2.1 Generelt

       Komiteen viser til Stortingets behandling av prinsipper og retningslinjer for 10-årig grunnskole - Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       I forbindelse med denne behandling ba Stortinget om at læreplan for Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering måtte legges fram for Stortinget som egen sak. Stortinget ba videre om å få til behandling fritaksregler for elever knyttet til dette faget. St.meld. nr. 14 (1995-1996) er en oppfølging fra Regjeringens side av Stortingets vedtak.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til merknad i Innst.S.nr.15 (1995-1996) om:

« at et hovedmål for revisjonsarbeidet innen skoleverket har vært ønsket om å sikre et felles kunnskaps-, verdi-, og kulturgrunnlag i en stadig mer flerkulturell befolkning. Dette svarer til formålsparagrafens tale om « god allmennkunnskap » og skolens formål i grunnskolelovens § 1:

« Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg og gje dei god allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Skolen skal fremje åndsfridom og toleranse og leggje vinn på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar og mellom skole og heim. » »

       Det samme flertallet understreket betydningen av å skape et skolemiljø som er åpent og inkluderende, uansett barns sosiale bakgrunn, religion, nasjonalitet, kjønn, etnisk tilhørighet eller funksjonsevne.

       Flertallet viser til at det var på ovennevnte basis at stortingsflertallet gikk inn for at skolen skulle få et utvidet fag for Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering på enhetsskolens grunn. Kunnskap om kristendommen slik den er nedfelt i den evangelisk lutherske lære og slik den kommer til uttrykk i menighetsliv, tro, liv og samfunn, skulle være den sentrale del av faget, men faget skulle også ha romslig plass til lærestoff om andre religioner og livssyn.

       Det er ikke hele faget, men kun den del som omhandler kristendomskunnskap som skulle ha utgangspunkt i den konfesjon som er mest utbredt i vårt land som tro, lære og kulturarv.

       Flertallet viser ellers til de forskjellige partiers merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996).

       Flertallet mener St.meld. nr. 14 på en god måte imøtekommer og oppfyller Stortingets vedtak og intensjoner om at faget skal ha en helt sentral plass i skolens oppdragende og holdningsskapende arbeid. Etter flertallets oppfatning skal oppmerksomheten i faget også være rettet mot utvikling av personlig identitet og evne til dialog med mennesker med ulik tros- og kulturbakgrunn.

       Flertallet vil understreke at den oppdragelse som skjer i skolen, må knyttes til de verdier vårt skoleverk bygger på, slik vi finner dem i de grunnleggende tradisjonene i vår kultur: Kristen tro og moral, humanistisk etikk, de demokratiske ideene og vitenskapelig tenkemåte og metode.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen forutsetter at departementet vil komme tilbake med en grundig vurdering av formålsparagrafen for grunnskolen i forbindelse med behandlingen av skolelovene, jf. de respektive merknader nedenfor, og vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med proposisjonen om opplæringslovene komme tilbake med en bred vurdering på juridisk grunnlag av grunnskolens formålsparagraf i forhold til de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst.S.nr.15 (1995-1996) der dette medlem la vekt på at følgende bør ligge til grunn for et nytt fag med benevnelsen « Tro- og livssynsfag »:

«1.	Opplæringen må være felles for alle, åpen og inkluderende. Skolen skal ikke skille elevene etter religion og livssyn, men organisere opplæringen slik at elevene kommer i vane med å drøfte også disse spørsmål med innsikt og åpenhet overfor hverandre i tråd med enhetsskolens bærende idé.

I en skole som skal være felles for alle - og der elevgruppen er uensartet - vil et fellesfag øke forståelsen for hverandres religioner, livsanskuelser og kulturelle særpreg og demme opp mot fremmedfrykt og intoleranse. Opplæringen med andre ord skal ikke være verdinøytral, men nøytral i forhold til religion. Det som er felles, uavhengig av religion og livssyn, etikk, normer og verdier skal ha størst vekt i faget. I tillegg bør faget omfatte filosofi og kunnskap om de ulike religioner og livssyn. Målet må være opplæring på felles grunn.

2.	Kristen tro og tradisjon er en viktig del av norsk kultur og historie. En innføring i kristendom åpner for sammenhenger og perspektiver som er av stor betydning for å forstå den kultur og tradisjon vi er en del av.

Innflytelsen fra kristendommen finner vi igjen bl.a. i billedkunst, musikk, litteratur og arkitektur og i lovverket, i tradisjoner og språket. Denne kulturarven er det viktig for alle som bor i Norge å ha innsikt i.

3.	På samme måte som opplæringen i kristendomskunnskap skal presenteres ut fra sin egenart og tradisjon, må kunnskap om andre livssyn og religion presenteres ut fra sin egenart. »

       Dette medlem mener at St.meld. nr. 15 (1995-1996) innebærer en klar forbedring i det nye faget i forhold til NOU 1995:19 « Identitet og dialog » og forslag til læreplan med utgangspunkt i dette.

       Imidlertid er det fremdeles et konfesjonsbundet fag, med de svakheter som følger av det. Det vises spesielt til forslagene knyttet til fritaksretten som blir svært vanskelig å organisere i praksis og som vil kunne føre til forskjellige ordninger fra skole til skole. Videre vil fritaksretten gjøre at elever som ikke deltar i bønn, salmesang osv. føler situasjonen utstøtende og stigmatiserende, noe som ikke var intensjonen med å etablere et nytt fag.

       Dette medlem mener at det burde vært grunnlag for å etablere et fellesfag som er åpent og inkluderende, uten en konfesjonell forankring og at stortingsflertallet burde grepet denne anledning for å møte det flerkulturelle og flerreligiøse samfunn.

       Dette medlem viser til at Utenriksdepartementet har gitt en uttalelse knyttet til Smith-utvalgets innstilling om endringer i grunnskoleloven ( NOU 1995:18 ) der det bl.a. heter:

« Bestemmelsen om at grunnskolen skal hjelpe til med å gi elevene en kristen oppdragelse, som foreslås opprettholdt i utkastet til opplæringslov § 1-2, synes å være i strid med ovennevnte rett for foreldre til å sikre at barnas utdanning er i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning, så meget desto mer som formuleringen synes å antyde at foreldre har en selvstendig plikt til å gi sine barn en kristen oppdragelse uavhengig av deres eget livssyn. »

       Dette medlem mener dette aktualiserer en ny debatt om kristendomsfaget i forbindelse med behandlingen av grunnskoleloven.

       Dette medlem mener videre at benevnelsen på faget vil fungere ekskluderende for store grupper elever.

       Dette medlem vil foreslå at det åpnes for adgang til fullt fritak fra faget og at elevene tilbys alternativ livssynsundervisning.

       Dette medlem viser for øvrig til behandlingen av St.meld. nr. 14 (1995-1996) om fag- og timefordelingen der det foreslås å redusere omfanget av faget med 1 uketime.

       Dette medlem viser til forslag sammen med representanten Christiansen ovenfor og under pkt. 2.3.

       Komiteens medlem representanten Christiansen vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.15 (1995-1996), Dok.nr.8:51 (1993-1994) og Innst.S.nr.91 (1994-1995), hvor dette medlem har søkt å beskrive hvordan det ville være mulig å skape et fag hvor alle elever, uavhengig av bakgrunn, kunne samles. Dette medlem mener fremdeles at det er viktig at alle elever får så vel innsikt og forståelse for kristen tro, tradisjon og kulturarv, som innsikt og forståelse for andre religioner og livssyn. På denne måten ville man best kunne fremelske toleranse og forståelse.

       Dette medlem mener St.meld. nr. 15 (1995-1996) og den vedlagte læreplanen er langt bedre enn utkastet til læreplan som ble sendt ut til høring og NOU 1995:19 . Blant annet vil dette medlem fremheve det positive i at andre religioner og livssyn har fått en større plass. Dette medlem mener imidlertid at faget fremdeles har et innhold som på en del områder gjør at faget ikke kan være felles.

       Dette medlem mener også det er elementer i faget som kan oppfattes å grense mot forkynnelse, noe som dette medlem vil understreke ikke skal forekomme selv når det dreier seg om elever som ikke får noen form for fritak. Når læreplanen forutsetter at elever skal fremsi - ikke lese - bønn og trosbekjennelse, er dette etter dette medlems oppfatning i konflikt med tidligere forutsetninger om at faget ikke skal være en del av kirkens dåpsopplæring. Særlig fordi norsk skole ikke i noen andre fag bruker utenatlæring som et pedagogisk virkemiddel. Dette kan også oppfattes som en åpning for at skolene ut fra hensyn til lokale tilpasninger kan gå mye lenger. Dette medlem vil på det sterkeste advare mot at det gis konsesjoner som kan tolkes dithen av forkynning kan snikes inn i den offentlige skolen under dekke av slik tilpasning.

       Dette medlem har merket seg uttalelsen fra Utenriksdepartementet vedr. skolens formålsparagraf sett i forhold til div. internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, og viser til forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti ovenfor og under pkt. 2.3.

2.2 Læreplanen

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, gir sin tilslutning til den måte planen er inndelt på. Det er en styrke for planen at de hovedprinsipper som Stortinget har lagt til grunn for faget, er gjengitt i innledningen. Fagplanen inviterer også til tverrfaglighet og har en estetisk dimensjon som flertallet registrerer med stor interesse.

       Det er lagt stor vekt på fortelling som metode på de laveste trinn, mens det på de øverste trinn er benyttet en mer kritisk og argumenterende tilnærming til stoffet. Flertallet er enig i den mangfoldighet av metoder og arbeidsmåter som planen legger opp til ved formidling av lærestoffet.

       Flertallet vil peke på at kristendommen vil være det sentrale innslag i faget. Dette er i tråd med hovedbegrunnelsen for faget som bl.a. er å gi kunnskap og innsikt i vår kristne kulturarv, og øve evnen til dialog mellom representanter for ulike religioner og livssyn. Læreplanen følger opp Stortingets intensjon om et utvidet fag for Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Flertallet mener læreplanens begrunnelse for faget som finnes i innledningen, bør gjenspeile denne utvidelsen av det gamle kristendomsfaget.

       Flertallet vil også understreke at undervisningen ikke skal være verdinøytral. At undervisning ikke skal være forkynnende, må aldri tolkes slik at den skal skje i et religiøst/verdimessig tomrom. All opplæring og oppdragelse i vår grunnskole skal ha utgangspunkt i skolens formålsparagraf, og i dette faget skal kristendommen, de forskjellige religioner og livssyn framstilles ut fra sin egenart. Hovedvekten i faget ligger på kristendomsundervisningen.

       Flertallet viser til at den oppdragelse som skjer i skolen, må knyttes til de verdier vårt skoleverk bygger på. Målene for faget bør gjenspeile dette, og flertallet mener mål to i faget bør hete at elevene skal bli fortrolige med de kristne og humanistiske verdiene som skolen bygger på.

       Flertallet vil understreke at både kristendommen og de andre religioner og livssyn må få stå fram i læreplan og undervisning etter sin selvforståelse og egenart. Flertallet ber departementet gjennomgå læreplanen med sikte på dette.

       Flertallet vil videre påpeke at frikirkesamfunnene er en betydelig del av den norske kristenhet og i flere lokalsamfunn en vesentlig del av kirkebildet. Flere av disse menighetene er tilsluttet verdensomspennende kirker, og disse kirkene er vel så store som den lutherske kirke. Læreplanen bør gjenspeile disse kirkenes betydning, og gi mulighet for arbeid med stoff knyttet til de lokale menighetene. Det vil være naturlig at elevene får kjennskap til disse på et tidligere tidspunkt enn de læreplanen legger opp til, og flertallet ber departementet justere dette. Flertallet vil også peke på muligheten for at elevene besøker disse menighetene når disse finnes i lokalmiljøet.

       Flertallet vil ellers uttrykke tilfredshet med det stoffutvalg som læreplanen inneholder, og det timetall som faget er tildelt.

       Gjennom lokal tilpassing av lærestoff kan enkelte sider av planen utdypes både når det gjelder faglig dybde, faglig bredde, omfang og bruk av undervisningsmetoder. Flertallet finner grunn til å slå fast at en slik tilpassing ikke må kunne innebære at klasser på noe trinn får en undervisning som er i strid med felles mål eller målsettinger for faget på vedkommende trinn.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til sine respektive generelle merknader under pkt. 2.1 ovenfor.

2.3 Fritak

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, registrerer med tilfredshet at departementet i tråd med Stortingets intensjon har hatt et nært samarbeid med minoritetsgrupper under utarbeidelsen av fritaksregler.

       Flertallet finner også å kunne godta den måten fritaksretten er forsøkt klargjort på. Flertallet er innforstått med at reglene nok kan føre til lokale variasjoner mht. praksis, men dette anser flertallet mer som en styrke enn en svakhet og vil kunne gi den nødvendige smidighet som pluralismen i elevflokken i det norske skoleverk krever.

       Flertallet vil presisere at særinteresser aldri må kunne frata elevene rett og mulighet til å kunne møte fagstoffet slik læreplanen beskriver det. Det innebærer at ingen skal kunne endre læreplanens fellesstoff eller fagets karakter i den hensikt å unngå fritak.

       Flertallet vil ellers understreke betydningen av et nært og fortrolig samarbeid med den enkelte heim for at behovet for fritak skal bli minst mulig. Samtidig må retten til fritak praktiseres slik at den oppleves som reell mulighet til fritak og fravær fra undervisningen dersom foreldre og eleven krever det.

       For å få et bilde av hvordan fritaksretten praktiseres, mener flertallet at det vil være tjenlig at Stortinget får en oversikt over praktisering etter at reglene har vært anvendt i en 3-årsperiode.

       Komiteen sine medlemer frå Høgre og Kristeleg Folkeparti syner til at det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering tek utgangspunkt i skulen sin føremålsparagraf. I tråd med denne utgjer kristendommen hovudperspektivet i faget. Departementet gjer framlegg om delvis fritak i faget.

       Desse medlemene vil peike på at foreldreretten er eit grunnleggjande prinsipp i norsk skule. Skulen si oppgåve er å hjelpe foreldra i deira fostring av borna. Det innebær eit nært samarbeid mellom skule og heim, og eit ansvar for å leggja tilhøva til rette for at foreldra kan engasjere seg aktivt i kvardagen på skulen.

       Desse medlemene vil vidare peike på at foreldreretten er hovudgrunnen til at vi i Noreg har ein privatskulelov som gir høve til å starte og drive friskular. Men foreldreretten gir også grunngjevinga for at foreldra kan drive undervisning i heimen under tilsyn frå skulen. I lova finn vi i dag plikt til opplæring, ikkje nokon skuleplikt. Vidare gir foreldreretten grunngjeving for fritak frå einskilde delar av undervisninga i skulen, til dømes områder som rører ved samvit, livssyn og kulturskilnader grunna i religion. Dette er ikkje nokon ny problemstilling for norsk skule, då skulen heile tida har funne praktiske løysingar i høve til ønska frå foreldra.

       Desse medlemene meiner samstundes at foreldreretten ikkje gir rett til vankunne. Det vil vera eit overgrep mot borna, og i desse tilfella må foreldretten vike. Å velge bort lære- og kunnskapsstoff vil etter desse medlemene si meining ikkje vera ein del av foreldreretten.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at komiteens flertall i Innst.S.nr.15 (1995-1996) ba Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en utdypning av problemstillinger knyttet til fritaksspørsmålet:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utdypning av problemstillinger knyttet til retningslinjer for elevers fritaksmulighet i deler av det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. »

       Disse medlemmer kan ikke se at dette pålegget er oppfylt med St.meld. nr. 14 (1995-1996). Spørsmål knyttet til fritak er ikke problematisert, og de foreslåtte retningslinjene er i liten grad begrunnet. Disse medlemmer mener at de retningslinjene som er nedfelt i St.meld. nr. 14 (1995-1996) er uklare, og i liten grad egnet til å kunne oppfylle Stortingets ønske om mest mulig ensartet praksis for fritak.

       Disse medlemmer mener at en vurdering av fritaksspørsmålet knyttet til det nye faget må ha følgende utgangspunkt:

1.	Begrunnelsen for fritaksretten knyttet til dagens kristendomsopplæring

2.	En vurdering av om det er forhold knyttet til det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering som godtgjør at begrunnelsen for fritaksretten ikke lenger er like relevant.

       Disse medlemmer viser til NOU 1995:18 (Ny lovgivning om opplæring) hvor fritaksretten gis følgende begrunnelse:

«Gjennom grunnskoleloven § 7 nr. 2 er kristendomsopplæringen gjort til en del av den obligatoriske opplæringen i grunnskolen. Gsl. § 7 nr. 4 har utfyllende bestemmelser om innholdet av grunnskoleopplæringen der det blant annet heter at opplæringen skal være slik at elevene får kjennskap til « den kristne barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske læra ». Etter gsl. § 13 nr. 9 kan imidlertid foreldrene kreve barnet fritatt for kristendomsopplæring dersom en av dem ikke er medlem av statskirken. Retten til fritak på dette punktet må ses i sammenheng med prinsippet om religionsfrihet slik det er nedfelt i Grunnloven § 2 og internasjonale konvensjoner Norge har tiltrådt. »

       Disse medlemmer viser videre til at det foreslås en endring når det gjelder kriteriet for fritak:

« Utvalget går inn for å fjerne kravet i gsl. § 13 nr. 9 - jf. grunnskoleforskriften § 2-1 nr. 6 - om at minst en av foreldrene ikke er medlem av Den norske kirke. Etter utvalgets syn bør det være tilstrekkelig med skriftlig melding fra foreldrene eller den som har foreldreansvaret. »

       Disse medlemmer viser til at Stortingets flertall står fast på å opprettholde den kristne formålsparagrafen og sikre kristendommens posisjon i det nye faget. I Innst.S.nr.15 (1995-1996) vises det til at faget ikke er kirkens dåpsopplæring og heller ikke har vært det siden 1969. Disse medlemmer kan derfor ikke se at det nye fagets kristendomsopplæring på avgjørende punkter avviker fra dagens kristendomsopplæring. Begrunnelsen for fritaksretten bør derfor være like relevant når det gjelder deler av det nye faget. At andre religioner også har fått sin plass i det nye faget, endrer ikke dette forhold. Det kan derimot føre til at også barn av foreldre som er medlem av Statskirken, i enkelte tilfeller vil kunne få behov for delvis fritak fra faget.

       Disse medlemmer frykter at den foreslått begrensning i fritaksretten i praksis kan føre til en utvanning av kristendomsopplæringen i skolen.

       Disse medlemmer viser til at fritaksspørsmålet knyttet til det nye faget ikke er vurdert nærmere i NOU 1995:18 , men at utvalget mener at forslaget til nytt fag ikke innebærer noen dramatisk endringer av utvalgets forslag:

« På bakgrunn av at forslagene i NOU 1995:9 om et nytt kristendomsfag i grunnskolen og begrenset fritaksadgang ennå ikke har vært på høring, og ikke er behandlet av departementet, har utvalget ikke funnet å kunne bygge sitt forslag til lovregulering av disse spørsmålene på den forutsetning at forslagene i NOU 1995:9 blir fulgt opp. Utvalget kan heller ikke se at en eventuell gjennomføring av forslagene vil innebære noen dramatisk endring av utvalgets forslag til lovregulering av fritaksadgangen. Etter utvalgets syn vil forslaget til lovregulering av fritaksadgangen kunne opprettholdes med den modifikasjon at det bare blir tale om delvis fritak for kristendomsopplæringen i grunnskolen. »

       Disse medlemmer legger til grunn at fritaksretten skal være reell. Disse medlemmer vil understreke at det må være et nært samarbeid mellom hjem og skole i dette spørsmålet, men at det er foreldrene som avgjør om det vil være behov for delvis fritak. Disse medlemmer viser til at statsråden i brev til komiteen av 7. desember 1995 skriver at det i siste instans er foreldrene som avgjør om en elev skal fritas fra deler av faget, men at: « skolen skal påse at bestemmelsene for fritak følges og dermed at grunnlaget for fritak er til stede. » Disse medlemmer frykter at dette betyr at det langt på vei blir opp til den enkelte skole hvordan fritaksordningen skal praktiseres, og at skolen gis anledning til å overprøve foreldrenes beslutning.

       Disse medlemmer ønsker en klarere markering av hvilke deler av læreplanen som kan være obligatorisk, og hvilke deler enkeltelever kan fritas fra.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen klargjøre hvilke deler av læreplanen enkeltelever kan be seg fritatt fra. »

       Disse medlemmer legger avgjørende vekt på foreldreretten og vil understreke at skolens opplæring i spørsmål knyttet til religion og tro må vurderes i lys av denne. Foreldreretten bygger på at foreldrene har ansvaret for barnas oppvekst og oppdragelse, og at det derfor er viktig at foreldrene kan være trygge på at barna får en opplæring som ikke er i strid med sitt grunnsyn. Dette er en viktig begrunnelse for fritaksretten, men også en viktig begrunnelse for retten til å opprette private skoler fordi foreldrene da aktivt kan velge en opplæring i tråd med deres grunnsyn. Disse medlemmer mener at den foreslåtte begrensning i fritaksretten derfor må vurderes i lys av Regjeringens restriktive holdning til opprettelse av private skoler. På den ene siden begrenser man foreldrenes mulighet til å frita barnet fra en opplæring man mener strider mot ens grunnsyn, og på den andre siden begrenser man foreldrenes mulighet til aktivt å velge et tilbud som er i tråd med ens grunnsyn. Disse medlemmer mener at disse forhold fører til en sterk begrensing i foreldreretten.

       Disse medlemmer mener at også lærere skal ha mulighet til fritak fra deler av undervisningen i det nye kristendomsfaget på samme måte som elever.

       På den bakgrunn vil disse medlemmer gå imot departementets forslag om å begrense fritaksretten og avviser derfor forslag til retningslinjer for fritak.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at fritaksretten slik den er tenkt praktisert fra departementets side, vil møte store prinsipielle og praktiske problemer. Dette medlem viser til sin generelle merknad og til forslaget sammen med representanten Christiansen nedenfor om full fritaksrett i kristendomsfaget.

       Komiteen sin medlem frå Kristeleg Folkeparti vil vise til at det nye faget i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering legg opp til fritak frå religiøse handlingar, men ikkje frå arbeid med å få kunnskap om dei religiøse handlingar og tekstar. Denne medlemen er samd i denne grensedraginga og viser til merknad saman med Høgre foran.

       Denne medlemen er kjend med at NOU 1995:18 (Ny lovgjeving om opplæring) drøftar fritaksretten i høve til grunnskulelova. Denne medlemen viser til programmet til Kristeleg Folkeparti der det heiter at ein vil gjennomgå kriteriane for fritak for undervisning i kristendom og andre tiltak med sikte på at fleire born skal følge undervisninga. Dei lovmessige konsekvensane av ei vurdering vil det vera naturleg å drøfte i samband med Stortinget si handsaming av nye opplæringslover, jf. framlegget nedanfor frå eit flertal i komiteen.

       Komiteens medlem representanten Christiansen reagerer på måten fritaksproblematikken er behandlet på. Dette medlem finner det uakseptabelt å innføre et system hvor enkelte elever skal forlate klasserommet for deler av en undervisningstime eller forholde seg passivt til aktiviteter i undervisningen. Dette vil bidra til sterk stigmatisering av elever med et annet tros- eller livssyn.

       Dette medlem ser det som foruroligende om ikke den rett til fritak som flertallet er enige om, blir nedfelt i lovgivningen slik at man sikrer lik behandling over hele landet, og at man lovmessig sikrer at det er foreldrene som skal kunne ha det avgjørende ordet.

       Dette medlem har merket seg at flertallet i sin merknad omtaler enkelte elever med et annet tros- og livssyn som enkeltelever med særinteresser. Dette medlem reagerer sterkt på at det anvendes en slik særdeles nedlatende ordbruk om elever fra minoritetsgrupper.

       I utgangspunktet hadde dette medlem som tidligere nevnt ønsket et bredt, felles fag. Slik faget nå har endt opp mener dette medlem det må opprettholdes rett til fullt fritak fra faget, samtidig som elevene skal gis en alternativ undervisning som sikrer at de får kunnskap om så vel kristendom som i andre religioner og livssyn. Ikke minst bør det legges stor vekt på etikk og grunnleggende felles verdier.

       Komiteen vil be om at lovfesting av fritaksretten blir tatt opp som problemstilling i forbindelse med behandling av skolelovene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

       « Det henstilles til Regjeringen i forbindelse med proposisjonen om opplæringslovene å komme tilbake med en bred vurdering av fritaksretten knyttet til faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. En slik vurdering må innbefatte en juridisk vurdering og legge til grunn at grunnskolens formålsparagraf opprettholdes, og at de internasjonale konvensjoner som Norge har tiltrådt skal overholdes. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Christiansen viser til sine respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som skal sikre alle elever i grunnskolen rett til fullt fritak fra faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Elever som er fritatt skal gis en alternativ undervisning som sikrer grunnleggende kunnskaper i så vel kristendom som i andre tros- og livssyn. Det utarbeides en egen læreplan for et slikt nytt religionsnøytralt fag som skal kalles tros- og livssynskunnskap. »

2.4 Videre arbeid

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener at virkeliggjøring av dette faget vil være avhengig av en sterk satsning på lærerutdanningen, både grunnutdanningen og tilretteleggelse av etter- og videreutdanningstilbud. Fagets karakter av et fellesfag innebærer at det er mange og kompliserte problemstillinger læreren må ta hensyn til. Å undervise i faget vil kreve god kunnskap om både kristendommen og andre religioner og livssyn.

       Flertallet vil også understreke betydningen av et nært samarbeid med den enkelte heim for fagets muligheter som fellesfag. Flertallet forutsetter at det utarbeides informasjonsmateriell og at samarbeid med foreldre om dette faget blir høyt prioritert fra skolens side.