1. Innledning

      Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme for Stortinget forslag til mer fleksible overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven i tråd med det som framgår av Dok.nr.8:02 (1995-1996). »

       I dokumentet vises det til at Stortinget i oktober 1994 vedtok at arbeidstakere i norske bedrifter kan arbeide inntil 200 timer overtid pr. år. I bedrifter som er bundet av tariffavtale er det tillatt med inntil 300 timer overtid pr. år. Overtid utover disse grenser kan bare finne sted med godkjennelse fra Arbeidstilsynet. Øvre grense for tillatt overtid gjelder også pr. uke og pr. måned.

       Forslagsstillerne mener at disse grensene for tillatt overtid bidrar til at norske bedrifters evne til å utføre løpende arbeidsoppdrag som medfører arbeidstopper, blir for lav. Hensynet til arbeidstakernes tarv tilsier heller ikke at det skal gjelde noe skille mellom organiserte og uorganiserte bedrifter, og heller ikke at det tillatte maksimum settes så lavt som gjeldende lovgivning innebærer.

       Forslagsstillerne understreker at det ikke er grunnlag for å hevde at norske bedrifter spekulerer i utstrakt bruk av overtid.

       Forslagsstillerne mener at hensynet til landets samlede evne til å løse arbeidsoppgaver til beste for norske bedrifter tilsier en mer fleksibel adgang til å benytte overtid. Dette vil legge grunnlaget for bedre lønnsomhet i bedriftene og dermed bidra til å øke sysselsettingen i Norge. Behovet for forbedrede bestemmelser om tillatt overtid er særlig fremtredende for de små bedriftene.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Roger Gudmundseth, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, viser til at Stortinget vedtok en revidering av arbeidsmiljøloven i oktober 1994 med iverksettelse 1. februar 1995. Revideringen videreførte lovens grunnrammer gjennom overtidsbestemmelser som innebærer at arbeidstakere i norske bedrifter kan arbeide inntil 200 timer overtid pr. år utover lovens normalarbeidstid. Etter avtale med tillitsvalgte i tariffregulerte virksomheter gis det videre adgang til inntil 300 timer overtid pr. år. Flertallet viser videre til at slike avtaler før revideringen måtte inngås med arbeidsmiljøutvalget på bedriften. Revideringen har således vært til fordel for mindre bedrifter der slike utvalg ikke er opprettet.

       Overtid utover disse grenser kan bare lovlig finne sted der hvor Arbeidstilsynet har gitt godkjennelse eller etter avtale med fagforening med innstillingsrett.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har stor forståelse for at mange bransjer opplever arbeidstopper som må løses gjennom bruk av overtid og mener at arbeidsmiljølovens ordninger gir anledning til dette. Dette flertallet mener likevel at utstrakt bruk av overtid til å løse løpende arbeidsoppgaver er et problem som det vil være mulig å løse gjennom bedre planlegging og/eller nyansettelser. Dette flertallet viser i denne sammenhengen til en SINTEF-rapport som er laget på oppdrag av LO og NHO. I rapporten presenteres resultater fra en undersøkelse om overtidsarbeid i 33 bedrifter. Resultatene viser at omlag halvparten av de 2685 arbeidstakerne i undersøkelsen arbeider utover planlagt arbeidstid og 83 % av disse får overtidsbetalt for dette arbeidet. Hvis man antar at disse tallene er representative på landsbasis, representerer utgiftene til overtid i privat sektor om lag 30.000 årsverk.

       Dette flertallet viser videre til at det finnes avtaler mellom NHO og LO som tar sikte på å redusere bruken av overtid. I SINTEF-rapporten drøftes tiltak for å redusere overtiden på basis av forslag fra ansatte og ledelse i de deltakende bedriftene. Forhold som nevnes er behovet for kartlegging av interne forhold og bedre planlegging internt i bedriftene. I flere bransjer er det ellers behov for å sikre bedre tilgang på fagpersonell.

       Dette flertallet vil vise til at bruken av overtid også er et sett på som et problem i offentlig sektor og viser i denne sammenheng til innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om bruk av overtid i staten ( Innst.S.nr.119 (1995-1996)). I innstillingen har komiteen følgende enstemmige merknader:

       Dette flertallet vil i denne sammenheng vise til merknader fra dette flertallet i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) der det heter:

       Dette flertallet viser til at arbeidsmiljølovens overtidsbestemmelser ble revidert så sent som i 1994. Dette flertallet kan, bl.a. med utgangspunkt i det ovenstående, ikke se at det i dag er grunnlag for å vurdere disse på nytt.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at partene i arbeidslivet arbeider for å få ned den nåværende bruken av overtid.

       På dette grunnlag vil flertallet avvise Dok.nr.8:02 (1995-1996).

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke nødvendigheten av at norske bedrifter i samarbeid med sine egne ansatte skal kunne organisere arbeidsrutinene til felles nytte for bedriften og samfunnet. Det er særlig de små og mellomstore bedriftene som har behov for fleksibilitet avhengig av de mange uforutsette begivenheter som virker inn for slike virksomheter.

       Disse medlemmer mener det må bero på en misforståelse når enkelte politiske aktører synes å tro at bedrifter « spekulerer » i å bruke overtid som alternativ til faste ansettelser. Siden bruk av overtid er uforholdsmessig dyrere enn å bruke « vanlig » arbeidstid, er det naturligvis bare der overtid ikke kan erstattes av en fast ansatt at den er attraktiv for en arbeidsgiver. Bruk av overtid vil derfor normalt knytte seg til

       Disse medlemmer vil peke på at dagens stramme regler vedrørende adgangen til å benytte overtid meget lett kan føre til at bedrifter må unnlate å utføre arbeidsoppgaver. Dette kan igjen føre til problemer både for kunden og oppdragstakeren. Oppdragstakeren mister inntekten, mens kunden taper både tid og penger, og ser seg ikke tjent med å fornye kontrakten med oppdragsgiver. Disse medlemmer kan ikke se at det er noe behov for at myndighetene på denne måten skal bidra til lavere lønnsomhet, lavere servicenivå og høyere arbeidsledighet enn nødvendig.

       Disse medlemmer vil peke på at endringer i det øvrige lovverk vil kunne bidra til en generell nedgang i behovet for overtid. Eksempelvis vil opphevelse av forbudet mot midlertidige tilsettinger i arbeidsmiljølovens § 58 A, slik Høyre har foreslått, virke i en slik retning. Det er derfor besynderlig at de partier som motsetter seg Høyres forslag om å tilpasse reglene for frivillig overtid til arbeidslivets behov samtidig har innført et noe henimot forbud mot midlertidige tilsettinger. Det er hevet over tvil at denne forbudsbestemmelsen mot midlertidige tilsettinger har medført øket bruk - og øket behov for bruk - av overtid.

       Disse medlemmer viser til partienes stadige understrekninger om hvor viktig det er å beholde og styrke norske bedrifter og produksjon. I dag har vi eksempelvis bare en norsk skifabrikant igjen: Åsnes Skifabrikk A/S i Sogn og Fjordane. Denne type bedrift er spesielt avhengig av fleksible ansettelsesbetingelser, og slike innstramminger som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vedtok i paragraf 58 A, virker svært negativt inn på bedriftens muligheter til å tilpasse arbeidsstokken til de årlige produksjoner. En slik bedrift har vanligvis sin topp i produksjonen i september/oktober til etter jul . Det sier seg selv at uten muligheter for å ansette midlertidig, uten å vite klart hva som er lov og ikke lov, blir hverdagen ekstra vanskelig og tung. Disse medlemmer mener flertallets beslutninger truer norske bedrifters muligheter til vekst og trygg sysselsetting.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i ovennevnte fremme forslaget slik det er fremlagt i dokumentet:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme for Stortinget forslag til mer fleksible overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven i tråd med det som framgår av Dok.nr.8:02 (1995-1996). »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er nødvendig å ha bestemmelser for bruken av overtid. Ikke minst den høye arbeidsledigheten og hensynet til kvalitetssikring tilsier at det bør være regler som setter en generell grense for antall timer tillatt overtid.

       Dette medlem er imidlertid i tvil om det er hensiktsmessig at virksomheter som ikke er bundet av tariffavtale har lavere overtidsgrense enn virksomheter bundet av slik avtale. En kategori virksomheter som har særlige vansker i forhold til overtidsbestemmelsene er mikrobedriftene/virksomheter med en eller få ansatte. Dette medlem vil be Regjeringen spesielt vurdere disse forholdene.

       Dette medlem har forståelse for at enkelte virksomheter med ekstraordinær arbeidsmengde innenfor begrensede tidsrom eller for å dekke opp manglende spisskompetanse i en overgangsperiode gis anledning til å fravike bestemmelsene på bestemte vilkår.

       Dette medlem viser videre til sin merknad i forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 1995, jf. B.innst.S.nr.5 (1995-1996), der en understreker behovet for et nærmere samarbeid mellom Arbeidstilsynet og bedriftene for å unngå unødige konflikter.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

       Stortinget ber Regjeringen fremme for Stortinget forslag til mer fleksible overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven i tråd med det som framgår av Dok.nr.8:02 (1995-1996).

4. Komiteens tilrådning

     Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:02 (1995-1996) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Tore A Liltved og Arild Lund om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om tillatt overtid for å øke bedrifters evne til å ta imot oppdrag som medfører arbeidstopper og derigjennom å styrke grunnlaget for økt sysselsetting - avvises.