3.1 Statens tomter i Narvik - festekontrakter med Narvik kommune og Nordland fylkeskommune

       Staten eier betydelige eiendomsarealer i Narvik kommune. Disse ble ervervet ved århundreskiftet i forbindelse med byggingen av Ofotbanen. En god del av arealene er festet bort blant annet til private næringsdrivende, Narvik kommune og Nordland fylkeskommune.

       En undersøkelse Riksrevisjonen foretok i 1993 avdekket at flere av festekontraktene Narvik kommune har med staten, er av eldre dato. For flere festekontrakter er ikke festeavgiften regulert siden kontraktene ble undertegnet. I enkelte tilfeller betaler Narvik kommune en festeavgift på kr 0,01 og kr 0,02 pr. m² pr. år til staten. Festetiden er utløpt for flere av kontraktene og ny festekontrakt er ikke inngått av kommunen.

       Narvik flyplass ble åpnet for rutetrafikk i 1975. Flyplassen ble bygget av Narvik kommune for flyplassarealet som lå på statlig grunn. Kommunen har fram til i dag ikke betalt leie for flyplassen som dermed har vært disponert vederlagsfritt.

       Riksrevisjonens kontroll i 1993 viste også at Nordland fylkeskommune leier/fester arealer i Narvik til en pris av ca kr 0,02 pr. m² pr. år.

       Narvik kommune søkte både i 1988 og 1989 daværende Forbruker- og administrasjonsdepartement om å få overta statlig grunn vederlagsfritt. Begge ganger ble dette avslått av departementet.

       Riksrevisjonen tok i brev av 24. mars 1993 til Statsbygg opp spørsmålet om regulering av festeavgiften for festekontrakter med Narvik kommune og Nordland fylkeskommune samt forholdene vedrørende Narvik flyplass.

       Riksrevisjonen har ved flere forespørsler både i 1993 og 1994 overfor Statsbygg etterlyst status i saken. I brev av 6. juni 1994 opplyste Statsbygg blant annet at saken er tatt opp og drøftet med Administrasjonsdepartementet. I brev av 24. februar 1994 til Narvik kommune foreslo Statsbygg saken løst ved frivillig voldgift. Narvik kommune svarte ikke på henvendelsen.

       I svar av 1. desember 1994 uttalte departementet at Narvik kommune har foreslått at saken løses gjennom rettslig skjønn, mens Nordland fylkeskommune har bedt om at festeavgiften for tomten til Narvik sykehus ble vurdert på nytt, eventuelt avgjort ved voldgift. For flyplasstomten ville Narvik kommune få seg forelagt en festekontrakt som er utarbeidet på grunnlag av vanlig tomtepris i området.

       Riksrevisjonen har senest ved brev av 8. mars 1995 til departementet bedt om å få opplyst hvordan saken står.

       I svar av 7. april 1995 opplyser departementet at det pågår en skjønnssak i Narvik mellom NSB/Statsbygg og Statens veivesen. Departementet vil avvente resultatet av skjønnet for å få bedre holdepunkter når det gjelder de faktiske eiendomsverdier i Narvik. I samme brev uttaler departementet videre at Nordland fylkeskommune har gitt uttrykk for at de ikke er uvillig til å gå i forhandlinger med Statsbygg for å løse saken.

       Etter Riksrevisjonens oppfatning burde flere av festekontraktene ha vært regulert for flere tiår siden. Det er heller ikke tilfredsstillende at det ikke er inngått nye avtaler i de tilfeller der festekontraktene er utløpt. Det synes som om det fra statens side har vært satset for lite i forbindelse med oppfølging av festekontraktene.

       Administrasjonsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a.:

« Statsbygg har arbeidet med denne saken over flere år, men har hatt vanskeligheter med å nå fram til en løsning med Narvik kommune. (...)

Administrasjonsdepartementet har, som påpekt av Riksrevisjonen, i brev av 7. april 1995 til Riksrevisjonen, redegjort for den planlagte videre oppfølging av denne saken. I brevet vises det til at det pågår en skjønnssak mellom NSB/Statsbygg og Statens vegvesen i Narvik, og at departementet ønsket å avvente resultatet av denne prosessen. Det ble antatt at skjønnet ville åpne muligheter for å få til en forhandlingsløsning med kommunen, samtidig som man ville få bedre holdepunkter for de faktiske eiendomsverdier i Narvik. (...) Skjønnssaken er nå avsluttet med overskjønn. Skjønnet ga lavere verdier enn hva NSB og Statsbygg på forhånd hadde forventet. På bakgrunn av avsluttet overskjønn vil det bli foretatt en ny vurdering av eiendommene. Det tas sikte på å gjenoppta forhandlingene med Narvik kommune og Nordland fylkeskommune i oktober 1995. Målsettingen er å nå fram til en løsning senest i løpet av 2. kvartal 1996. Departementet har pålagt Statsbygg løpende rapportering om fremdriften i denne saken. »

       Riksrevisjonen uttaler:

       Riksrevisjonen viser til at oppfølgingen av festekontraktene med Narvik kommune og Nordland fylkeskommune samt forholdene vedrørende Narvik flyplass til nå har vært lite tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at det tas sikte på å gjenoppta forhandlinger med kommunen og fylkeskommunen høsten 1995 og at målet er å nå fram til en løsning senest i løpet av annet kvartal 1996.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen:

       « Til observasjon. »

3.1.1 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at etter Riksrevisjonens oppfatning burde flere av festekontraktene vært regulert for flere år siden, at det ikke er tilfredsstillende at det ikke er inngått nye avtaler i tilfeller der festekontraktene er utløpt, og at det synes som om det fra statens side har vært satset for lite i forbindelse med oppfølgingen av festekontraktene. Komiteen vil understreke departementets ansvar for rutiner som sikrer at statens eiendom over hele landet gir den forventede avkastning, og at likebehandling ivaretas ut fra fastsatte prinsipper. Komiteen forutsetter at denne saken nå gis nødvendig prioritet. Komiteen går også ut fra at departementet vil arbeide for at de avgifter som blir fastsatt gis ikrafttreden fra det tidspunkt hvor krav ble reist.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.

3.2 Statsbyggs regnskap 1994 - innføring av nytt økonomisystem

       Statsbygg tok i bruk nytt edb-basert økonomisystem fra 1. januar 1994. Det første driftsåret ble det avdekket flere mangler og svakheter ved systemet og regnskapet har i lange perioder i 1994 vært til dels ureviderbart. Statsbyggs regnskap for 1994 er avsluttet med en uspesifisert differanse på kr 107.077,63. Riksrevisjonen har godkjent regnskapet med forbehold om at differansen blir avklart.

3.2.1 Innføring og dokumentasjon av nytt økonomisystem

       Riksrevisjonen mottok søknad om brukstillatelse for nytt økonomisystem i Statsbygg ved Administrasjonsdepartementets brev av 8. september 1993. Søknaden var ufullstendig da det manglet vesentlig dokumentasjon om systemet. Ved brev av 1. oktober 1993 meddelte Riksrevisjonen departementet at den framlagte dokumentasjonen ikke var tilstrekkelig for å kunne vurdere det nye systemet. I et møte mellom Riksrevisjonen og Statsbyggs ledelse 15. juni 1994 gjorde Riksrevisjonen blant annet oppmerksom på at godkjennelse av systemet ikke kunne gis før systemet fungerte tilfredsstillende og det forelå en fullstendig dokumentasjon.

       Høsten 1994 framla departementet ytterligere dokumentasjon. Denne var, etter Riksrevisjonens syn, fortsatt mangelfull. En mer fullstendig dokumentasjon mottok Riksrevisjonen først ved brev av 17. mars 1995 fra Administrasjonsdepartementet.

       Fjern FL-koden før RTF

3.2.2 Mangler og svakheter ved systemet

       Det nye systemet er bygd opp av moduler. Fra januar 1994 var kun leverandørmodulen i bruk.

       Forsinket innføring av kundemodulen gjorde at inntekter for første kvartal 1994 måtte føres direkte i hovedbok mens utstedelse av husleiefakturaer måtte skje i det gamle økonomisystemet. Overføring av data fra gammelt til nytt økonomisystem ble også vanskeligere enn forutsatt. På grunn av feil i programvaren var det gjentatte problemer med å overføre regnskapsdata fra reskontrosystemene til hovedbok. Dette medførte at det ikke var mulig å få en fullstendig eller korrekt kasserapport.

       Flere større og mindre feil vedrørende mange funksjoner har forårsaket stadige forsinkelser og merarbeid. Blant annet har håndteringen av bilagsnummer vært mangelfull.

       Riksrevisjonen har påpekt at de regnskapsrapporter systemet har produsert ikke tilfredsstiller kravene til presentasjon av et statlig regnskap.

3.2.3 Statsregnskapet 1994 - uoppklart differanse

       Kasserapporten pr. 31. desember 1994 fra Statsbyggs regnskap til statsregnskapet ble først oversendt til Finansdepartementet to måneder etter at fristen gikk ut. Kasserapporten viste en uavklart differanse på kr 107.977,63 i forhold til saldoutskrifter på bank- og postgirokonti.

       Ved forskjellige ettersyn i 1994 utført både av Statsbygg, Administrasjonsdepartementet og Riksrevisjonen er det konstatert at det ikke var mulig å avstemme kontoutskriftene fra Norges Bank og Postgiro mot Statsbyggs regnskap.

       Riksrevisjonen har ved revisjon av årsavslutningen bemerket at Statsbygg mangler skriftlige rutiner for regnskaps- og årsavslutning. Videre ble det avdekket flere feilkonteringer og manglende avstemming og oppfølgning av midlertidige balansekonti.

       Departementet har i sitt svarbrev til Riksrevisjonen uttalt at en anser nå situasjonen for å være under kontroll, slik at regnskapet for 1994 er reviderbart.

       Departementet viser videre til at Statsbygg har engasjert et eksternt revisjonsfirma for å foreta en detaljert gjennomgang av regnskapet for 1994 for å oppklare differansen som har oppstått. Etter ytterligere avstemminger er differansen redusert.

       Departementet peker på at den foreløpige rapporten fra revisjonsfirmaet synes å støtte opp under departementets oppfatning om at Statsbyggs regnskap ikke viser noen form for misligheter.

       Til Riksrevisjonens merknader om feilkonteringer, uttaler departementet at Statsbygg tok i bruk ny kontoplan fra 1. januar 1994, og at feilhyppigheten vil bli redusert etterhvert som man blir fortrolig med den nye kontoplanen.

       Når det gjelder innføringen av det nye økonomisystemet opplyser departementet at det hadde forstått det slik at Statsbygg skulle kjøre det gamle og det nye økonomisystemet parallelt en periode. Departementet har i etatsstyringsmøte rettet kritikk mot Statsbygg for at det nye økonomisystemet ble innført uten tilstrekkelig utprøving.

       Det framgår av departementets svar at det fortsatt gjenstår noen problemer med økonomisystemet. Dessuten blir det i noen tilfeller feil ved overføring av kundefaktura til hovedbok. Disse forholdene er tatt opp med systemleverandøren.

       Departementet understreker at det foretas en løpende avstemming av regnskapet i 1995, slik at eventuelle systemmessige feil vil oppdages når/eller dersom de inntreffer. Det framheves at de regnskapsrapporter som avlegges i 1995 skal være pålitelige.

       Riksrevisjonen bemerker at det nye økonomisystemet som ble tatt i bruk fra årsskifte 1994 ikke var ferdig tilpasset for føring av statlig regnskap. Blant annet manglet vesentlige regnskapsrapporter som hovedbok og bilagsjournal.

       Etter Riksrevisjonens oppfatning er det kritikkverdig at det nye systemet ble tatt i bruk før dette var tilstrekkelig utprøvd og uten at det forelå rutinebeskrivelser for systemet. Det er også uheldig at systemet blir igangsatt før brukstillatelse er ferdigbehandlet av Riksrevisjonen.

       Svakheter og mangler som er omtalt tyder på at det kan stilles spørsmål om påliteligheten av regnskapsavleggelsen og innsendte kasserapporter. Riksrevisjonen har ikke avdekket forhold som kan tyde på misligheter, men vil påpeke at systemet er lite revisjonsvennlig.

       Administrasjonsdepartementet har på antegnelsen svart bl.a.:

« Statsbygg ble forvaltningsbedrift fra 1. januar 1993. I den forbindelse ble det gjort et grunnleggende utredningsarbeid for å slå fast hvilke økonomiske parametre den nye etaten skulle styres etter og hvordan rapporteringen av økonomidata skulle se ut. Utredningsarbeidet konkluderte blant annet med at det var nødvendig å gå over til ny kontoplan. Innføringen av ny regnskapsordning foregikk fra medio 1992 til medio 1994.

Statsbygg valgte leverandør av økonomisystem etter grundige undersøkelser i markedet og en tilbudskonkurranse. Det viste seg imidlertid at det leverte systemet hadde problemer med å etterleve de krav som var stilt til produktet gjennom kravspesifikasjon og kjøpekontrakt. Det er dette som har forårsaket de problemer Statsbygg har hatt i 1994 i forbindelse med regnskapsavleggelsen. Statsbygg stod høsten 1993, ovenfor valget mellom å akseptere systemet med løfte om utbedring av mangler, eller å forkaste systemet og i stedet satse på et annet. Det siste alternativet ville medført en ny anskaffelsesprosess med tilhørende forsinkelse og likevel ingen garanti for at et eventuelt annet system ville være bedre tilpasset de statlige særbehov med hensyn til regnskapssystemet.

Statsbygg har engasjert et eksternt revisjonsfirma for å foreta en gjennomgåelse av regnskapet for 1994. Målet har blant annet vært å oppklare differansen i kassarapporten på kr 107.977, samt skape trygghet om regnskapet for øvrig. Det gjenstår en differanse på kr 435.

Regnskapet for 1995 blir løpende avstemt. Det skulle derfor ikke være noen særskilt grunn til å reise tvil om påliteligheten av kasserapportene for 1995.

Statsbygg har dannet en egen arbeidsgruppe som bidrar i arbeidet med å utvikle nødvendige tilleggsrapporter, hvor de rapporter Riksrevisjonen etterlyser har særskilt prioritet. Administrasjonsdepartementet vil følge opp at Statsbygg prioriterer arbeidet med å få et økonomisystem som oppfyller alle formelle krav. »

       Riksrevisjonen uttaler:

       Riksrevisjonen viser til at etter omleggingen til forvaltningsbedrift 1. januar 1993 ble det gamle økonomisystemet, som var blitt tilpasset den nye organisasjonsstrukturen, brukt ved føringen av Statsbyggs regnskap for 1993. Etter Riksrevisjonens oppfatning kunne Statsbygg høsten 1993 valgt å utsette innføringen av nytt økonomisystem til et senere tidspunkt enn 1. januar 1994. Dette ville blant annet gjort det mulig å foreta en mer inngående testing av systemet.

       Riksrevisjonen meddelte Administrasjonsdepartementet i brev av 15. september 1995 at brukstillatelse til Statsbyggs nye økonomisystem ikke kunne gis slik det foreligger. Ved avgjørelsen ble det lagt særlig vekt på at systemet mangler bilagsjournal, tilfredsstillende hovedbok og at datobegrep ikke er entydig.

       Riksrevisjonen har bedt departementet redegjøre for når de påpekte mangler og svakheter i systemet vil være utbedret.

       Riksrevisjonen foreslår antegnelsen:

       « Til observasjon. »

3.2.4 Komiteens merknader

       Komiteen registrerer at Statsbyggs regnskap for 1994 ifølge Riksrevisjonen i lange perioder i 1994 har vært til dels ureviderbart, og at regnskapssystemet ikke tilfredsstiller kravene til presentasjon av et statlig regnskap. Av konkrete feil som påpekes av Riksrevisjonen kan nevnes at det ikke har vært mulig å få en fullstendig eller korrekt kasserapport, at bilagshåndteringen har vært mangelfull, at kontoutskriftene fra Norges Bank og Postgiro ikke har vært mulig å avstemme mot Statsbyggs regnskap og at Statsbygg mangler skriftlige rutiner for regnskaps- og årsavslutning.

       Det er etter komiteens flertalls, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, oppfatning utilfredsstillende at Statsbygg med sine ressurser og kompetanse har bragt seg selv i en så pinlig situasjon, og at Statsbygg pr. 15. september 1995 fortsatt ikke har fått brukstillatelse fra Riksrevisjonen for sitt nye økonomisystem.

       Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.