I kulturmeldingen St.meld. nr. 27 (1992-1993) går Regjeringen inn for at utviklingen av samarbeidet mellom de tre riksinstitusjonene Riksutstillinger, Rikskonsertene og Riksteatret bør drøftes, herunder også en eventuell samlokalisering.

       I Innst.S.nr.155 (1992-1993) sier et bredt flertall seg enig i at det er viktig å få etablert et nærmere samarbeid mellom de tre institusjonene uten å ta stilling til om disse bør ha felles lokaler.

       I samme innstilling ber et annet flertall om at Riksteatrets lokalisering bør vurderes og anfører at Riksteatrets virksomhet kan utføres like godt fra Drammen som fra Oslo.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Wetterstad, kan etter befaringer av de tre riksinstitusjonene konstatere at alle tre har behov for større og mer hensiktsmessige lokaler.

       Flertallet mener det er viktig å stimulere til et best mulig samarbeid mellom de tre kulturformidlingsinstitusjonene og at dette lettest kan oppnås ved at de samlokaliseres. Flertallet legger avgjørende vekt på at driftsutgiftene vil kunne bli bedre utnyttet og langt lavere enn i dag ved at fellestjenester som turnéadministrasjon, verksteder, prøverom, trykkeri, lyd- og lysteknisk avdeling, markedsføring, resepsjon, kantine o.l. kan utnyttes bedre for å øke den kunstneriske aktiviteten.

       Flertallet konstaterer at riksinstitusjonene hver for seg har god kompetanse på formidling, men på avgrensede fagfelter. Flertallet forutsetter at ved samordning av kompetansen bør alle de tre institusjonene kunne tilføres bedre muligheter for utvikling av nettverk, nye og bedre metoder for videreformidling av de forskjellige kulturtilbudene og en bedre koordinering av tilbudene ut til kommunene. Flertallet har registrert at flere kommuner anfører at kulturtilbudene ofte kan kollidere med hverandre eller kommer tett opp til hverandre i tid, mens det i lengre perioder ikke gis noe tilbud. Ved å samordne tilbudene på en bedre måte vil distriktene kunne få et jevnere og bedre tilbud.

       Flertallet ser det som viktig at ressursene utnyttes best mulig og at det utvikles et godt samarbeid med distriktene, herunder regionteatrene. Dette forutsetter at institusjonene samordner sine nettverk slik at koordinering av programtilbudet blir best mulig overfor skoler, kulturinstitusjoner og andre som benytter seg av tilbudene.

       Et annet flertall, alle unntatt representantene Berg og Wetterstad, har merket seg at det foreløpige kostnadsanslaget på 273 mill. kroner er basert på Myrenalternativet. I brev av 20. oktober 1995 uttaler Statsbygg at

« kostnadene ved rehabilitering og nybygg av lokaler ved Nedre Foss/Maridalsveien i Oslo vil bli anslagsvis 5-10% lavere enn ved Myrens Verksted. »

       Dette flertallet finner grunn til å anta at muligheten for at alternativet Nedre Foss kan bli rimeligere enn det det forløpige kostnadsanslaget tilsier.

       Komiteen har i brev av 1. februar 1996 til departementet bedt om at tilbudet fra Union i Drammen ble vurdert og sammenlignet med Nedre Foss. I brev av 13. februar 1996 presiserer Kulturdepartementet at Statsbygg i hele prosessen har foretatt alle kostnadsvurderinger av foreliggende prosjekter. Det vises videre til Statsbyggs brev av 9. februar 1996 til departementet vedrørende Unions tilbud:

« Som det fremkommer av dette notatet, er det på bakgrunn av foreliggende materiale umulig å sammenligne innholdet i Union sitt prosjekt med det statlige alternativet da det ikke foreligger noen beskrivelse av prosjektets innhold. »

       Og videre

« at Union sine antydninger om byggeskostnader vil - utfra våre forutsetninger, neppe holde i den videre bearbeidelsen av prosjektet. »

       Komiteens flertall, alle unntatt representantene Berg og Wetterstad, legger vekt på at institusjonene, de ansatte og brukerne mener at Oslo er det beste lokaliseringsstedet, både på grunn av kommunikasjoner og på grunn av nærhet til fagmiljøer på formidlingssiden og på den kunstneriske siden.

       Flertallet er etter en samlet vurdering enig i at institusjonene bør lokaliseres til Oslo og slutter seg til at institusjonene samlokalisers på Nedre Foss i Oslo.

       Flertallet vil understreke det ansvar de tre riksinstitusjonene har for å formidle kultur til hele landet. Samlokaliseringen må derfor skje på en måte som gjør at dette målet effektivt kan nås. Dette innebærer at Riksteatret skal ha sin hovedaktivitet utenfor Oslo og bare ha nødvendige øvingslokale/scene i Oslo.

       Flertallet viser videre til Innst.S.nr.155 (1992-1993) hvor et stort flertall legger til grunn at Riksutstillinger må utvikle et bedre tilbud når det gjelder kunstformidling for elever i grunnskolen og videregående skoler. Flertallet er av den oppfatning at dette kan best skje ved en nærmere koordinering av virksomheten mellom de tre institusjonene, da disse ofte retter sin formidling mot samme målgrupper.

       Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, vil peike på det viktige arbeidet Riksteatret har gjort gjennom 50 år for utbreiing av teaterkunsten i heile landet. Fleirtalet meiner difor at Riksteatret må halde fram med å utvikle eigne framsyningar, men fleirtalet ser gjerne at det etter kvart kan skje ei betre samordning av turnéverksemda med dei andre teatra. Fleirtalet meiner òg at ei styrking av Unge Riks vil vera positivt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer ar Riksteatret gjennom hele etterkrigstiden har utøvet en viktig funksjon i arbeidet for å gjøre scenekunst tilgjengelig i alle deler av landet. Men mens Riksteatret lenge var nærmest enerådende når det gjaldt å gi teatertilbud utenom de store byer, er situasjonen i dag vesentlig endret, ikke minst gjennom etableringen av regionteatrene og gjennom fremveksten av frie grupper. Allikevel er tilgangen på teatertilbud fortsatt svært skjevt fordelt, og det må derfor fortsatt være en viktig oppgave å arbeide for en bedre geografisk spredning av mulighetene til å oppleve teater.

       Disse medlemmer mener at Riksteatret fortsatt bør ha et spesielt ansvar når det gjelder å sikre de deler av landet som ikke har teatertilbud, muligheter til å oppleve scenekunst. Disse medlemmer mener at Riksteatret best kan ivareta dette ansvaret ved å konsentrere seg om sine formidlingsfunksjoner, og mener at tiden nå er kommet til å legge om virksomheten ved Riksteatret slik at teatret ikke lenger skal produsere egne forestillinger. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Riksteatret i hovedsak omgjøres til en institusjon for formidling av scenekunst, slik at forslag om nedlegging av det faste ensemble ved Riksteatret kan fremmes i statsbudsjettet for 1997. »

       Komiteen sin medlem representanten Berg meiner at dei tre riksinstitusjonane kan fungere etter sine føremål like godt i Drammen som i Oslo, samstundes som ei slik løysing blir økonomisk billegare både på kort og lang sikt. Denne medlemen viser til handsaminga av kulturmeldinga, Innst.S.nr.155 (1992-1993), der det store fleirtalet i kulturkomiteen (alle unnateke representantane Nybakk og Koritzinsky) hevda at Riksteatret sine oppgåver kunne løysast like godt frå Drammen som frå andre stader, og bad om ei vurdering av dette alternativet. Denne medlemen viser til at ved alle diskusjonar om desentralisering av offentlege verksemder, vert dei såkalla faglege argumenta alltid nytta som ledd i ei motmobilisering. Skulle ein slik argumentasjon få gjennomslag, kunne norske media, kulturverksemder og kunstnarmiljø samle seg på ein og same stad først som sist.

       Denne medlemen syner til det prosjektet og dei føresetnadene Drammen har lagt fram både som lokaliseringsstad for Riksteatret og for alle dei 3 R'ane samla. Det tilbodet som er lagt fram frå Union på Strømsø like ved NSB-stasjonen er kostnadsrekna i høve til arealet og pris/økonomi som er klart betre enn Nedre Foss i Oslo. Samstundes er tilbodet fleksibelt med høve til leige og/eller leige med kjøpsopsjon. På denne måten kan ein unngå å binde kapital og raskt flytte om på eller endre bruken av lokala dersom driftsforma ved nokon av desse institusjonane skulle endrast i form av ekspansjon eller innskrenking. Denne medlemen viser til det viktige tidsaspektet og at lokala i Drammen kan vera innflyttingsklare alt 10 månader etter vedtak.

       Når det gjeld Riksteatret står Drammens Teater og kulturhus ferdig ved årsskiftet 1996-97 som eit moderne teater med to scener som er eigna for både premiereframsyningar og regulære førestellingar som Riksteatret formidlar. Denne medlemen vil vise til ein eineståande entusiasme i Drammen for å bygge opp att det vakre teateret etter brannen i 1994. Det gjenoppstår eit bygg med same fasade, med nytt og tidsmessig interiør og funksjonelle løysingar. Denne medlemen vil streke under at dette bygget til 112 mill. kroner ikkje kostar staten noko ut over eit tilskott til det nye regionale kulturhuset som vert bygd innåt. Dette kulturkomplekset er fleksibelt, har hovudscene med 450 sitteplassar, biscene og konsertlokale. Hovudscenen fyller alle krav til teaterverksemd på profesjonelt nivå.

       Når det gjeld Rikskonsertane er Drammen eit godt utgangspunkt for turnéproduksjonar. Drammen og Buskerud har eit breitt samansett musikkliv og fleire gode arenaer for utprøving av konserttilbod, øvingslokale for dans osb.

       Når det gjeld Riksutstillingar har regionen fleire musé, samlingar og kunsthandverk av nasjonal betydning.

       Denne medlemen vil vise til at argumentet om trongen for byutvikling i Oslo indre aust langt på veg kan parallellførast i Drammen. Som gamal industriby, i område med arbeidsløyse og sosiale problem, vil styrking og utvikling av kulturtilbodet vere eit av hovudelementa i kommunens strategiplan.

       Denne medlemen viser til at Drammen er ein av landets største byar og den einaste av desse som ikkje har kulturinstitusjonar som er statleg finansierte.

       Denne medlemen vil framheve dei gode kommunikasjonane til Drammen, med kort reisetid frå Oslo i dag og endå kortare tid etter at Gardermoen er ferdig bygd, med både veg- og jernbaneknutepunkt vestfrå og sørfrå, snart med tunnelkryssing under Oslofjorden austfrå, med nærleik til fly på Torp og togavgang Oslo/Drammen kvart 7. minutt i rushtida.

       Ut frå ei samla vurdering av økonomi, investeringsbehov og leigeprisar, kunstnarlege omsyn, kommunikasjonar, byutvikling og demokratiske fordelingsomsyn av statlege institusjonar, vil denne medlemen gå inn for Drammensalternativet, og vil gjera følgjande framlegg:

       « Dei tre riksinstitusjonane Riksteatret, Rikskonsertane og Riksutstillingar vert samlokaliserte til Drammen. »

       Komiteens medlem representanten Wetterstad finner det ikke forsvarlig å støtte at det skal brukes bortimot 300 mill. kroner på å samlokalisere Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger.

       Dette medlem mener driften av riksinstitusjonene må legges om i mer markedsrettet retning, slik at de i fremtiden kan drive mest mulig uavhengig av offentlige tilskudd. Driftstilskuddene må trappes ned og kravene til positive resultater må bli større. Dersom de tilbudene riksinstitusjonene gir ikke etterspørres i tilstrekkelig grad må deres eksistens vurderes.

       Subsidiært vil dette medlem støtte Drammen, som det billigste og beste av de foreliggende samlokaliseringsalternativ.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Det foretas ingen samlokalisering av de tre riksinstitusjonene Riksteatret, Rikskonsertene og Riksutstillinger. »