Når det gjelder Stortingets anbefaling om å gi finsk status som 2. språk, peker departementet på en del prinsipielle og praktiske spørsmål, bl.a. forholdet til fritak fra norsk sidemål og eventuell videreføring i videregående opplæring. Departementet forutsetter at innføring av finsk som 2. språk ikke danner presedens for andre minoritetsspråk.

       Departementet finner det hensiktsmessig å følge opp Stortingets intensjoner slik at finsk innføres som nytt fag, strukturert som 2. språk, og tilbys i grunnskoler i Finnmark og Troms dersom minst tre elever ønsker det og det kan skaffes lærer. Det gis ikke fritak fra opplæring i norsk sidemål eller annen obligatorisk undervisning. Et hovedmål for undervisningen er å holde oppe og føre videre finsk språk, tradisjoner og kultur.

       Timetallet til finsk blir det samme som for samisk som 2. språk, 1.111 årstimer over 10 år. Timene til finsk kommer i tillegg til ordinær timeplan i kommuner med obligatorisk samisk eller med vanlig norsk læreplan. For øvrig kan finsk velges som alternativ til samisk som 2. språk. Det skal også kunne tilbys som nytt fremmedspråk i stedet for tysk eller fransk.

       Når det gjelder økonomiske konsekvenser, går departementet inn for at det opprettes en øremerket statlig tilskuddsordning til kommuner der det gis opplæring i finsk som 2. språk, til dekning av merutgifter. Anslag fra de statlige utdanningskontorene i Finnmark og Troms viser at det kan bli rundt 65 skoler som vil ha finsk som 2. språk. Dette vil gi en samlet offentlig merkostnad på 1,5 mill. kroner.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Ellen Chr. Christiansen, viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) hvor det samme flertallet foreslo at finsk får status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning:

« Flertallet foreslår derfor at finsk får status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Dette medfører en mulighet for fritak fra nynorsk eller bokmål som sidemål der det er ønskelig. Finskundervisningen må ikke legges opp slik at den utelukker undervisning i samisk. Det må utarbeides en revidert læreplan for finsk som 2. språk ut fra læreplan i finsk utarbeidet i 1990. »

       Flertallet konstaterer at dette ikke er fulgt opp. I stortingsmeldingen foreslår departementet at:

« Det innføres et nytt fag i grunnskolen, finsk, som struktureres som et 2. språk, men det gis ikke fritak fra opplæring i norsk sidemål eller fra annen obligatorisk undervisning. »

       Flertallet mener at departementets forslag ikke er i tråd med det forslag som flertallet beskrev i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Flertallet vil fastholde sitt forslag, med følgende presiseringer:

1.	Finsk gis status som 2. språk i områder i Troms og Finnmark med kvensk/finsk befolkning. Spørsmålet om antall elever som må ønske finsk for at det skal gis opplæring i finsk som 2. språk, vil flertallet komme tilbake til ved behandling av opplæringslovene.

2.	Timetallet settes til 1.111 årstimer fordelt på 10 år.

3.	Elevene gis mulighet for fritak fra nynorsk eller bokmål som sidemål på ungdomstrinnet tilsvarende den ordning som gjelder for elever som velger opplæring i samisk som 2. språk. Flertallet er innforstått med at dette vil kreve en ny lovbestemmelse i tråd med den som er gitt for samiske elever.

4.

For elever som velger finsk som 2. språk og som gis fritak fra sidemål på ungdomstrinnet, skal de frigitte timene benyttes til opplæring i finsk. Finskundervisningen kan videre gis i timene til skolens og elevens valg og som tillegg til ordinær timeplan. Flertallet mener at det må åpnes for noe fleksibilitet, slik at den enkelte skole kan tilpasse undervisningen i finsk til den ordinære timeplanen.

5.

På videregående skole kan elevene ta finsk som B- eller C-språk. Elevene følger undervisningen i sidemål, men kan søke fritak for vurdering i sidemål. I tillegg viser flertallet til brev fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 29. desember 1993 om Læreplan i finsk som andrespråk: « Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet godkjenner til midlertidig bruk læreplan i finsk som andrespråk i studieretning for allmenne fag, fra høsten 1994 studieretning for allmenne og økonomisk-administrative fag. »

6.	Konsekvenser og løsninger for disse elevene i forhold til høyere utdanning (lærerutdanningen) klargjøres i forbindelse med proposisjonen om opplæringslovene. Det vises i den forbindelse til brev av 14. desember 1995 fra statsråden:

« Jeg er enig i at spørsmålet om å videreføre dagens lovbestemmelse om innholdet i lærerutdanningene må vurderes på bakgrunn av endringer som har skjedd i norsk skole og samfunn. Det gjelder både endringer som følger av opplæringsreformene og nye rettigheter som disse medfører, f.eks. opplæring på tegnspråk for hørselshemmede, og endringer som følger av økt internasjonalisering og et stadig mer flerkulturelt samfunn. Disse problemstillingene vil bli tatt opp i proposisjonen om opplæringslovgivningen. »

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Dette medlem mener stortingsflertallet i denne saken tar et langt skritt mot å likestille finsk med samisk, når det åpnes for fritak fra sidemålsundervisningen. Dette medlem ønsker ikke å sende signaler som kan medføre fremtidige krav om at også finsk skal behandles som et offisielt norsk språk. Dersom man fritar elever fra krav om sidemål i videregående skole, vil dette også fort kunne medføre krav om at elever når de velger finsk fritas fra krav om sidemål også innen utdannelser innen høyere utdanning hvor dette i dag er et krav (eksempelvis lærerutdanningen) eller i forhold til ansettelsesforhold i det offentlige. Dette medlem mener videre at denne beslutningen vil måtte antas å få konsekvens for fremtidige generasjoner barn fra familier innvandret fra andre land og kulturer.

       Dette medlem mener elever med finskspråklig bakgrunn bør tilbys finsk som tilvalgsspråk, slik at elevene kan velge dette i stedet for tysk eller fransk. For de elevene hvor finsk er morsmål mener dette medlem det er naturlig at disse likebehandles med andre barn i norsk skole som har et annet morsmål enn norsk eller samisk dersom de ønsker det.

       På denne bakgrunn vil dette medlem stemme imot forslaget fra flertallet.