1. Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet viser i proposisjonen til St.meld. nr. 34 (1994-1995) og St.prp. nr. 1 (1995-1996) hvor Regjeringen tilrår endringer i rentevilkårene i Husbanken. For at staten skal kunne møte de aktuelle boligpolitiske utfordringene som blant annet er knyttet til boligetablering og boligkvalitet, går departementet inn for at rentefastsettelsen i Husbanken endres. I proposisjonen blir det fremmet forslag om et nytt vedtak for lånevilkårene i Husbanken i samsvar med Regjeringens budsjettforslag. Endringene gjelder også for boliglån i Statens Landbruksbank.

       For 1996 foreslår Regjeringen å endre systemet for rentefastsettelse på nye lån i Husbanken. For å sikre Husbankens kunder et rimelig rentetilbud er det formålstjenlig at Husbanken, på lik linje med andre aktører i kredittmarkedet, kan tilby lån med henholdsvis fast og flytende rente. Rentene foreslås koblet opp mot den renten som staten selv oppnår i markedet. For å dekke kostnadene ved å gi disse lånene, foreslår Regjeringen at statspapirrenten tillegges en margin på 0,5 prosentpoeng.

       Regjeringen foreslår at Kommunal- og arbeidsdepartementet får fullmakt til å justere retningslinjene underveis med hensyn til valg av hvilke statspapirer en skal knytte husbankrenten til, valg av hvilken observasjonsperiode som skal benyttes for statspapirrenten og valg av tidspunkt for justering av rentene.

       I første omgang legger Regjeringen opp til at Husbanken skal tilby fastrentelån med en bindingstid på 5 år. Renten justeres to ganger i året, 1. januar og 1. juli, og blir regnet ut som kvartalsvis etterskuddsvis rente. Fra 1. januar 1996 vil renten vil bli på 7,2 % inklusive en margin på 0,5 prosentpoeng.

       Regjeringen foreslår videre at Kommunal- og arbeidsdepartementet blir gitt fullmakt til å endre tilbudet til å omfatte lån med flere bindingstider etter hvert.

       For lån med flytende rente legger Regjeringen opp til at renten kan justeres hvert kvartal med virkning fra 1. januar, 1. april, 1. juli og 1. oktober. Fra 1. januar 1996 vil renten bli på ca 5,7 % inklusive en margin på 0,5 prosentpoeng.

       Av proposisjonen framgår det videre at Regjeringen tar sikte på at alle låntakere som har tatt opp lån før 1. januar 1996 får tilbud om lån til fast eller flytende rente med virkning fra 1. januar 1997.

       For lån tatt opp etter 1. januar 1996 foreslår Regjeringen at kundene skal kunne velge mellom annuitetslån, serielån eller annen avdragsprofil fastsatt av Husbanken. Regjeringen finner det mest formålstjenlig at Husbanken blir gitt fullmakt til å fastsette nærmere vilkår, her medregnet eventuell avdragsfri periode og nedbetalingstid innenfor en samlet løpetid på inntil 30 år.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Edvard Haugland, Rolf Terje Klungland, Rune E. Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Terje Riis Johansen, Eva Lian og Morten Lund, fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen, merker seg at Regjeringen, i samsvar med Regjeringens forslag i St.meld. nr. 34 (1994-1995) har lagt fram forslag til en proposisjon om endringer i rente- og avdragsvilkår i Den Norske Stats Husbank.

       Komiteen ser dette som en konkret oppfølging av meldingen. Stortingets flertall har i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.40 (1995-1996) sluttet seg til Regjeringens forslag om endringer av Husbankens rente- og avdragsvilkår.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil vise til at Stortinget vedtok at alle låntakere med lån i Husbanken opptatt før 1. januar 1996, skal kunne velge alternativt mellom flytende rente og fastlånsrente innen 1. juli 1996. Rentenivået for eldre lån er forutsatt å bli på nivå med rente gjeldende for nye lån fra samme dato.

       Flertallet viser videre til Innst.S.nr.40 der flertallet har bedt Regjeringen om en nærmere vurdering av gradert rentemargin for kommuner og boligsamvirke, og vil komme tilbake til dette når saken i egnet form blir forelagt Stortinget.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til sine merknader i Innst.S.nr.40 (1995-1996) hvor disse medlemmer slutter seg til forslaget om omlegging av systemet med rentefastsettelse i Husbanken. Dette flertallet har merket seg at det har vært et sterkt ønske fra kunder med gamle Husbanklån om at de også må kunne omfattes av det nye systemet for rentefastsetting allerede fra 1996. Dette flertallet har derfor foreslått at rentevilkårene for lån med tilsagn før 1996 skal kunne endres med virkning fra 1. juli 1996, slik at de blir i overensstemmelse med de nye vilkårene for rentefastsettelse. Dette flertallet viser til at Husbankrenten etter det nye systemet alltid vil ligge under renten i det ordinære markedet. Med dagens lave rentenivå, vil det nye systemet for rentefastsetting innebære at Husbanken lånetilbud fortsatt blir meget gunstig.

       Dette flertallet viser til at Stortinget til enhver tid vil ha anledning til å legge om prinsippene som legges til grunn for fastsettelse av Husbankrenten, dersom utviklingen på rentemarkedet skulle tilsi det. Dette flertallet vil understreke at Husbanken skal være en bank for folk flest. Den skal tilby lav rente og gunstige lånevilkår til folk som vil skaffe seg en bolig med alminnelig standard, uten å stille krav til inntekt og egenkapital. Dette flertallet forutsetter derfor at Stortinget må ha årlige drøftinger om Husbankens låne- og rentevilkår for å sikre at vilkårene er i samsvar med målsettingene.

       Dette flertallet vil understreke at Husbanken skal opprettholdes og forbedres som det viktigste boligpolitiske virkemiddelet. Den skal sikre alles rett til en god og nøktern bolig og medvirke til en jevn og stabil boligproduksjon.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av St.meld. nr. 34 (1994-1995) og til sine merknader og forslag i forbindelse med Innst.S.nr.40 (1995-1996), hvor disse medlemmer gikk imot de foreslåtte endringer i Husbankens rente- og subsidievilkår. Disse medlemmer mener at Husbanken blir svekket som boligpolitisk virkemiddel som følge av omleggingen, og at Husbanken ikke lenger vil være et sentralt instrument for å styre boligproduksjonen i samfunnsmessig ønsket retning. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at det er flertall for en omlegging av rentefastsettingen i Husbanken.

       Disse medlemmer tar til etterretning at det ikke var flertall for Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis syn om å opprettholde Husbanken som en allmenn boligbank med subsidierte lån uten behovsprøving. Disse medlemmer tar til etterretning at det heller ikke var flertall for en politisk styrt rente i Husbanken, noe som er svært viktig i perioder hvor markedsrenten er høy.

       Disse medlemmer viser til at det nye lånesystemet i Husbanken vil få virkning for nye lån fra 1. januar 1996. Nye lån vil således nyte godt av at markedsrenten for øyeblikket er lav, mens gamle lån må vente til 1. juli før renten går ned. Dette er meget uheldig da lånekundene med gamle lån over lengre tid har betalt en rente som har virket urimelig høy i forhold til markedsrenten. Disse medlemmer vil derfor foreslå at renten på husbanklån innvilget før 1996 gis flytende rente, i henhold til det nye rentefastsettingssystemet i Husbanken, fra 1. januar 1996 og fram til 1. juli. Fra denne dato kan lånekundene så ta stilling til fast eller flytende rente.

       Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil fremme forslag om en økning på kap. 2412 Husbanken post 72 Rentestøtte med 600 mill. kroner i forbindelse med finanskomiteens behandling av salderingsproposisjonen for 1996.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Renter på husbanklån innvilget før 1996 gis flytende rente, i henhold til det nye rentefastsettingssystemet i Husbanken, fra 1. januar 1996 og fram til 1. juli 1996. »

       Disse medlemmer vil imidlertid bemerke at Regjeringen i unødig grad har forsert behandlingen av saken, bl.a. ved å komme med St.prp. nr. 16 før kommunalkomiteen hadde avgitt sin innstilling til St.meld. nr. 34 (1994-1995). Det fører til at komiteens arbeid i innstillingen og debatten så langt blir satt til side. Dette gjelder bl.a. spørsmål om gradert rentemargin, muligheter for kombinasjon av lån med flytende og fast rente m.m.

       Disse medlemmer mener for øvrig at Regjeringen i for liten grad har tatt hensyn til hvordan konkurransesituasjonen og utviklingstrekkene er i det private kredittmarkedet.

       Disse medlemmer forutsetter at ovennevnte saker vil bli tatt opp eller fremmet på et senere tidspunkt og kan på dette grunnlag støtte proposisjonen når det gjelder rente og avdragsvilkår.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

       Renter på husbanklån innvilget før 1996 gis flytende rente, i henhold til det nye rentefastsettingssystemet i Husbanken, fra 1. januar 1996 og fram til 1. juli 1996.

4. Komiteens tilrådning

     Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       I Stortingets vedtak om Husbankens rente- og avdragsvilkår, sist endra 22. november 1993, jf. St.prp. nr. 4 (1993-1994), og Innst.S.nr.17 (1993-1994), blir følgjande endringar gjort:

I.

Nytt punkt 1 skal lyde:

1. Utlånsvilkår for lån gitt frå og med 1996

1.1 Rentevilkår

       Husbanken kan tilby lån til fast og flytande rente. Renta på flytande lån blir fastsett på bakgrunn av gjennomsnittleg rente på kortsiktige statspapir over ein gitt observasjonsperiode før kvar rentejustering. Renta på fastrentelån blir fastsett på bakgrunn av renta på statsobligasjoner med ein gjenståande løpetid som omlag svarar til bindingstida på lånet. I både tilfelle skal det tilleggjast ein margin på 0,5 prosentpoeng på statspapirrenta.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet får fullmakt til å fastsetje nærare retningslinjer for val av statspapir, observasjonsperiode og rentejusteringar.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet blir vidare gitt fullmakt til å gi nærare retningslinjer om Husbankens tilbod av fastrentelån.

1.2 Avdragsvilkår

       Avdrag blir betalt som annuitetslån, serielån eller ein annan fast avdragsplan som Husbanken fastset. Husbanken blir gitt fullmakt til å fastsetje nærare vilkår, her medrekna eventuell avdragsfri periode og nedbetalingstid innanfor ei samla løpetid på inntil 30 år.

II.

Gjeldande pkt. 1 vert nytt pkt. 2 med ny overskrift:

       Utlånsvilkår for lån gitt frå og med 1993 til og med 1995.

       Gjeldande pkt. 2 vert nytt pkt. 3.

       Gjeldande pkt. 3 vert nytt pkt. 4.

       Gjeldande pkt. 4 vert nytt pkt. 5.

       Gjeldande pkt. 5 vert nytt pkt. 6.

III.

       Vedtak under I og II trer i kraft 1. januar 1996.