Komiteen viser til at de store endringene som har funnet sted i Europa gjennom de siste år også har medført betydelige endringer i NATO. Komiteen understreker at NATO- samarbeidet forblir ankeret i norsk sikkerhetspolitikk og at den fastholder sine kjerneoppgaver samtidig som den påtar seg nye oppgaver. Komiteen støtter arbeidet med å omforme Alliansen. Gjennom nye og bedre virkemidler kan NATO bidra til framveksten av et stabilt og tillitskapende sikkerhetssystem for hele Europa. Samtidig må NATOs kjernefunksjon, som er å garantere medlemmenes sikkerhet, opprettholdes. Alliansen må fortsatt være det sentrale forum for konsultasjoner om sikkerhetspolitiske spørsmål av interesse for de allierte.

       Komiteen viser til at dette bl.a. leder til at NATO nå påtar seg en meget betydelig oppgave av største viktighet i forbindelse med fredsavtalen i det tidligere Jugoslavia.

       Komiteen mener at partnerskap for fred utvikler seg til å bli et meget vellykket instrument for å knytte de sentrale og østeuropeiske samt andre land til alliansen og har merket seg at 23 land har sluttet seg til samarbeidet i 1994.

       Komiteen viser videre til at NATOs stats- og regjeringssjefer under toppmøtet i januar 1994, på bakgrunn av at en rekke land i Sentral- og Øst-Europa ønsker medlemskap, understreket at alliansen er åpen for nye medlemmer, og igangsatte en studie om konsekvensene av en utvidelse. Komiteen understreker viktigheten av at Norge støtter NATOs arbeid med utvidelsesspørsmålet og understreker videre alle lands suverene rett til å bestemme hvilke allianser de skal tilhøre. Utvidelse av NATO med nye medlemmer er ikke et mål i seg selv, men inngår i en bred prosess for å styrke europeisk sikkerhet. En utvidelse av NATO må ikke føre til at enkelte land havner i et sikkerhetspolitisk vakum, men må inngå i en prosess der alle land i Europa blir trukket inn i et gjensidig forpliktende samarbeid.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim mener at den langsiktige målsetting for sikkerhetspolitikken må være at NATO, NACC, PFP og OSSE smeltes sammen i en alleuropeisk struktur. Et overordnet sikkerhetssamarbeid må ha som mål allmenn deltakelse, der sikkerhet bygges med, ikke mot hverandre. Den sikkerhetspolitiske tenkning må bygge på et utvidet sikkerhetsbegrep, der også miljøinnsats, sosial sikkerhet og demokratiutbygging sees som deler av sikkerhetsbegrepet.