1. Innledning

       Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer som kan føre til større og reell brukerinnflytelse på alle relevante områder for offentlig tjenesteyting. »

       Forslagsstillerne viser til at etter valget høsten 1995 vil mange kommuner og fylkeskommuner innføre nye styringsmodeller og administrative strukturer i medhold av den nye kommuneloven. Avstanden mellom politikerne og brukerne av de forskjellige tjenestene kan bli ytterligere øket og føre til dårligere samarbeidsklima dersom ikke brukerne trekkes sterkere med i styringen av institusjonene. Forslagsstillerne peker også på at en større brukermedvirkning vil føre til at kvaliteten på tjenestetilbudet bedres fordi det er brukerne som av erfaring kjenner best til tilbudets innhold og funksjon.

       Forslagsstillerne viser til at de ansatte på institusjonene er sikret betydelig innflytelse gjennom sine fagforeninger, mens brukerne og deres pårørende har nesten ingen innflytelse. Forslagsstillerne mener at det burde være brukernes rett å ha mer direkte bestemmelse over sitt liv. Dette kan innebære foreldrestyrte skoler, sykehjem styrt av beboere og pårørende osv. Forslagsstillerne peker på at det burde være pålegg om å sørge for regelmessig kartlegging av brukernes oppfatning av de offentlige tjenester som ytes.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Edvard Haugland, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, antar forslaget er ment å gjelde kollektiv brukermedvirkning.

       Flertallet viser til at alle er enige i målet om å styrke lokaldemokratiet. Flertallet mener at forslagsstillerne trekker den motsatte konklusjon med hensyn til virkningen på lokaldemokratiet enn det som er intensjonen med den nye kommuneloven og særlovsendringene de siste årene. Flertallet viser til at bakgrunnen for disse lovendringene var å gi kommunene større frihet til å organisere virksomheten innenfor gitte rammer, og i mindre grad detaljstyre virksomheten fra staten. Kommuneloven åpner for at kommunen innenfor gitte rammer kan organisere virksomheten etter prinsipper som den finner mest tjenlig.

       Flertallet viser til at økt frihet til å organisere virksomheten også gir kommunene anledning til å trekke inn brukerne på ulike måter i beslutningsprosessen. Poenget er at lovgivningen nå gir kommunene mulighet til dette; det er i mindre grad etablert faste prosedyrer eller bestemmelser i lov for hvordan dette skal gjøres. Det er opp til den enkelte kommune, ut fra lokale forutsetninger og innbyggernes prioriteringer, hvordan en ønsker å kanalisere brukermedvirkningen. Prinsippene i lovgivningen tar det lokale selvstyret på alvor, dvs. at den enkelte kommune har betydelig innflytelse på organiseringen av egen virksomhet. Innbyggerne kan, gjennom deltakelse i demokratiske valg, være med å påvirke de beslutninger som tas.

       Flertallet vil peke på følgende bestemmelser i lovgivningen som skal bidra til innbyggernes innsyn, informasjon og innflytelse i forhold til kommunal politikk:

       Videre kan det nevnes at kommunene kan avholde rådgivende folkeavstemninger før beslutning fattes i kommunale organer.

       Flertallet viser til at når det gjelder brukerorganer som skal eller kan opprettes etter lov, har kommuneloven en bestemmelse om at kommunestyret kan opprette eget styre for institusjoner hvor representanter for brukerne kan velges inn. Skolelovgivningen har regler om representasjonsrett for foreldre og elever i samarbeidsutvalget ved den enkelte skole. Kommunestyret kan her bestemme at samarbeidsutvalget skal gis styringsoppgaver. Men det er viktig å være klar over at et samarbeidsutvalg som får delegert styringsoppgaver, likevel er underlagt kommunal instruksjonsmyndighet, på linje med alle andre styrer som kommunen oppretter.

       Flertallet vil med denne begrunnelse avvise forslaget fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Øystein Hedstrøm.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er enig i forslagets intensjon om større og reell brukerinnflytelse. Disse medlemmer viser til Høyres mange forslag om valgfrihetsreformer for større trygghet,valgfrihet og medansvar til familier og enkeltmennesker. Høyre vil at flere offentlige tilbud skal organiseres ut fra hensynet til brukerne. Den offentlige økonomiske innsats må i større grad baseres på innbyggernes egne prioriteringer. Denne friheten må eksempelvis gjelde områder som skole, sykehus, aldershjem og barnehage. Innbyggernes egne valg kan stimuleres gjennom kontanttilskudd eller ved at de offentlige tilskudd til institusjoner gjøres avhengige av etterspørselen.

       Disse medlemmer vil understreke at brukerne bør få større frihet til å velge tilbud uavhengig av geografiske inndelinger og uavhengig av om tilbudet er offentlig eller privat. For disse medlemmer er forbrukernes behov og hvordan disse best kan tilfredstilles innen gitte ressurser mer tungtveiende.

       Disse medlemmer viser til at skoleelevene som en selvsagt rett bør kunne velge mellom offentlig eller privat skoletilbud.

       I helsesektoren bør pengene følge brukeren slik at den enkelte fritt kan velge lege og behandlingstilbud.

       Brukeren bør få rett til å velge mellom sykehus på tvers av fylkesgrenser. Pengene bør gå direkte til det tilbud brukeren velger i samråd med sin lege.

       Eldre bør få større rett til å velge hvilke institusjoner - offenlige eller private - de vil bruke. Dette vil på en positiv måte gjøre det enklere for eldre å flytte nærmere sine pårørende, gjerne i andre kommuner enn hjemmekommunen.

       Disse medlemmer vil med bakgrunn i Høyres arbeid med valgfrihetsreformer og på bakgrunn av Høyres politikk for å åpne offentlig tjenesteyting for konkurranseutsetting støtte forslaget.

       Disse medlemmer fremsetter følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer som kan føre til større og reell brukerinnflytelse på alle relevante områder for offentlig tjenesteyting. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Innst.S.nr.165 (1994-1995) (helsemeldingen) der Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som sikrer beboere på eldreinstitusjoner innflytelse over egen hverdag. Dette medlem viser til merknader og forslag i Innst.S.nr.15 (1995-1996) (10-årig grunnskole) knyttet til foreldremedvirkning. Dette medlem viser til merknader og forslag om høringer knyttet til planarbeidet i kommunene i forbindelse med behandlingen av Innst.O.nr.37 (1994-1995).

       Dette medlem mener at arbeidet med øket brukerinnflytelse er viktig, men er ikke enig i intensjonen bak forslaget. Dette medlem mener at forslaget ikke innebærer en utvidelse av det lokale demokrati, men har som konsekvens press mot privatisering av offentlig tjenesteyting.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til lovendringer som kan føre til større og reell brukerinnflytelse på alle relevante områder for offentlig tjenesteyting.

4. Komiteens tilrådning

      Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:76 (1994-1995) - Forslag fra stortingsrepresentantene John Alvheim og Øystein Hedstrøm om lovendringer som kan føre til større og reell brukerinnflytelse på alle relevante områder for offentlig tjenesteyting - avvises.