1. Sammendrag

       I meldingen gir Regjeringen en bred redegjørelse for det nordiske samarbeidet på de ulike områdene i 1995.

       I kapittel 1 trekker Regjeringen opp sine prioriteringer og målsettinger for det nordiske samarbeidet, og redegjør for erfaringene etter at Finland og Sverige fra 1. januar 1995 ble medlemmer av EU. Kapitlet inneholder også et sammendrag av meldingen. I kapittel 2 omtales de overordnede samarbeidsspørsmål, herunder statsministrenes samarbeid. Kapittel 3 gir en oversikt over kultursamarbeidet og kapittel 4 omtaler samarbeidet på utdannings- og forskningsområdet. Kapittel 5 beskriver utviklingen av samarbeidet på miljøområdet. De økonomiske og næringspolitiske samarbeidsområdene er omtalt i kapittel 6, sektorer som omhandler borgernes rettigheter i kapittel 7 og andre samarbeidsområder i kapittel 8. Kapittel 9 behandler Nordisk Investeringsbank. Som vanlig er rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk Råd inntatt som et tillegg til denne meldingen. Som bilag til delegasjonsrapporten er bl.a. gjengitt alle rekommandasjoner og uttalelser vedtatt på Nordisk Råds sesjoner i 1995. Nordisk Ministerråds beretning om virksomheten i 1995 følger som utrykt vedlegg.

Overordnede samarbeidsspørsmål

1. Reformprosessen og statsministrenes samarbeid

       Etter avklaringen av Norges, Sveriges og Finlands forhold til EU, har Regjeringens målsetting vært å videreføre det nordiske samarbeidet på et høyt aktivitetsnivå, med et innhold og arbeidsformer som er tilpasset den nye situasjonen. Regjeringen har særlig lagt vekt på de muligheter som det nordiske samarbeidet gir for å påvirke den europeiske utvikling. Selv om arbeidet i Nordisk ministerråd - i tråd med tidligere reforminitiativ - har funnet former og gitt et innhold som i all hovedsak også har vist seg tjenlig i den nye situasjonen, var det, etter folkeavstemningene, nødvendig med en ny analyse av samarbeidets innhold og former, denne gang med særlig vekt på arbeidet i Nordisk Råd. Nordisk Råds presidium og Nordisk Ministerråd nedsatte derfor en felles reformgruppe som fikk i oppdrag å foreslå mål, prinsipper og prioriteringer for det fortsatte nordiske samarbeid etter folkeavstemningene. For Regjeringen var det viktig at det som et utgangspunkt for reformgruppens arbeid ble slått fast at det finnes en sterk politisk vilje til fortsatt nært nordisk samarbeid. Regjeringen viser til felleserklæringen fra det nordiske statsministermøtet 29. januar, der grunnlaget og retningslinjene for det fortsatte reformarbeidet ble lagt. Statsministrene fastslo at den nordiske dimensjonen ved europeisk samarbeid er styrket. I et historisk perspektiv har de nordiske land aldri hatt en så tett og sammenfallende tilknytning til europeisk samarbeid. Det understrekes i meldingen at utviklingen har vist at Norden ikke er et alternativ til Europa, men at nordisk samarbeid er en del av europeisk samarbeid.

       Gjennom mange år har de nordiske land stått sammen om felles posisjoner og felles innsats i mange sammenhenger, ikke minst i FN. De nordiske statsministrene legger vekt på at dette samarbeidet fortsetter. På denne bakgrunn understreket statsministrene sin felles ambisjon om å arbeide for et forsterket, tilpasset og godt forankret nordisk samarbeid som skal bidra til den nordiske samhørigheten, holde ved like de nære politiske bånd mellom de nordiske land og ta vare på en nordisk profil i det internasjonale samfunn.

       Statsministrene pekte på tre sentrale oppgaver for det videre nordiske samarbeidet:

       Statsministrenes erklæring er inntatt som vedlegg i meldingen.

       Regjeringen er av den oppfatning at statsministererklæringen av 29. januar 1995 gir et tilfredsstillende grunnlag for et fortsatt og vitalisert nordisk samarbeid. De retningslinjer som der er trukket opp er i overensstemmelse med regjeringens målsettinger og åpner for et nordisk samarbeid som kan ivareta viktige nordiske interesser.

       Det presiseres i meldingen at statsministrene har det overordnede ansvaret for den politiske styringen av samarbeidet mellom de nordiske regjeringene. Den viktigste nordiske sak på statsministrenes dagsorden i 1995 har vært reformprosessen etter EU-avstemningen. Andre sentrale tema har vært bevaring av den nordiske passunionen, arktisk samarbeid, Nordisk Råds temakonferanser, det fellesnordiske budsjettet m.v.

       Med unntak av Sverige, er det enighet om at det nordiske budsjettet ikke bør reduseres ytterligere.

       Regjeringen er av den oppfatning at den rolle statsministrene har påtatt seg i det nordiske samarbeidet har gitt regjeringssamarbeidet en ny dimensjon og at det har bidratt til å aktivisere det øvrige samarbeidet. Regjeringen vil for sin del også i tiden framover legge stor vekt på vel forberedte nordiske statsministermøter.

       I meldingen opplyses det at den nordiske reformgruppen avga sin innstilling til Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i mars 1995. Et sammendrag av innstillingens konklusjoner er inntatt som vedlegg til meldingen. De avholdte sesjoner i 1995 har gitt sin tilslutning til arbeidsgruppens anbefalinger vedrørende de politiske prioriteringene, og man har fått avklaringer og beslutninger vedrørende Nordisk Råds organisasjon og arbeidsform. Det minnes om at det som ledd i reformprosessen er vedtatt endringer i Helsingforsavtalen. Samtidig er det i avtalen innført en likebehandlingsregel som innebærer at ved utformingen av lover og andre rettsregler i de nordiske land skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere. Etter Regjeringens oppfatning er dette et godt eksempel på at det også i den nye situasjonen er mulig å nå fram til nye, positive nordiske samarbeidstiltak.

       Det framholdes at Regjeringen er beredt til å drøfte et utvidet samarbeid på flere områder og imøteser den utredning om samordning og arbeidsfordeling mellom de nordiske land som pågår i samarbeidsministrenes regi.

2. Norden og Europa/EU/EØS

       Det påpekes i meldingen at det nå er etablert samarbeidsformer og rutiner som gir EU/EØS-spørsmål en viktig plass i det nordiske samarbeidet. Men det kreves en aktiv og årvåken holdning fra norsk side for å utnytte også denne mulighet for å påvirke den europeiske utvikling. Regjeringen er innstilt på å gi dette arbeidet høy prioritet.

       Det er i dag omfattende nordisk kontakt på en rekke områder som har direkte relevans for arbeidet i EU og EØS. Det er f.eks. etablert mer systematisk kontakt mellom de nordiske lands EU-delegasjoner i Brüssel.

       Det konstateres i meldingen at resultatene fra EUs regjeringskonferanse vil ha konsekvenser for alle de nordiske land. Fra de nordiske lands side har det i det forberedende arbeidet vært lagt vekt på spørsmål som åpenhet, demokrati, sysselsetting, miljø og likestilling. De nordiske land er enige om at integrering av de sentral- og østeuropeiske land i europeiske strukturer, herunder EU, vil være av fundamental betydning for stabilitet og sikkerhet i Europa. Det er derfor viktig at regjeringskonferansen treffer de nødvendige vedtak for at en utvidelse skal bli mulig.

       Med grunnlag i EØS-avtalen og erklæringen fra EØS-rådets møte i mai 1995, er det etablert en ordning for Norge og Island for dialog og kontakt med EU-landenes utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeid (FUSP).

       Sett fra et norsk synspunkt har samarbeidet på det utenrikspolitiske området fått økt betydning det siste året. Det er enighet mellom de nordiske lands regjeringer om betydningen av så langt som mulig å videreføre det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet og å bevare den nordiske profilen i internasjonale organisasjoner som FN, OSSE og Europarådet. Samtidig erkjennes det at EU i flere internasjonale fora allerede har en omfattende koordinering, og i den grad EU-landene utformer felles holdninger vil dette selvsagt begrense mulighetene for å utforme en særskilt nordisk profil.

3. Nordisk passunion og Schengen-samarbeidet

       Det framholdes i meldingen at et eksempel på nordisk samhold er den holdning de nordiske land har inntatt i forhold til Schengen-samarbeidet. Det er full oppslutning i alle de nordiske land om å arbeide for å bevare den nordiske passunionen. De nordiske statsministrene uttalte i sin erklæring fra Reykjavik 27. februar 1995 en felles positiv holdning til medvirkning i Schengen-samarbeidet. Regjeringen uttaler at det er enighet om å arbeide for en nordisk ordning i forhold til Schengen-landene så det ikke etableres nye grenser i Norden eller mellom Norden og det øvrige Europa. Forhandlingene om en samarbeidsavtale mellom Schengen-landene og Norge og Island ble innledet høsten 1995.

4. Nordiske institusjoner og « nordisk nytte »

       Det opplyses i meldingen at Regjeringen fordomsfritt vil følge opp rapporten om den nordiske nytte av de nordiske institusjonene, bl.a. ved å se nærmere på den nordiske begrunnelse for å opprettholde enkelte institusjoner. På den annen side påpekes det at de fellesnordiske institusjonene er en viktig del av det nordiske bindingsverket og en manifestasjon av den nordiske samhørigheten. Det opplyses for øvrig i meldingen at det i 1995 ble opprettet to nye nordiske institusjoner, begge i Norge: Nordisk Kunstnersentrum på Dalsåsen i Fjaler og Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo.

5. Norden og nærområdene

       Det framgår av meldingen at ministerrådets arbeidsprogram for Nordens nærområder i perioden 1991-95 har kanalisert over 150 mill. DKK til forskjellige innsatsområder, hovedsakelig stipend og utvekslingsordninger, miljøsamarbeid, industri- og finanspolitisk samarbeid, og sosial- og helsesamarbeid. Den økte rammen de siste år muliggjør en suksessiv utbygging av innsatsen i Barentsregionen, St. Petersburg-området og Kaliningrad uten at dette går på bekostning av den nordiske satsingen i Baltikum. Fra norsk side er det en målsetting å styrke de nordiske innsatser i Barentsregionen inneværende år.

       En avtale om fortsettelse av Baltisk investeringsprogram fram til 1999 ble undertegnet av de nordiske og baltiske finans-/økonomiministre i november 1995. Nordisk ministerråd vedtok i 1995 å gjøre Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO) til et permanent organ fra og med 1996, samtidig med at grunnkapitalen ble fordoblet til 80 mill. ECU.

       Samarbeidet med motsvarende baltiske institusjoner er blitt en integrert del av de nordiske aktiviteter på en rekke områder. Et fellesmøte mellom Baltisk Forsamling og Nordisk Råd vil finne sted i Vilnius i april 1996.

       Det opplyses i meldingen at etter et initiativ fra den norske og islandske regjeringen har ministerrådet gitt sin tilslutning til Nordisk Råds ønske om et forsterket nordisk samarbeid om arktiske spørsmål. De nordiske land deltar aktivt i drøftingene om opprettelsen av et interstatlig samarbeidsorgan i Arktis, Arktisk Råd, som kan bidra til en bærekraftig utvikling til beste for befolkningene i området og til å beskytte miljøet.

       Den norske regjering er opptatt av at de samiske folkevalgte organers tilstedeværelse i Nordisk Råd kan bidra til økt samarbeid over grensene, og at det også legges til rette for dette fra ministerrådets side. Norge, Sverige og Finland har besluttet å nedsette en felles arbeidsgruppe med mandat å utrede behov og et grunnlag for en nordisk samekonvensjon, og dernest lage utkast til en slik konvensjon.

Kultur, utdanning og forskning

       Når det gjelder kultur, identitet og samfunnsspørsmål understreker Regjeringen betydningen av det verdifellesskap som finnes mellom de nordiske land, og som bl.a. kommer til uttrykk gjennom den nordiske språkforståelsen. Med en utvikling mot økende europeisk såvel som global integrasjon, vil en styrking av den nordiske identitet ha en prioritert plass i det nordiske samarbeidet. Kultur og undervisning vil derfor være blant de viktigste satsningsområder i årene framover, sies det i meldingen.

       I 1995 har en på nordisk plan vært opptatt av å vurdere nærmere og utvikle planer for et mer helhetlig nordisk samarbeid for barn og unge. Dette har skjedd gjennom utarbeidelsen av ministerrådsforslaget « Et kommende Norden », som i første rekke vurderer struktur og retningslinjer for et samarbeid hvor både det ungdomspolitiske og det kulturelle samarbeidet ivaretas innenfor en totalramme. Det sies i meldingen at kulturministrene legger vekt på løpende å evaluere sin virksomhet, for derved å legge grunnlaget for nytenkning og fleksibilitet i det nordiske kultursamarbeidet. Som ledd i et slikt arbeid har en fra norsk side tatt initiativ til en temasesejon i Nordisk Råd, hvor kulturens rolle i det nordiske samarbeidet blir underkastet en bred debatt både i relasjon til det interne nordiske samarbeidet og Nordens rolle i europeisk og internasjonal sammenheng.

       Det framgår av meldingen at samarbeidet på utdannings- og forskningsområdet fortsatt bør styrkes. Det skal være like lett å utveksle kontakter, ideer og personer i Norden som i eget land. Et overordnet mål er også å bidra til samordning av nordiske interesser i forhold til europeiske og internasjonale forskningsprogrammer. Det legges større vekt på programmer som tar utgangspunkt i det spesifikt nordiske, både kulturelt og sosialt. I henhold til dette har ministerrådet forberedt oppstartingen av et nytt forskningsprogram innenfor humaniora og samfunnsfag for perioden 1996-2000 kalt « Norden og Europa ».

Miljø

       Det framgår av meldingen at virksomheten på miljøområdet konsentreres til områder der de nordiske landene har felles interesser i Norden, Nordens nærområder, i forholdet til EU/EØS og internasjonalt samarbeid for øvrig. Spesielt viktige innsatsområder er luft- og havmiljø, natur og friluftsliv, miljøovervåkning og miljødata, renere teknologi og kjemikalier. Det framgår videre av meldingen at arbeidet med å finne finansieringsløsninger på miljøverntiltak i Nordens nærområder vektlegges sterkt i det nordiske samarbeid. Et forslag om å opprette en spesiell utlånsramme i Den Nordiske Investeringsbank for miljøprosjekter i Nordens nærområder er for tiden til vurdering i ministerrådet. Dette arbeidet er høyt prioritert fra norsk side.

       Det framgår videre at NEFCO på oppdrag av ministerrådet har utarbeidet en rapport hvor 15-17 konkrete miljøvernprosjekter i russisk del av Barentsregionen er identifisert. Dette arbeidet, som det ble tatt initiativ til fra norsk side parallelt med miljøhandlingsprogrammet for Barentsregionen, vil bli sett i sammenheng med innsatsen for å få i stand en bred kompetanseutvikling og tiltak på miljøvernområdet i russisk del av Barentsregionen.

       Alle de nordiske land deltar - enten gjennom medlemskap eller gjennom EØS-avtalen - i utformingen av nye regler på miljøområdet i EU. Ministerrådet er således en naturlig arena for utformingen av felles nordiske initiativer og samordning av holdninger til aktuelle EU-saker. Dette forum vil også ha en viktig rolle i det verdifulle uformelle samarbeid i Norden i forbindelse med behandling av miljøvernspørsmål i fora som f.eks UNEP, ECE og WTO. Men det framholdes i meldingen at det ligger en organisatorisk begrensing i at de nordiske EU-medlemmer også må ta hensyn til samordningen i EU.

Økonomi- og næringspolitikk

       Det påpekes i meldingen at de nordiske land har vært aktive deltakere i det bredere internasjonale samarbeidet om sysselsetting og vekst, både i OECD og i EU og i samordningsmøter mellom EU og EFTA-landene. Nordiske EU-medlemmer har videre tatt til orde for at sysselsetting bør være et sentralt tema under EUs Regjeringskonferanse i 1996.

       De nordiske energiministrene har i 1995 - på grunnlag av en rapport om driftssamarbeid, kraftutveksling, rammebetingelser for kraftoverføring og el-handel mellom alle de nordiske land - sluttet seg til en felles ramme for den videre utvikling av det nordiske el-samarbeidet. En arbeider nå med å se på muligheten for en samordning av virkemidler i de nordiske landene, spesielt energibeskatningen på el-området og se disse i lys av den internasjonale diskusjonen på dette området.

       Det framgår av meldingen at Nordisk Industrifond - hvis formål er å fremme nordisk industrielt samarbeid gjennom FoU - er involvert i samarbeidsprosjekter som har et totalt omfang på ca 260 mill. kroner, hvorav Fondets egen andel beløper seg til knappe 30 %.

       På det regionalpolitiske området opplyses det i meldingen at det grenseregionale samarbeidet utgjør et tyngdepunkt. Totalt er det ni nordiske grenseregionale program, hvorav Norge deltar i fem. Dette arbeidet har blitt vesentlig styrket i løpet av 1995, sies det i meldingen, ved at Sverige og Finland er blitt medlem i EU og derigjennom deltar i EUs INTERREG-programmer. Norge deltar i 6 INTERREG-program.

       Regjeringen opplyser at Nordisk Atlantsamarbeid ble etablert høsten 1995 mellom Island, Grønland, Færøyene og Norge. Samarbeidet skal være næringsrettet med vekt på havressurser og havmiljø, turisme, trafikk, industri, handel og kommunikasjoner, jordbruk og miljø. Etableringen innebærer at Vest-Norden-samarbeidet blir lagt ned. Det konstateres ellers i meldingen at det tidligere tette nordiske handelspolitiske samarbeidet innen landbrukssektoren har bortfalt etter at Finland og Sverige ble medlemmer av EU.

Borgernes rettigheter

       Det vises i meldingen til at det nordiske lovsamarbeidet har som målsetting å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske landene. Samarbeidet befinner seg i en ny situasjon etter at også Finland og Sverige ble medlemmer av EU, og justisministrene vil ventelig ha drøftet og vedtatt et nytt samarbeidsprogram i løpet av 1996. Men Regjeringen påpeker at også i tiden framover vil et nordisk samarbeid i forhold til EØS/EU-regelverket være viktig, både for å samordne synspunkter og for å bevare nordisk rettslikhet ved gjennomføring av EØS/EU-regler i nasjonal lovgivning.

       Det framgår av meldingen at samarbeidet på forbrukerpolitikkens område drives som prosjekter i form av utredninger, forskning, seminarer og nettverk. På nasjonalt plan utnyttes resultatene i myndighetens og forbrukerorganisasjonenes daglige arbeid og i nasjonal og nordisk sammenheng for å påvirke den europeiske og internasjonale forbrukerpolitiske utvikling. Det framgår videre at det på norsk initiativ i 1995 ble besluttet å utarbeide en nordisk handlingsplan for forbrukerundervisning i skolen.

       Den fellesnordiske ordningen for frivillig positiv miljømerking av forbruksvarer er for tiden i sterk vekst. Det registreres økende pågang fra næringsdrivende om bruk av merket - også fra næringsdrivende utenfor Norden. Det blir imidlertid opplyst at et forslag til reviderte mål og prinsipper for den nordiske merkeordningen med sikte på å gjøre systemet mer målrettet og effektivt, har avdekket uenighet mellom landene når det gjelder behovet for tilpasninger i beslutningssystemer og -prosedyrer. Bortsett fra Danmark, som har valgt å stå utenfor den nordiske merkeordningen, synes ikke de nordiske lands ulike EU-tilknytning å innvirke negativt på prioritering av det nordiske miljømerkingssamarbeidet. Det er et uttalt mål for Nordisk Ministerråd å få til en samordning mellom tilsvarende merkeordning i EU og den nordiske miljømerkeordning.

       Det vises i meldingen til at det nordiske samarbeidet på sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjon og erfaringsutveksling og tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster. Nordisk institutt for odontologisk materialprøvning (NIOM), som i meldingen er karakterisert som et nordisk kompetanseorgan med unik posisjon i internasjonal sammenheng, er utpekt som teknisk kontrollorgan under EØS-avtalens direktiv om medisinsk utstyr. Tannhelseprodukter godkjent av NIOM kan markedsføres i hele EØS-området.

       Regjeringen påpeker at samarbeidet innen Nordisk Legemiddelnemnd (NLN) er særlig viktig for Norge fordi den er innfallsporten til det europeiske legemiddelsamarbeidet. Norge har ikke adgang til EUs organer for godkjenning av nye legemidler eller til bivirkningsovervåkningsarbeid, og i de drøftelser som har pågått mellom Norge og EU-kommisjonen for å lette Norges kontakt på dette området, har et samarbeid med EU via NLN stått sentralt.

       Det framgår av meldingen at strålevernmyndighetene i Norden, sammen med atomsikkerhetsmyndighetene og myndigheter med beredskapsansvar ved atomulykker, finansierer et omfattende FoU-program: « Nordisk kjernesikkerhetsforskning ». Programmet, som omfatter reaktorsikkerhet, avfall, miljøeffekter og beredskap, gir myndighetene innspill som er avgjørende for utvikling av strålevern, atomsikkerhet og beredskap i Norden.

       Det opplyses i meldingen at innenfor det nordiske arbeidsmarkedssamarbeidet har ungdom og kompetanseheving vært prioriterte områder i 1995. Programmet mot ungdomsarbeidsløshet omfatter seminarer og en rekke prosjekter knyttet til ungdomstilpasning på arbeidsmarkedet. Et nordisk forskernettverk vil summere aktuell forskning knyttet til ungdom og arbeidsløshet.

       I meldingens avsnitt om flyktning- og migrasjonsspørsmål opplyses det at Nordisk Utlendingsutvalg i 1996 skal se nærmere på praktiske spørsmål i forbindelse med det nordiske passkontrollområdet og en eventuell nordisk Schengen-tilknytning. Det sies videre at man i Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningespørsmål har satt i gang en diskusjon omkring bruken av kvoteplassene som årlig stilles til disposisjon for FNs Høykommissær for flyktninger. En felles nordisk erklæring om gjenbosettingspolitikken ble lagt fram for Høykommissæren i oktober 1995. I 1995 ble det gjennomført en nordisk kampanje mot fremmedfiendlighet, etter et initiativ som Nordisk Råd tok i 1993. Den nordiske kampanjen forsterket de nordiske lands deltakelse i Europarådets kampanje mot rasisme i 1995.

Andre samarbeidsområder

       Det opplyses i meldingen at de nordiske utenrikshandelsministrene i mars 1995, på norsk og islandsk initiativ, vedtok at det skal holdes regelmessige handelspolitiske møter, både på politisk nivå og på embetsnivå. For Norge er det av stor betydning å sikre at de nordiske land kjenner hverandres syn i sentrale handelspolitiske og økonomiske saker som kommer opp i EU-systemet, for på den måten kunne medvirke til at omforente nordiske holdninger kommer som innspill i EUs saksbehandling.

       I meldingen sies det at det nordiske samarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål er inne i en dynamisk prosess. Regjeringen anser de halvårlige nordiske forsvarsministermøtene som et forum av stigende politisk betydning. Gjennom tilknytning til VEU og Partnerskap for Fred-programmet samarbeider de nordiske land nå i flere forsvars- og sikkerhetspolitiske fora. På bakgrunn av rammeavtalen om materiellsamarbeid inngikk de nordiske lands militære myndigheter i mai 1995 en samarbeids- og sikkerhetsavtale. Det nordiske samarbeidet når det gjelder etableringen av den baltiske fredsbevarende bataljonen, BALTBAT, er godt i gang, sies det i meldingen. Det heter videre at utformingen av det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet på lengre sikt til en viss grad vil være knyttet til resultatet av EUs regjeringskonferanse i 1996. Fra norsk side ser man imidlertid et stort potensiale for et framtidig utvidet nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid, også dersom VEU skulle bli nærmere tilknyttet EU.

       Det opplyses i meldingen at det nordiske politi- og tollsamarbeidet er i stadig utvikling, bl.a. når det gjelder felles nordisk utnyttelse av ressurser. Sambandsmannsordningen er en hjørnestein i dette samarbeidet, og i 1995 hadde man utplassert 25 tjenestemenn i aktuelle produksjons- og transittland for narkotika. Fra og med inneværende år vil ytterligere en tjenestemann være utplassert i Moskva. Det bemerkes at oppgaven i økende grad gjelder organisert kriminalitet og ikke bare narkotika. Det framgår av meldingen at Norge leder et arbeid rettet mot mer effektiv bekjempelse av kriminalitet og utvidet politisamarbeid i Østersjøområdet. Norge har også påtatt seg å utarbeide og holde kurs innenfor forebyggende arbeid og narkotikabekjempelse for baltiske polititjenestemenn.

Nordisk Investeringsbank

       Det opplyses i meldingen at resultatet for Nordisk Investeringsbank etter de første 8 månedene i 1995, tyder på at banken oppnår et årsresultat på nivå med 1994, som var bankens hittil beste.

2. Komiteen sine merknader

      Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, har merka seg at samarbeidet på parlamentarisk nivå no er kome inn i eit nytt spor. Gjennomføringa av d.s. reformprosessen medfører m.a. at innsatsen framover blir konsentrert om tre tyngdepunkt. Det første handlar om Norden sitt tilhøve til Europa/EU/EØS, det andre om det tradisjonelle nordiske samarbeidet, det tredje om nordisk politikk i nærområda. Rådet har endra sin utvalsstruktur i tråd med dette. Etter den nye ordninga vil samarbeid basert på fagkomitéar, slik tradisjonen er i dei nasjonale parlamenta, langt på veg bli erstatta av eit komitéarbeid som konsentrerer seg om geografiske område.

       Fleirtalet meiner ei slik endring i første rekkje vil føre til ei sterkare fokusering av såvel internasjonale spørsmål som saker i våre nærområde, dvs. at dei større utanrikspolitiske perspektiva blir tillagt meir vekt i det nordiske samarbeidet framover. I lys av denne nye situasjonen vil fleirtalet minne om ei fråsegn eit stort fleirtal slutta seg til i Innst.S.nr.99 (1994-1995). Der heiter det: « Jamvel om mange saker framover vil vera knytt til EU eller avtaleverket i EØS, tilseier geografisk nærleik, språkfellesskap og felles verdiar at det spesifikt nordiske blir ei viktig drivkraft framover ». Det blir såleis ei viktig oppgåve å finna ein god balanse mellom dei nasjonale, regionale og internasjonale omsyna i det vidare arbeidet. Fleirtalet meiner det er viktig så langt som mogeleg å freista å samordne nordiske haldningar også i framtida.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti vil peike på at bortfall av fagkomitéar kan føre til at sambandet mellom Rådet og parlamenta i medlemslanda kan bli veikare, serleg om utviklinga fører til at nordiske parlamentarikarar ikkje som før får tilstrekkeleg høve til å ta del i utveksling av erfaringar og kunnskapar innan sine respektive område. Dette tilseier at den organisatoriske nyordninga blir fylgd opp med fleksibel bruk av arbeidsgrupper og underutval, når situasjonen krev det.

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, vil samtidig minne om at partigruppene kan spela ei meir aktiv rolle enn tidlegare. Gjennom denne kanalen kan det nasjonale politiske miljø gjera seg sterkare gjeldande i Nordisk Råd.

       Fleirtalet har merka seg at det nordiske budsjettet er blitt redusert i det siste, og at alle medlemsland, med unntak av Sverige, er samde om at denne utviklinga er uheldig. Fleirtalet vil understreke at relativt små midlar i dag blir kanalisert til nordisk samarbeid. Fleirtalet meiner det difor må vera ei viktig oppgåve å arbeide for at budsjettet blir tilført tilstrekkelege midlar i tida framover. Ei anna oppgåve er å utdjupe samarbeidet mellom dei offisielle nordiske samarbeidsorgana og det frivillige organisasjonsarbeidet i Norden.

       Fleirtalet ser det som viktig at dei nordiske landa aktivt tek del i eit nært samråd om spørsmål som er oppe til drøfting og avgjerd i EU/EØS-organ.

       Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Høgre og Framstegspartiet, meiner det likevel er på det reine at Rådet ikkje kan eller bør fungere som eit saksførebuande organ i unionsspørsmål. Derimot ligg tilhøva til rette for å drøfte meir generelle problemstillingar, slik temakonferansen om EUs framtidige planar inviterer til. Dette fleirtalet meiner det er viktig at Nordisk Råd legg ein all-europeisk synsvinkel til grunn for sitt vidare arbeid.

       Fleirtalet, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, meiner at i ein situasjon der Danmark, Finland og Sverige er med i EU, medan Island og Norge står utanfor, vil felles rådslag om internasjonale spørsmål ha stor verdi.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti meiner det no er viktig å dra fordeler av situasjonen som er etablert i Norden i kjølvatnet av utfallet av folkerøystingane om EU.

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, konstaterer at det er full oppslutning i dei nordiske landa om å føre vidare den nordiske passunionen.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, understreker at det er ønskelig å finne løsninger som bevarer den nordiske passfrihet. Samtidig er flertallet opptatt av at området med passfrihet utvides til å gjelde større områder enn Norden. Derfor støtter flertallet norsk tilknytning til Schengen-samarbeidet, og håper at de pågående forhandlinger kan lede fram til et tilfredsstillende resultat for Norge.

       Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at eit Schengen-samarbeid er uaktuelt for alle dei nordiske landa dersom Norge og Island ikkje ynskjer å slutte seg til dette. Desse medlemene viser elles til sin motstand mot viktige deler av Schengen-avtalen.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke ønskeligheten av å opprettholde passfriheten i Norden, men vil peke på at stillingstagen til evt. tilknytning til Schengen-samarbeidet først kan skje når det foreligger et forhandlingsresultat. I den forbindelse vil Kristelig Folkeparti også vektlegge spørsmål som narkotikakontroll og flyktningepolitikk.

       Komiteens fleirtal, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, er samd med Regjeringa i at aukande global integrasjon gjer det meir aktuelt å styrkje den nordiske identiteten. Kultur og undervising vil difor vera viktige satsingsområde i åra framover. Meldinga varslar at kulturministrane vil fremje nytenking og fleksibilitet i det nordiske kultursamarbeidet. Difor har ein frå norsk side teke initiativ til ein temasesjon i Nordisk Råd, med sikte på å skape brei debatt om kulturpolitikkens rolle. Fleirtalet seier seg glad for dette, og finn det dessutan verdfullt at ministerrådet samtidig vil leggje større vekt på utvikling av forskingsprogram som tek utgangspunkt i det spesifikt nordiske, både på det kulturelle og sosiale området. Også innan det regionalpolitiske området ligg tilhøva til rette for eit utvida samarbeid.

       Fleirtalet har merka seg at arbeidsprogrammet for dei nordiske nærområda no omfattar eit vidt register av tiltak, og at innsatsen i Barentsregionen, St. Petersburg-området og Kaliningrad ikkje medfører mindre satsing i Baltikum. Det er likevel grunn til å minne om at det norske engasjementet i dei baltiske statane er relativt lite. Under behandlinga av Handlingsprogrammet for Øst-Europa gjekk difor det store fleirtalet i utanrikskomiteen inn for å auke satsinga i Baltikum. Fleirtalet seier seg nøgd med at samarbeidet mellom baltiske og nordiske institusjonar er i god utvikling, noko som m.a. kjem til uttrykk ved at Baltisk forsamling og Nordisk Råd vil avvikle eit felles møte i Vilnius i april 1996. Fleirtalet har også merka seg at det nordiske samarbeidet om arktiske spørsmål er i klar framgang, og at arbeid er sett igang for å utforme ein nordisk samekonvensjon.

       Fleirtalet vil elles peike på dei overordna retningsliner for samarbeid som vart skissert i Innst.S.nr.90 (1995-1996) (Handlingsprogrammet for Øst-Europa). Her heiter det m.a.:

       Fleirtalet meiner desse retningslinene også høver godt som grunnlag for ein nordisk strategi i nærområda.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine bemerkninger i Innst.S.nr.99 (1994-1995) hvor det ble hevdet at behovet for et Nordisk Råd av parlamentarikere var falt bort ved Sverige og Finlands medlemskap i EU. Den omstrukturering av Nordisk Råd som er beskrevet i meldingen viser klart dette. Flertallet synes å være opptatt av følgende problemstilling: Behovet for det gamle Nordisk Råd er borte. La oss finne nye oppgaver som gjør at institusjonen kan opprettholdes.

       Slike nye oppgaver er funnet på papiret, men de har liten rot i virkelighetens verden av reelle behov. Dette medlem konstaterer at samarbeidet nå først og fremst dreier seg om å organisere konferanser, studiesirkler, reiser og befaringer som kan bidra til deltakernes voksenopplæring. I så måte fyller muligens aktivitetene et reelt behov. Dette medlem konstaterer at det viktige nordiske samarbeidet som skjer mellom regjeringene fortsetter, og sier seg tilfreds med det.

3. Komiteen si tilråding

      Komiteen har elles ingen merknader, viser til meldinga og rår Stortinget til å gjere følgjande

       St.meld. nr. 30 (1995-1996) - om nordisk samarbeid - blir å vedleggje protokollen.