskt som mulig kan få seg forelagt disse spørsmålene slik at nødvendige tiltak mot eierkonsentrasjon kan iverksettes.