1. Innledning

       Til Stortinget.

       Forslagsstilleren viser til at selv om innvandrings- og flyktningpolitikken ofte står på den politiske dagsorden, er det mindre oppmerksomhet omkring forholdene for utlendinger og barn av utlendinger som på forskjellige vilkår har fått varig opphold i Norge. Selv om det formelt er stor likhet mellom majoritet og minoriteter når det gjelder rettigheter og plikter, pekes det i dokumentet på at det er mye som tyder på at mange som tilhører minoritetsgruppene faller utenfor i det norske samfunnet, eller velger å leve et liv på siden av det. I dokumentet gis det eksempler på dette.

       Forslagsstilleren viser til at Norge mangler en samlet politikk omkring forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoritetene med innvandrer- eller flyktningbakgrunn. En samlet politikk overfor disse minoritetene bør ifølge forslagsstilleren ha som hovedmål at de i størst mulig grad skal ha de samme reelle muligheter som resten av befolkningen til å skape seg sitt gode liv i Norge.

       I dokumentet vises det til en rekke områder som berøres av en minoritetspolitikk. Følgende forslag fremmes:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram en melding om forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoriteter med innvandrer- eller flyktningbakgrunn. »

2. Komiteens merknader

    Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis-Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, er opptatt av at Norge skal være et land hvor både majoriteten og minoriteten av befolkningen finner seg til rette. Komiteen er av den oppfatning at dette er en problemstilling som blir stadig mer aktuell som følge av at Norge nå i større grad enn tidligere er et flerkulturelt samfunn. Selv om Norge er av de land som har en lavest andel innbyggere med fremmedkulturell bakgrunn, ser vi også her i landet nå resultatene av den innvandring som har foregått de siste 20-30 årene. Dette er en innvandring som i hovedsak har ført til økt toleranse overfor innvandrere, men som også har ført til konflikter mellom nordmenn og innvandrere og mellom minoritetsgrupper.

       Komiteen mener det er viktig å finne årsakene til at konflikter oppstår, slik at disse så langt som mulig kan elimineres. Komiteen vil understreke at årsakene er kompliserte, men at det synes klart at arbeidsledighet, forskjeller i levestandard og manglende deltakelse i det norske samfunn som følge av etnisk og kulturell bakgrunn er viktige konfliktskapende elementer.

       Komiteen mener det er uakseptabelt hvis det nå blir store forskjeller i levestandard og deltagelse i det norske samfunn som følge av etnisk og kulturell bakgrunn. Komiteen er derfor av den oppfatning at vi har store utfordringer liggende foran oss på dette området.

       Komiteen har merket seg de argumenter og konklusjoner som framgår av Dok.nr.8:105. Komiteen går ut fra at disse forholdene også blir vurdert i den meldingen som Regjeringen har varslet om integreringspolitikken.

3. Komiteens tilrådning

     Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:105 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om at det bes framlagt en melding om forholdet mellom majoriteten av befolkningen og minoriteter med innvandrer- og flyktningbakgrunn - vedlegges protokollen.