Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

«1.	Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag til endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd som sikrer arbeidsløse følgende rettigheter:

1.	Stortinget ber Regjeringa legge fram forslag til endringer i lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd som sikrer arbeidsløse følgende rettigheter:

-	Rett til ledighetstrygd uten tidsbegrensninger så lenge den arbeidsløse ikke har mulighet til å få ordinært arbeid.

-	Rett til frivillig pensjonering med fulle pensjonsrettigheter fra fylte 60 år.

-	Dagpengesatsene økes til et nivå som sikrer den trygdede 90 % av tidligere inntekt for inntekter under 6G. For arbeidsledige uten opptjeningsgrunnlag eller med lavt grunnlag, fastsettes minimumssatser tilsvarende folketrygdens minstepensjon.

-	Alle arbeidstakere som ufrivillig er påtvunget redusert arbeidstid/deltidsarbeid under 37,5 timer pr. uke får rett til dagpenger. 40 %-regelen for deltidsarbeidsløse oppheves.

-	Rett til full ledighetstrygd kombinert med stipendordninger for arbeidsløse som vil satse på studier eller annen skolegang innafor ordinært skoleverk.

2.

Det henstilles til Regjeringa å foreta en kritisk gjennomgang av arbeidsmarkedsstatistikken med siktede på at statistikken skal gi et fullstendig bilde av den reelle arbeidsløsheten. Det er spesielt viktig at statistikken gir korrekte tall for langtidsledighet og for arbeidsløse som støtes ut av trygdesystemet.»

       Forslagsstilleren viser i dokumentet til at når de tidsbegrensede rettighetene i arbeidsløshetstrygden er oppbrukt, faller de langtidsledige utenfor alle rettighetsbaserte trygdeordninger og blir avhengige av sosialhjelp. I dokumentet omtales 80-ukersregelen for stønad under arbeidsløyse, jf. folketrygdlovens § 4-4. Det vises til at de virkelig store problemene for de arbeidsledige inntrer etter andre 80-ukersperiode hvor mange ikke fyller kvalifikasjonskravet for dagpenger, og beregningsgrunnlaget for de fleste andre ligger så lavt at de får utbetalt langt under eksistensminimum.

       Forslagsstilleren peker på at offisiell arbeidsmarkedsstatistikk føres på en slik måte at arbeidsledige blir nullstilt i forhold til ledighetens varighet både når de går inn i en ny 80-ukersperiode og når de deltar på kortvarige tiltak. Dermed gis det et feilaktig bilde av antall langtidsledige. I dokumentet vises det imidlertid til en utvalgsundersøkelse foretatt av Arbeidsdirektoratet av alle dagpengemottakere i 1. kvartal 1994. Det framgår her bl.a. at henholdsvis 34 % og 37 % av dagpengemottakerne i aldersgruppene 50-59 år og 60-63 år var inne i sin andre 80-ukersperiode. Forslagsstilleren mener at så lenge Stortinget og Regjeringa ikke oppfyller Grunnlovens bestemmelser om rett til arbeid, må det innføres varige trygdeordninger for arbeidsløse kombinert med rett til frivillig pensjonering med fulle pensjonsrettigheter etter fylte 60 år.

       Videre peker forslagsstilleren på at det er behov for en generell forbedring av de økonomiske vilkårene for alle arbeidsløse. I forbindelse med kravet om opphevelse av 40 %-regelen for deltidsarbeidsløse, vises det til at deltidsarbeidsløse i lavtlønnsyrker blir spesielt hardt rammet av denne bestemmelsen, som ikke gir rett til dagpenger for deltidsarbeidsløse med mindre enn 40 % redusert arbeidstid. Forslagssstilleren mener at dagens trygderegler forhindrer at arbeidsløse satser på opplæring og studier innenfor det vanlige utdanningssystemet. Derfor vil rett til full ledighetstrygd under studier og skolegang kombinert med stipendordninger kunne gjøre det mulig å bruke ledighetsperioden på en meningsfylt måte.