1. Sammendrag

Innledning

       Regjeringen gir i meldingen en rapport om gjennomføringen av råfiskloven og en rapport om fiskeeksporten for perioden 1993 og 1994.

       Det har ikke skjedd endringer i salgslagsstrukturen i meldingsperioden. Det eksisterer i dag dermed seks salgslag med omsetningsrett etter råfiskloven.

       I den forrige rapporten om gjennomføring av råfiskloven og tilvirkerloven ble det vist til at § 4 i råfiskloven har blitt endret slik at salgslagene ikke lenger har hjemmel til å godkjenne førstehåndskjøpere av fisk. Behovet for alternative ordninger medførte at det ble vedtatt en lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk o.a. Formålet med denne loven er å etablere en tilsynsordning med omsetningsleddene. Lovene har ennå ikke tatt til å gjelde, fordi en ønsker å sette i verk forskrifter til lov om registrering som kjøper i første hånd av råfisk o.a. samtidig som en setter i verk lovene som er nevnt ovenfor. Forskriftene er under utarbeidelse, og en tar sikte på at registreringsordningen vil være operativ i løpet av 1996.

Salgslagsstrukturen

       I meldingsperioden har det ikke skjedd endringer i salgslagsstrukturen. Norske Fabrikkskips Forening søkte den 31. mai 1994 Fiskeridepartementet om å få godkjent et nytt salgslag. Fiskeridepartementet avslo søknaden. Departementet har lagt vekt på behovet for store og handlekraftige salgsorganisasjoner som kan stå for en effektiv førstehåndsomsetning av fisk. Departementet har derfor aktivt støttet arbeidet som er gjort fra fiskerne og deres organisasjoner i de senere år for å få færre, større og mer handlekraftige enheter i førstehåndsomsetningen for fisk. Salgslag som representerte spesielle grupper, er blitt nedlagt, og de tidligere tre salgslagene i sildesektoren er slått sammen til ett - Norges Sildesalslag. I torskesektoren har det også skjedd sammenslåinger ved at to salgslag har gått sammen i Vest-Norges Fiskesalslag og to har gått sammen i Skagerrakfisk. Godkjenning av et nytt salgslag ville være et brudd med denne utviklingen og svekke det økonomiske grunnlaget for flere eksisterende salgslag. Vedtaket er påklaget til Kongen i statsråd.

Omsetningsretten

       Fiskeridepartementet har i 1995 gjort tre vedtak som gir tillatelse til å inngå langsiktige avtaler om direkte levering av makrell mellom fisker og kjøper, og som omfatter fire norske kystfartøy, 12 utenlandske havgående fartøy og tre kjøpere. For de utenlandske fartøyene ble det ikke tillatt å sette avtalene i verk før hovedtyngden av det norske makrellfisket var over. For de norske kystfartøyene ble dette etablert som en prøveordning. Alle løyvene er avgrenset til 1995 og vil bli evaluert i etterkant. Fiskeridepartementet har tidligere gjennom en konkret sak avslått å tillate slike avtaler for norske havgående fartøy. Etter oppmoding om fornyet behandling vil saken bli vurdert på nytt.

       Makrell kommer inn under Norges Sildesalgslags førstehåndsomsetningsenerett. Omsetningsvedtektene til laget innebærer at all fisk skal omsettes over auksjon. Tillatelse til å inngå langsiktige avtaler om direkte levering medfører en dispensasjon fra auksjonspåbudet. Laget så ikke dette som en tjenlig ordning og avslo søknadene. Fiskeridepartementets avgjørelser representerer således en overprøving av lagets håndheving av førstehåndsomsetningseneretten. Laget har argumentert mot Fiskeridepartementets rett til å gjøre dette.

       Spørsmålet om å tillate langsiktige avtaler om direkte levering mellom fisker og kjøper ble lagt fram for Stortinget i Ot.prp. nr. 61 (1991-1992) . Fiskeridepartementet ga uttrykk for at selv om det er anledning til å inngå langsiktige avtaler direkte mellom fisker og kjøper, er ikke det det samme som å innføre dette som en obligatorisk ordning som skal gjelde for alle under alle forhold. Derimot bør de fiskerne og kjøperne som ønsker en slik omsetningsform, få tillatelse til det. Flertallet i sjøfarts- og fiskerikomiteen sluttet seg i Innst.O.nr.13 (1992-1993) til dette, og la stor vekt på at dette kunne gjøre det mulig for fiskeindustrien å få en sterkere posisjon i markedene, gjennom langsiktig planlegging og bedre styring med egen råstofftilgang. Fiskeridepartementet vil presisere at tillatelse til å inngå denne typen avtaler ikke innebærer at salgslagene mister retten til å organisere omsetningen generelt. Fastsettelse av minstepriser, dirigeringsvedtak, reguleringer av fisket etc. vil gjelde også for avtalepartene.

       Norges Sildesalgslag har i ettertid fulgt opp Fiskeridepartementets vedtak ved at søknader om å inngå avtaler med utenlandske fartøy er blitt innvilget med tidsavgrensing til 1995. Totalt har seks kjøpere avtaler med i alt 14 utenlandske fartøy. Det har ikke kommet inn flere søknader om å inngå slike avtaler med norske fartøy.

Gjennomføring av fiskeeksporten

       Norsk eksport av fisk og fiskevarer har hatt en positiv utvikling i årene 1993 og 1994. Den totale eksporten kom i 1994 opp i 19,4 mrd. kroner og dette innebærer at 1994 er det året hittil i historien med størst fiskeeksport, målt i verdi.

       De viktigste fiskeslagene er laks og torsk, med en samlet totaleksport i 1994 på respektive 6,5 mrd. kroner og 5,1 mrd. kroner. Eksporten av laks, torsk og sild har vært inne i en svært positiv utvikling i perioden pga. sterk økning i produserte kvanta.

       Det viktigste enkeltprodukt innenfor norsk fiskeeksport var fersk oppdrettslaks, med en verdi på 4,9 mrd. kroner.

       Det viktigste markedet for norsk fiskeeksport i perioden var EU, som tok imot i overkant av 60 % av den totale eksportverdien. Japan, Sverige og Brasil var andre interessante markeder. Det var ellers en trend i perioden i retning av en stadig økende eksport til de østeuropeiske land, spesielt av produkt av sild og makrell.

2. Komiteens merknader

     Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til redegjørelsen i meldingen om Fiskeridepartementets godkjenning av langsiktige avtaler om direkte levering av makrell mellom fisker og kjøper og om avslag på søknaden fra Norske Fabrikkskips Forening om godkjenning av nytt salgslag. Komiteen viser til at spørsmålet om langsiktige avtaler om direkte levering av fangst ble behandlet i Innst.O.nr.13 (1992-1993) og viser her til partienes merknader og forslag i denne innstillingen.

       Komiteen har merket seg at avtalene som er godkjent av departementet er avgrenset til 1995 og at de vil bli evaluert i etterkant. Komiteen ber om at evalueringen av avtalene blir forelagt Stortinget på egnet måte.

3. Komiteens tilråding

    Komiteen har ellers ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       St.meld. nr. 17 (1995-1996) Om gjennomføring av råfisklova i 1993 og 1994 - vedlegges protokollen.