1. Sammendrag

Kap. 1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen

       Stortinget besluttet i 1992 at utestående tørrfisklån skulle kreves inn med 25 % innen 31. desember 1992, og resten betales innen 31. desember 1996. To selskaper, AS Bringsvor og Oddvin Bjørge AS, har motsatt seg kravet om innbetaling.

       Norges Bank har gått gjennom økonomien til de to selskapene, og det er inngått en avtale med Fiskeridepartementet om gjeldsforholdene med utgangspunkt i kredittordningen for tørrfisknæringen fra 1983. Selskapene betaler inn henholdsvis 700.000 kroner og 650.000 kroner mot at staten frafaller hovedstol og renter. Dette utgjør samlet 20.147.000 kroner pr. 31. desember 1995.

       Det foreslås at restkravet med fradrag for engangsinnbetalingene på til sammen 1.350.000 kroner bevilges på kap. 1040 post 71, i alt 18.797.000 kroner.

Kap. 2414 Statens fiskarbank

       I 1995 kan Statens fiskarbank innvilge kontraheringstilskudd ved innenlandske leveringer av fiskefartøyer innenfor en kontraktsramme på 450 mill. kroner. Bevilgningen til tilskuddet er fastsatt til 390,5 mill. kroner.

       Ordningen ble overført fra Nærings- og energidepartementet til Fiskeridepartementet 1. januar 1995. En del tilsagn om tilskudd gitt før denne datoen har ikke blitt utbetalt før i 1995. De blir utgiftsført over Nærings- og energidepartementets budsjett, men må gå innenfor kontraktsrammen for 1995.

       Bevilgningen på 30,5 mill. kroner gjør det mulig å øke kontraktsrammen til 560 mill. kroner.

       I Revidert nasjonalbudsjett ble tapsavsetningen i Fiskarbanken redusert med 11 mill. kroner til 10 mill. kroner. Nedsettelsen ble vedtatt etter at bankens portefølje var gjennomgått. I denne forbindelse ble det ikke tatt hensyn til et uavklart spørsmål i Høyesterett om et tvistemål angående et forsikringsoppgjør etter et totalforlis, med forventet tapspotensial på 11,3 mill. kroner.

       Forsikringsselskapet har fått medhold i søksmålet. Fiskarbanken må betale tilbake oppgjøret, og er også pålagt å dekke saksøkers saksomkostninger. Det foreslås derfor tilleggsbevilgning på 10 mill. kroner på kap. 2414 post 73.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen, Kristin Krohn Devold og Dag C. Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at årsaken til at tørrfisknæringen i 1982 og 1983 ble innvilget likviditetslån fra staten, var krisen som oppsto etter at Nigeria stoppet importen av tørrfisk etter flere år med gode priser. De gode forholdene i Nigeria-markedet medførte stor produksjon av tørrfisk og derav store lagre av et produkt som i hovedsak kun hadde Nigeria som marked.

       Komiteen viser også til at da Stortinget i 1992 vedtok gjeldsnedskriving for likviditetslån til eksportører var markedssituasjonen fortsatt uendret, flere eksportører var gått konkurs og økonomien for eksportsektoren generelt vanskelig. Komiteen har merket seg at den økonomiske situasjonen for de eksportørene det nå foreslås gjeldssanering overfor, er slik at fordringene kan regnes som tapt ved konkurs eller tvangsinndriving. Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst.S.nr.83 (1992-1993), der partiene gikk inn for at restlånene til staten skulle nedskrives med 75 % og at resterende 25 % skulle innbetales pr. 31. desember 1992. Disse medlemmer mener en slik avtale på det tidspunkt ville blitt godkjent og etterlevd av låntakerne.

3. Komiteens tilråding

     Komiteen har ellers ikke merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       I statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer: