Departementets forslag innebærer at timefordelingen mellom fagene blir noe justert i forhold til i dag. Størst timetallsøkning får norsk, som økes med 183 årstimer. For kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er økningen på 113 årstimer. Kroppsøving og naturfag økes med 94 årstimer for hvert fag, matematikk med 92 årstimer.

       Faglige elementer i norskfaget bør etter departementets vurdering ha en sentral plass i begynneropplæringen. Begge målformer foreslås introdusert fra mellomtrinnet av, noe som vil bidra til å gjøre begge målformene til arbeidsspråk på ungdomstrinnet.

       Med det foreslåtte innholdet i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er det behov for å øke timerammen, spesielt på mellomtrinnet. Departementet foreslår å øke årstimetallet på alle trinn. Forslaget kan medføre innsparinger for kommunene som følge av bortfall av alternativ livssynsundervisning, men omfanget av disse innsparingene er vanskelig å beregne.

       Departementet understreker betydningen av fysisk aktivitet og kontakt med naturen. Timetallet i kroppsøving er økt for de yngste elevene. På småskoletrinnet skal lek inngå i arbeidet med tema og fag. Det er i tillegg satt av 247 årstimer til lek og frie aktiviteter. Virksomheten må sees i et perspektiv som går ut over det rent faglige.

       På bakgrunn av utredningen fra 1994 om naturfagets stilling i skolen mener departementet at timetallet må økes og fagets eksperimentelle og erfaringsbaserte egenart stå sentralt. Departementet mener videre at faget fortsatt bør hete naturfag, og ikke natur- og miljøfag, som vil kunne gi en utilsiktet signaleffekt til andre fag om mindre forpliktelse til å legge vekt på miljøaspektet. Miljølære bør settes inn i en helhetlig sammenheng og være en integrert del av kunnskaper, ferdigheter og holdninger i alle fag.

       Den nye læreplanen for matematikkfaget legger økt vekt på bl.a. matematikk som redskap i dagliglivet og moderne kommunikasjon. Av denne grunn og fordi faget krever tid og rom for tilegnelse og forståelse, foreslår departementet å øke årstimetallet ut over dagens nivå, spesielt på mellomtrinnet.

       Departementet mener det i skolens og elevenes valg bør tas hensyn til ulikheter i oppvekstmiljøet og elevenes behov for ferdigheter som er viktige i hverdagslivet. Departementet peker i den forbindelse også på de kvaliteter som er tilført skolen gjennom skolefritidsordningen (SFO).

       I læreplanen tydeliggjøres klasserådet og elevrådet som organer for elevenes medvirkning i planlegging og beslutninger, og for læring av praktiske rettigheter og plikter i skolesamfunnet. Departementet vil derfor øke timetallet noe, både på mellom- og ungdomstrinnet, slik at klasserådene kan utvide sin praktiske virksomhet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at komiteens flertall i Innst.S.nr.15 (1995-1996) gikk inn for en økning av timetallet for det nye faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering og for kroppsøving. Flertallet konstaterer at dette er fulgt opp med en viss økning av årstimetallet på mellomtrinnet for faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, og med en viss økning på småskoletrinnet for kroppsøving.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreta følgende omprioritering i timefordelingen mellom fagene:

1.	På småskoletrinnet økes timetallet i norsk og matematikk med 38 årstimer hver. Frie aktiviteter reduseres med 76 årstimer.

2.	På mellomtrinnet økes timetallet i norsk med 38 årstimer. Heimkunnskap reduseres med 38 årstimer.

3.	På ungdomstrinnet settes 114 årstimer av til «elevens valg». Klasse- og elevrådsarbeid reduseres med 95 årstimer og heimkunnskap reduseres med 19 årstimer.»

       Disse medlemmer viser videre til Høyres forslag om gradvis å øke antall årstimer på småskoletrinnet og på mellomtrinnet. Disse medlemmer vil på småskoletrinnet prioritere en økning i timetallet i fagene naturfag, engelsk, kroppsøving, norsk og matematikk. På mellomtrinnet vil disse medlemmer prioritere en økning i fagene matematikk, engelsk og norsk.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag om innføring av 6-timers skoledag for hele grunnskolen innen år 2003. Det vises også til forslag om å øke undervisningstiden på mellomtrinnet med 90 timer.

       Dette medlem viser til at norsk skole bruker omlag dobbelt så mye tid på kristendomsfaget som Danmark og Sverige. Dette medlem viser til sine merknader til St.meld. nr. 14 (1995-1996) om kristendomsfaget. Dette medlem mener det bør etableres et fellesfag « tro og livssyn » som ikke er konfesjonsforankret, men åpent og inkluderende. Dette medlem går inn for å redusere timetallet i kristendomsfaget. De positive elementene i fagplanen bør i sterkere grad innarbeides i andre fag; for eksempel bør filosofiske og etiske problemstillinger innarbeides i samfunnsfag. Videre bør religion som kulturbærer belyses i praktisk-estetiske fag.

       Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti var positiv til en økning av timetallet for kroppsøving i Innst.S.nr.15 (1995-1996). Dette medlem mener imidlertid at dette vanskelig kan la seg realisere innenfor det timetall som ligger til grunn i departementets forslag til opplegg.

       Innenfor den undervisningsramme på de enkelte trinn som departementet legger opp til, går dette medlem inn for følgende omprioriteringer:

1.	På barnetrinnet reduseres kristendomsfaget til 1 time pr. uke, og på ungdomstrinnet til 2 timer pr. uke. Dette innebærer at årstimene på dette faget blir på 152 timer på småskoletrinnet, 114 timer på mellomtrinnet og 228 timer på ungdomstrinnet.

2.	På småskoletrinnet omdisponeres redusert timetall i kristendomsfaget til styrking av praktiske og estetiske fag og musikk.

3.	På mellomtrinnet benyttes de 90 årstimer som tilføres, samt redusert timetall i kristendomsfaget til klasse- og elevrådsarbeid og praktisk og estetiske fag.

4.	På ungdomstrinnet styrkes klasse- og elevrådsarbeid.

       Dette medlem mener at årstimetallet i de enkelte fag bør være delelig med 38 og at uketimetallet for fagene skal angis. Dette medlem ber departementet justere fag- og timefordelingsplanen i henhold til dette.

       Dette medlem viser til den brede plass prosjekt- og temaarbeid er tillagt i grunnskoleformen. Dette medlem mener det er grunn til å tro at mye av dette arbeidet vil utgå fra samfunnsfaget. På denne bakgrunn mener dette medlem at det må vurderes en økning av timetallet i samfunnsfag på alle trinn i grunnskolen.

       Dette medlem vil videre at benevnelsen på kunst- og håndverksfaget endres til « kunst- og formingsfag ». Dette indikerer i sterkere grad det skapende og kreative ved faget. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Kunst- og håndverksfaget i den 10-årige grunnskolen skal hete « Kunst- og formingsfag ». »

       Komiteens medlem representanten Christiansen mener det er viktig at kjernefagene styrkes. Videre mener dette medlem at det ikke er naturlig at antall timer i kristendomsfaget skal økes ytterligere, og vil vise til at Norge allerede ligger langt over våre naboland i forhold til hvor mange timer som settes av til et slikt fag. Dette medlem mener spesielt det er viktig å prioritere norskundervisningen. Dette medlem vil peke på at Danmark har langt flere timer avsatt til morsmål enn det vi etter meldingen skal ha i Norge - dette til tross for at norsk barn, i motsetning til andre skandinaviske barn, i løpet av grunnskolen skal lære å bruke såvel hovedmål som sidemål som arbeidsspråk. Dette burde etter dette medlems mening tilsi at vi skulle ligge på topp i antall timer som avsettes til dette formålet. Dette medlem anser på denne bakgrunn det forslag som fremkommer nedenfor kun som et skritt på veien mot en videre utbygging av norskfaget, og vil i den sammenheng vise til tidligere merknader om økning av antall timer i småskolen og på mellomtrinnet. Dette medlem vil innenfor den foreslåtte timerammen fremme forslag om følgende omprioriteringer:

-	«På småskoletrinnet økes timetallet i norsk med 38 årstimer, i matematikk med 38 årstimer og i engelsk med 19 årstimer. Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering reduseres med 38 årstimer og frie aktiviteter reduseres med 57 årstimer.

-	På mellomtrinnet økes timetallet i norsk med 76 årstimer, mens kristendomskunnskap og kunst- og håndverk reduseres med 38 årstimer hver.

-	På ungdomstrinnet økes elevens valg med 114 årstimer, mens kristendomskunnskap og klasse- og elevrådsarbeid reduseres med henholdsvis 19 og 95 årstimer.»