1. Innledning

      Til Stortinget.

       Stortingsrepresentant Jan Simonsen har den 5. oktober d.å. fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om etablering av et voldsofferfond som skal gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre og finansieres gjennom en engangsavgift som betales av samtlige personer som blir dømt for et lovbrudd som kan medføre fengselsstraff. »

       I begrunnelsen for forslaget vises det til at den svenske nasjonalforsamlingen i fjor vedtok å opprette et voldsofferfond. Fondet er finansiert ved at personer som dømmes for lovbrudd som kan gi fengselsstraff, må betale 300 kroner for hvert lovbrudd vedkommende blir dømt for. Man regner med å få inn ca 20 mill. kroner årlig på denne ordningen. Fondets midler skal i første omgang gå til tre formål: ideelle organisasjoner som jobber for å hjelpe voldsofre, private eller offentlige voldsofferinnrettede virksomheter og forskning, utdanning og informasjon. Fondet brukes ikke til å gi erstatning til det enkelte voldsoffer.

       Forslagsstiller mener det er behov for å bedre voldsofrenes situasjon og at det er rimelig at utgiftene til et slikt formål betales av voldsutøvere eller andre lovbrytere. Fondsmidlene bør, i motsetning til i Sverige, i hovedsak komme det enkelte voldsoffer til gode, men deler av midlene bør i tillegg kunne benyttes til de formål som inngår i den svenske ordningen. Det er viktig å unngå å byråkratisere ordningen. De midler som i dag ytes til voldsoffererstatning bør inngå som bunn i det nye fondet og suppleres med inntektene fra avgiften som bør settes høyere enn i Sverige, f.eks. opp imot 1.000 kroner. Med etableringen av et voldsofferfond bør det bli mulig å heve erstatningsbeløpene til voldsofre. Subsidiært mener forslagsstiller at et fond med det samme formål som det svenske vil være av verdi for landets voldsofre.

2. Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at innføring av et norsk voldsofferfond kan være et virkemiddel for å bedre voldsofrenes stilling. Etter komiteens mening er det nødvendig med en økt innsats for å hjelpe personer som har vært utsatt for vold, både i forhold til rettsapparatet og i forhold til å søke erstatninger. Det er videre behov for en styrket innsats i forhold til senskader og ettervirkninger.

       Komiteen har merket seg at det i brev fra Justisministeren til komiteen av 13. november d.å., går fram at Justisdepartementet allerede en tid har arbeidet med vurderingen av et mulig norsk voldsofferfond.

       Komiteen mener at midlene fra et voldsofferfond børe være mest mulig målrettet mot å komme voldsofrene direkte til gode. Midlene bør kunne brukes til å støtte f.eks. ideelle organisasjoner, forskning, opplysningsarbeid, kriseterapi og voldsoffermottak. Det bør også vurderes å bruke midlene fra fondet til direkte støtte til voldsofre for å bedre deres livssituasjon. Komiteen viser imidlertid til at det allerede er en voldsoffererstatningsordning. Komiteen vil be departementet se utarbeidelsen av et forslag om voldsofferfond i sammenheng med voldsoffererstatningsordningen, slik at fondet kan bidra til å bedre erstatningsordningene, og slik at en samlet kan vurdere voldsofrenes situasjon.

       Komiteen viser til at den svenske ordningen finansieres ved at personer som dømmes for et lovbrudd som kan gi fengselsstraff, må betale 300 kroner. Komiteen vil ikke nå anbefale et beløp, men vil komme tilbake til dette når saken foreligger fra Regjeringen.

       Komiteen støtter intensjonen i forslaget om innføring av et voldsofferfond, og vil be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med sikte på et forslag til ordning.

3. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget ber Regjeringen utrede etablering og finansiering av et voldsofferfond som skal gi direkte eller indirekte støtte til voldsofre, med sikte på å fremme forslag til en slik ordning.