Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Reidar Johansen og Rolf Ketil Bjørn om norske tiltak i fiskeriforvaltningen.
Dette dokument
- Innst. S. nr. 116 (1995-1996)
- Kildedok: Dokument nr. 8:86 (1994-95)
- Dato: 01.02.1996
- Utgiver: utenrikskomiteen
- Sidetall: 1
Tilhører sak
Innhold
- 1. Sammendrag
- 2. Komiteens merknader
- 3. Komiteens tilrådning
- Vedlegg: Brev fra utenriksministeren til Stortingets utenrikskomité, datert 30. november 1995:
Under henvisning til det ukontrollerte fisket i « Smutthavet » og « Smutthullet », og under henvisning til at Canada har varslet utvidet fiskerigrense om landet ikke får en akseptabel løsning ved forhandlinger om tilsvarende problemer, tas det i dokumentforslaget til orde for at Norge vurderer lignende tiltak som Canada.
Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette følgende tiltak, dersom ikke FNs Havrettskonferanse om fiske i internasjonalt hav innen 7. august 1995 kommer fram til en løsning som er økologisk og ressursmessig forsvarlig:
- | På ensidig grunnlag innføre en lovhjemmel som gir Norge forvaltningsansvar og rett, alene eller sammen med andre nasjoner, i de omstridte havområder. |
- | På ensidig grunnlag innføre 250 nautiske mils fiskerigrense. |
- | Straks innkalle til et toppmøte om saken mellom de impliserte nasjoner.» |
Komiteen viser til at FNs Havrettskonferanse ble avsluttet 4. august 1995, og gir ved konsensus en folkerettslig bindende avtale om fiske på det åpne hav, noe som gir noe bedre grunnlag for forvaltning av fiskeressursene i de tilgrensede havområder. Norge har undertegnet avtalen, med forbehold om ratifikasjon. Det var bred enighet blant de land som deltok på FNs Havrettskonferanse om denne viktige avtalen, noe som gir grunn til å forvente at konvensjonen også vil få reell betydning for flere konflikter, deriblant konflikter som angår Norge i tilgrensede havområder som « Smutthullet » og « Smutthavet ».
Komiteen understreker betydningen av internasjonalt samarbeid for å få til en forsvarlig forvaltning av havets ressurser, enten de er i nasjonenes økonomiske soner eller i tilgrensede havområder. Komiteen mener Norge og Norges store fiskeressurser er tjent med internasjonale avtaler som gir grunnlag for forsvarlig forvaltning av bestander i internasjonale farvann. Dette styrker også den nasjonale forvaltning. Komiteen vurderer resultatet av FNs Havrettskonferanse, slik vi så langt kjenner den, som et skritt i riktig retning. Dette betyr etter komiteens mening at Norge fortsatt må satse på brede internasjonale løsninger basert på Havrettskonferansen og 200 mils økonomiske soner. Stortinget vil senere få resultatet av Havrettskonferansen til behandling, med sikte på ratifikasjon, og vil da kunne komme nærmere tilbake til enkeltspørsmål.
Komiteen understreker at det fremdeles er mye å gjøre før vi har tilfredsstillende avtaleregimer som regulerer fisket i internasjonale farvann generelt og i « Smutthullet » og « Smutthavet » spesielt. Det er derfor viktig at Regjeringen intensiverer arbeidet for å få i stand internasjonale avtaler som regulerer fisket i « Smutthullet » og « Smutthavet », med sikte på å få etablert en langsiktig forsvarlig forvaltning av fiskeressursene i området, og hvor norske fiskere og norske fiskeinteresser blir tilfredsstillende ivaretatt, sett ut fra både sonetilhørighet og historiske rettigheter. Komiteen mener det er viktig at Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt i tiden fremover, og forutsetter at Regjeringen løpende vurderer hvordan en best kan sikre en bærekraftig og effektiv ressursforvaltning i de internasjonale havområder i tråd med prinsippene i FN-avtalen om fiske på det åpne hav.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Arnstad, Dale og Lahnstein, og fra Kristelig Folkeparti, Bondevik, vil understreke at dersom en ikke kommer fram til en tilfredsstillende løsning på forvaltningen av ressursene i de åpne havområdene som grenser opp til våre økonomiske soner bør Norge i samarbeid med Russland vurdere en utvidelse av fiskerigrensen til 250 nautiske mil.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, viser til at situasjonen i « Smutthavet » og « Smutthullet » fortsatt synes uklar. Det er ikke klart om den framforhandlede FN-avtalen virker begrensende på andre nasjoners fiskeriaktivitet.
Dette medlem oppfatter resultatet fra FNs havrettskonferanse som et skritt i retning av større internasjonal forståelse av betydningen av internasjonale tiltak som kan bedre forvaltninga av de marine ressurser globalt. Resultatene av den forrige havrettskonferansen og denne havrettskonferansen i FN-regi er ennå ikke ratifisert av Stortinget. Dette medlem vil derfor komme tilbake med mer detaljerte vurderinger av konferansens resultater.
Dette medlem mener Regjeringa bør vurdere å innkalle til et fiskeripolitisk toppmøte om « Smutthavet » og « Smutthullet » mellom de impliserte nasjoner. Videre mener dette medlem Regjeringa bør vurdere å innføre en lovhjemmel som gir Norge forvaltningsansvar og rett, alene eller sammen med andre tilgrensende nasjoner, til de omstridte havområder: « Smutthavet » og « Smutthullet ». Dette medlem vil videre be Regjeringa løpende vurdere en ensidig norsk utvidelse av fiskerigrensa til 250 nautiske mil.
Dette medlem vil komme tilbake til disse spørsmålene når Regjeringa kommer til Stortinget med resultatet av FNs havrettskonferanse til ratifikasjon.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet, og rår Stortinget til å gjøre slikt
Dok.nr.8:86 (1994-1995) - Forslag fra stortingsrepresentantene Reidar Johansen og Rolf Ketil Bjørn om norske tiltak i fiskeriforvaltningen - avvises.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 1. februar 1996. |
Haakon Blankenborg, | Anders Talleraas, | Anne Enger Lahnstein, |
leder. | ordfører. | sekretær. |
Anmodning om uttalelse vedrørende Dok.nr.8:86 (1994-1995): Forslag fra stortingsrepresentantene Reidar Johansen og Rolf Ketil Bjørn om norske tiltak i fiskeriforvaltningen
Jeg viser til brev av 9. oktober d.å. vedrørende ovenstående.
I forslaget bes Regjeringen iverksette forskjellige ensidige tiltak dersom FN-konferansen om fiske på det åpne hav ikke innen 7. august 1995 kommer fram til en løsning som er økologisk og ressursmessig forsvarlig.
Jeg har følgende kommentarer til forslaget: FN-konferansen vedtok 4. august d.å. ved konsensus en folkerettslig bindende avtale om fiske på det åpne hav. Norge deltok i denne beslutningen sammen med 111 andre land, samt EU.
Regjeringen har ved kgl. res. av 24. november d.å. besluttet at Norge skal undertegne avtalen, med forbehold om ratifikasjon. Det tas sikte på at Fiskeriministeren undertegner på vegne av Norge når avtalen åpnes for undertegning i New York 4. desember d.å.
Regjeringens beslutning bygger på at de løsninger avtalen foreskriver er økologisk og ressursmessig forsvarlige. Etter Regjeringens syn beskytter også avtalen norske interesser bedre enn Havrettskonvensjonen av 1982.
Norges Fiskarlag deler Regjeringens positive vurdering av avtalen. Arbeidsutvalget i Norges fiskarlag behandlet saken i møte 7. og 8. september d.å. og vedtok da bl.a.:
1. | Norges Fiskarlag konstaterer med tilfredshet at det er fremforhandlet en avtale i FN-regi som gir retningslinjer om forvaltningen av fiskebestander som vandrer mellom økonomiske soner og internasjonalt farvann. |
2. | Norges Fiskarlag anser FN-avtalen om fiske på det åpne hav å være et supplement til Havrettskonvensjonen og dermed et forsterket rammeverk (verktøy) for å få forvaltningen av fiskeressursene under kontroll. |
3. | Norges Fiskarlag forutsetter at norske myndigheter snarest iverksetter prosessen med å få ratifisert den nye FN-avtalen, og at norske myndigheter arbeider aktivt for å få flest mulige stater til å godkjenne avtalen, slik at den snarest mulig kan bli gjeldende folkerett. » |
Regjeringen har allerede innledet forberedelsene til ratifikasjon av avtalen og vil arbeide for at den får bredest mulig oppslutning.
Etter Regjeringens syn bør spørsmål i tilknytning til fiske på det åpne hav søkes løst på grunnlag av FN-avtalen.