Komiteen viser til at dokumentet i brev av 5. desember 1995 ble forelagt kirke-, utdannings- og forskningsministeren til uttalelse. I sitt svarbrev av 2. februar 1996, trykt som vedlegg til innstillingen, trekker statsråden fram ulike saker som er under arbeid i Regjeringen knyttet til de forhold forslagsstiller trekker fram. Det gjelder bl.a. en lovproposisjon høsten 1996 på grunnlag av NOU 1995:18 (opplæringsutvalget) der vurderinger av elevenes arbeidsmiljø også vil inngå, og den nylig reviderte « Handlingsplan mot vold ».

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser også til at Innst.S.nr.15 (1995-1996) der komitéflertallet bl.a. uttaler:

« ... retten til et mobbefritt miljø må lovfestes og retningslinjer for skolens virksomhet utformes slik at kamp mot mobbing og krenkende oppførsel blir en kontinuerlig prosess i skolens daglige virksomhet... ».

       Flertallet forutsetter at departementet følger opp dette.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at kampen mot mobbing og vold først og fremst må føres på den enkelte skole og i skolens nærmiljø. Disse medlemmer vil understreke at lærere, foreldre og elever må mobiliseres i holdningsskapende arbeid, og aktiviseres i en diskusjon om grensene for god oppførsel og hvilke reaksjonsformer skolen skal kunne benytte når grenser brytes. Disse medlemmer frykter at en mobbelov vil bli et nytt eksempel på lovfesting av gode hensikter og derfor vil ha liten effekt i skolehverdagen. Disse medlemmer viser for øvrig til Innst.S.nr.15 (1995-1996) der Høyre uttaler:

« Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at en rekke utviklingstrekk er med på å skape en utrygg ramme rundt elevenes læresituasjon; normoppløsning, vold, rasisme og rusproblemer er eksempler på dette. Særlig alvorlig er imidlertid de mange signaler om at vold og mobbeproblemene øker i omfang i skolen. Elevene har rett til å være trygge på skolen, og det er skolens plikt å sikre elevene denne tryggheten. »

       Komiteen mener på dette grunnlag at en rekke av de spørsmål dokumentet reiser, spesielt når det gjelder læringsmiljø, blir ivaretatt bl.a. gjennom de bebudede saker.

       Når det gjelder spørsmål om elevers arbeidsmiljø og fysiske rammebetingelser, mener komiteen imidlertid at elevenes rettigheter bør styrkes. Det er bl.a. dokumentert dårlig inneklima i skolebygg og den generelle bygningstekniske standard ved mange skolebygg er kritikkverdig. Samtidig er det dokumentert økende helseplager, bl.a. allergi og astma.

       Komiteen viser til at vårt skoleverk for tiden er inne i omfattende reformprosesser. Komiteen mener at forholdene ved våre skoler varierer svært fra kommune til kommune og fra skole til skole. Ved mange skoler er forholdene for både elever og lærere gode mens andre skoler har store problemer å takle i hverdagen. Komiteen viser til at samfunnets forventninger til skolens omsorgsoppgaver og ansvar for elevenes velferd stadig utvides.

       Stortinget har ved flere anledninger drøftet deler av de problemer som forslaget peker på. Stortinget har imidlertid aldri drøftet arbeids- og læringsmiljø for elever og lærere i vårt skoleverk - grunnskole og videregående skole - ut fra et helhetsperspektiv. Komiteen mener at en slik debatt er nødvendig, og vil spesielt peke på følgende forhold:

1.	Elevene tilbringer stadig større del av sin tid på skolebenken.

2.	Det er økt behov for å klarlegge elevers og foreldres ansvar og rettigheter. Ikke minst gjelder dette i forhold til problemer omkring mobbing, og andre miljø- og helsemessige problemer som elever møter i skolesammenheng.

3.	Skolen skal i større grad preges av en ny pedagogisk tenkning på de laveste trinn. Dette må få konsekvenser for utforming av skolebygg og utstyr.

       Komiteen finner det naturlig at Stortinget drøfter disse problemstillinger i forbindelse med den bebudede lovproposisjonen høsten 1996 Om ny opplæringslov.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil be om at departementet på det grunnlaget utarbeider et lovverk knyttet til arbeidsmiljø og fysiske rammebetingelser for elevene.

       På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

       «Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelser i lovverket for å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever i tråd med de bestemmelser som gjelder for vanlige arbeidstakere. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre finner det naturlig at departementet først utreder behovet for egne bestemmelser for å sikre elevene bedre fysiske rammebetingelser, før Stortinget tar stilling til om slike bestemmelser skal inn i lovverket. Disse medlemmer forutsetter at en slik vurdering også innbefatter en vurdering av de økonomiske konsekvensene, og hvem som i tilfelle skal dekke utgiftene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for, og eventuelt omfanget av, bestemmelser for bedre å ivareta det fysiske arbeidsmiljø for elever. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil peke på at skolene er arbeidsplass for en rekke mennesker, og at de vanlige lovbestemmelser om arbeidsmiljø også omfatter disse arbeidstakerne. Dette medlem er i så måte usikker på hvilke reelle og økonomiske konsekvenser et vedtak om at det skal utarbeides et lovverk om fysisk arbeidsmiljø for elever med de bestemmelser som gjelder i arbeidsmiljølovgivningen vil bety. Dersom det viser seg at slike endrede bestemmelser vil bety utgifter for kommuner og fylkeskommuner utover det ansvar disse har for et forsvarlig arbeidsmiljø i dag, mener dette medlem det er viktig at dette følges opp med bevilgninger fra staten. Dette medlem vil be om at dette utredes og fremlegges for Stortinget i forbindelse med opplæringslovene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Christiansen, mener for øvrig at Dok.nr.8:14 (1995-1996) gir et altfor ensidig og negativt bilde av situasjonen i norsk skole. Flertallet vil advare mot en så negativ beskrivelse fordi den nærmest kan bli selvoppfyllende dersom de ansatte i skoleverket og foreldre til de barn som går der, får det inntrykk at Stortinget stiller seg bak denne beskrivelsen. Slik flertallet oppfatter norsk skole er bildet meget variert, og selv om det finnes en rekke problemområder, skjer det også mye bra som det er viktig å vektlegge.