Komitéfleirtalet, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, frå Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, frå Høgre, leiaren, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, frå Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, og frå Kristeleg Folkeparti, Lars Gunnar Lie, viser til at det i jordbruksopgjeret for 1995 var semje om at Regjeringa skulle foreta ein revisjon av Riksoppgjeret fram mot jordbruksforhandlingane for 1996. Fleirtalet viser vidare til at partane var samde om at Riksoppgjeret sine hovudprinsipp for utjamning skal ivaretakast.

       Fleirtalet viser til at desse spørsmåla no blir handsama av ei partssamansett arbeidsgruppe.

       Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, finn på dette grunnlag ikkje behov for ei særbehandling av saka no og vil avvise forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til den siste tids utvikling på meieri- sektoren, som innebærer at så vel frittstående gårdsmeierier som andre aktører på meieri- sektoren i økende grad vil kunne gi meierisamvirket konkurranse. For fremtiden må samvirkemeierier og andre meierier gis like vilkår, og det må bli fri adgang for melkeprodusentene til selv å velge hvilket meieriselskap man vil ha tilknytning til.

       Disse medlemmene peker på at forslaget i sin enkle form i praksis vil kunne innebære en umiddelbar avvikling av Riksoppgjøret. Dette skjer uten at konsekvensene med bortfall av utjevningsprisene som sikrer like melkepriser for konsumentene og lik grunnpris for produsentene over hele landet er utredet. Videre er forslaget om fri melkeproduksjon utenom kvotesystemet ikke drøftet mht. konsekvenser for overproduksjonssituasjonen eller overføringssystemene for øvrig.

       Disse medlemmene antar likevel at intensjonene bak forslaget er sammenfallende med Høyres ønske om betydelig oppmyking og deregulering av melkesektoren til beste for såvel fremtidsrettede produsenter som norske forbrukere. Disse medlemmene viser til anbefalingene fra det regjeringsoppnevnte Næringslovutvalget som er:

-	Melkekvoter gjøres omsettelige, gjerne innen regioner,

-	Meieriselskapslovens § 5 endres slik at melkeprodusenter lettere kan skifte mellom meieriselskap,

-	Riksoppgjørssystemet revideres,

-	Konsekvenser av at enkelte melkeprodusenter ikke underlegges Riksoppgjøret utredes.

       Disse medlemmene fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for frittstående meierier og en mer rasjonell struktur i norsk melkeproduksjon ved at:

-	Det fremmes forslag om omsettelige kvoter innenfor hver region,

-	Det legges til rette for frittstående meierier innenfor Riksoppgjøret med grunnlag i ervervet kvote,

-	Meierilovens § 5 endres slik at melkebønder lettere kan skifte mellom meieriselskap,

-	Konsekvenser av en eventuell avvikling av Riksoppgjøret, eller av at enkelte melkeprodusenter ikke underlegges Riksoppgjøret, utredes og fremlegges sammen med den øvrige gjennomgangen av Riksoppgjøret,

-	Samarbeidsorganet for Riksoppgjøret utvides med representasjon fra Administrasjonsdepartementet og Konkurransetilsynet for å sikre vedtak som ivaretar både forbruker- og produsentinteresser.»

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti flere ganger har foreslått å endre meieriselskapsloven slik at det blir mulig for produsenter tilknyttet et nedleggingstruet meieri å melde seg ut av et distriktsmeieri for å fortsette driften på produksjonsanlegget, blant annet i Dok.nr.8:36 (1990-1991). For Sosialistisk Venstreparti har det imidlertid vært en klar forutsetning at dette skal skje innenfor Riksoppgjørssystemet.

       Dette medlem viser til at dette har sin bakgrunn i at også samvirkeorganisasjonen har foretatt strukturrasjonalisering etter at rammebetingelsene innenfor landbruket har blitt dramatisk endret over tid - spesielt de siste årene. Dette medlem viser til at det er et stort behov for å opprettholde driften ved de gjenværende anleggene for å motvirke fraflytting og sysselsettingsproblemer i deler av distrikts-Norge. Dette medlem legger også vekt på de positive miljøvirkningene som det reduserte transportbehovet ved opprettholdelse av anleggene medfører.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til det utredningsarbeid som pågår med det mål for øyet å få etablert nye rammebetingelser for meieridrift. Parallelt pågår det et arbeid med å gjennomgå meieriselskapsloven med den hensikt å gjøre det enklere for produsenter å skifte meieriselskap.

       Dette medlem har registrert at den partssammensatte arbeidsgruppen som skal utrede mulighetene for omlegginger og forenklinger, vil gjøre dette innenfor Riksoppgjøret og toprisordningen for melk.

       Dette medlem mener det er positivt at det er startet et arbeid for å oppnå mere effektive og rasjonelle løsninger som forhåpentligvis på sikt kan bidra til et lavere prisnivå for melk og melkeprodukter til fordel for konsumentene. Likevel ønsker Fremskrittspartiet å satse på nye løsninger utenom Riksoppgjørssystemet og toprisordningen fordi det kan gi et større potensiale for en mer effektiv og rasjonell melkesektor. På denne måten vil man kunne prøve struktur og effektivitet på en helt annen og revolusjonerende måte enn innenfor det bestående system.

       Dette medlem vil hevde at det vil være et stor fordel hvis private meierier ikke tvinges til å delta i Riksoppgjøret ved at dette gjøres til en frivillig ordning for de bønder som selv velger medlemskap i samvirket. De kan dermed betale sine melkebønder etter inntjeningen på de produkter som meieriet selv produserer og inntektsutjevningen mellom de forskjellige produktene unngås. De private meieriene må da ha en reell mulighet til å få tilgang på melkeleveranser gjennom å knytte melkebønder til seg direkte og inngå langsiktige avtaler.

       Dette medlem mener et fungerende markedssystem på meierisektoren med meierier som ikke er underlagt Riksoppgjøret vil produsere og levere de meieriprodukter som har høyest inntjening. Hvis den kryssubsidiering som i dag foretas internt i meierisamvirket unngås, vil det være svært gunstig samfunnsøkonomisk. Kostnadene ved å produsere de ulike produktene vil i langt større grad reflekteres i prisene. Dette vil fremtvinge en fordeling av produksjonen som vil fremme en mer effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. I en slik situasjon er det rimelig grunn til å tro at prisen på konsummelk vil falle. Det kan nevnes at prisutviklingen i Sverige etter den landbrukspolitiske reformen i 1991 viste en slik utvikling.

       Dette medlem mener det vil åpnes store fordeler gjennom sterkere krav til effektiv drift og produktivitetsforbedring hvis Norske Meierier mister rollen som eneste tilbyder av melk. En reell konkurranse både om melken og kundene vil gi meierisamvirket et incentiv til økt produktivitet. Videre vil mulighetene til å få en mer forbrukerrettet produksjon styrkes.

       Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer slik at private meierier kan etableres utenom Riksoppgjørssystemet og ordningen med offentlig bestemte melkekvoter slik at det oppnås reell konkurranse mellom Norske Meierier og private meierier ».