1. Fiskeridepartementet

10.60 Kystforvaltning

1.1 Kystverket - tilleggsløyving mot innsparing

1.1.1 Kap. 1060 Kystadministrasjon, kap. 1064 Hamnetenesta, kap. 1065 Fyrtenesta

       Riksrevisjonen har i samband med revidering av rekneskapen for Kystverket for 1994, jf. Dok.nr.1 (1995-1996) kritisert tilhøva i Kystverket og lagt særskilt vekt på handsaminga av oppdragsverksemd der Kystverket fram til i dag har ført oppdragsverksemd netto i statsbudsjettet og vidare påtalt ei rekkje omposteringar som er gjort i den løpande rekneskapsføringa.

       Dei auka administrative utgiftene som følgje av oppdragsverksemda har forsterka behovet for omposteringar av utgifter frå kap. 1060 Kystadministrasjon til fagkapitla.

       Fiskeridepartementet vil leggje vinn på å unngå omposteringar i statsrekneskapen for 1995, og det vil difor vere naudsynt å omdisponere mellom løyvingar innanfor Kystverket si budsjettramme for 1995.

       På bakgrunn av dette legg Fiskeridepartementet fram forslag om tilleggsløyving på kap. 1060 Kystadministrasjon, postane 01 og 11 med 2,7 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon under kap. 1060 post 45 og post 47, kap. 1064 post 30 og kap. 1065 post 30.

Komiteens merknader

       Komiteen er enig i at det må foretas omdisponering av bevilgningene innenfor Kystverkets ramme for å unngå omdisponeringer i statsregnskapet for 1995 og at dette er et ledd i å bedre de regnskapsmessige forhold i Kystverket.

       Komiteen vil understreke at det er viktig at Kystverket utvikler gode budsjetterings- og regnskapssystemer og viser til de endringer som er foretatt i posteringene i budsjettet for 1996.

1.2 Loran-C. Interimsløysing i Bø i Vesterålen

1.2.1 Kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel (jf. kap. 4070)

       Fiskeridepartementet orienterte i St.prp. nr. 1 (1995-1996) om forseinkingar i arbeidet med å utvikle eit kontrollsenter i Brest i Frankrike.

       For å kunne drive kontroll frå Loran-C-stasjonen i Bø i Vesterålen i ein interimsperiode (fram til og med 1996) vil det vere naudsynt med investeringar i ein storleik på 1,1 mill. kroner. Vidare vil ein kontrollstasjon i Bø i Vesterålen krevje driftsutgifter på om lag 2,8 mill. kroner pr. år.

       Inntektene/refusjonane frå dei andre samarbeidspartane på totalt 2.560.000 kroner, vert løyvd under kap. 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel, ny post 01 Refusjonar NELS mot ein tilsvarande auke på kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel, post 70 Tilskot til utbygging og drift av Loran-C.

       Noregs del av desse utgiftene, samla sett 1.340.000 kroner, vil i 1995 verte dekte av den ordinære løyvinga på driftspostane under kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemiddel.

       Komiteen har ingen merknader.

2. Samferdselsdepartementet

2.1 Administrasjon

2.1.1 Kap. 1300 Samferdselsdepartementet

Post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar

       Under Administrasjon blir det gjort framlegg om å styrkje løyvinga på kap. 1300, post 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, med 0,2 mill. kroner, mot tilsvarande reduksjon på kap. 1300, post 11 Varer og tenester. Endringa blir grunngitt med at kontingentsatsar for 1995 for deltaking i internasjonale organisasjonar har gått noko opp i høve til det som var kjent på budsjetteringstidspunktet.

       Komiteen har ingen merknader.

Konsekvensutgreiing av tunnel gjennom Gamlebyen - endra budsjettering

       Det blir gjort framlegg om å løyve 1,0 mill. kroner på kap. 1300, ny post 21 Spesielle driftsutgifter, mot tilsvarande reduksjon av kap. 1350, post 31 Konsekvensutgreiing av tunnel gjennom Gamlebyen.

       Ved handsaminga av Innst.S.nr.220 (1994-1995) blei det løyvd 5,0 mill. kroner på kap. 1350 Statsbananes kjøreveg, ny post 31 Konsekvensutgreiing av tunnel gjennom Gamlebyen. NSB står for rekneskapen og utbetalingar frå løyvinga. Dette gjeld òg den delen på 1,0 mill. kroner som det er lagt opp til at Samferdselsdepartementet skal disponere til å dekkje dei utgiftene departementet sjølv har til konsekvensutgreiinga.

       Samferdselsdepartementet meiner at det vil vere prinsipielt mest korrekt at den delen av løyvinga som departementet sjølv skal disponere, bør bli løyvd over kap. 1300 Samferdselsdepartementet.

       Komiteen har ingen merknader.

2.2 Luftfartsformål

2.2.1 Kap. 1310 og 4310 Flytransport

Post 71 Kjøp av flytransporttenester

       På 1995-budsjettet er det til kjøp av flytransporttenester sett av 150 mill. kroner. Det vil ikkje vere behov for kjøp/finansiering av statlege flyrutetenester over kap. 1310 post 71 i 1995. Departementet foreslår etter dette at løyvinga på kap. 1310 post 71 blir redusert frå 150 mill. kroner til kr 0 i statsbudsjettet for 1995, jf. tilsvarande reduksjon på kap. 4310 post 70 Avgift til kjøp av flytransporttenester.

2.2.2 Kap. 1311 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar

       Med bakgrunn i Innst.S.nr.128 (1994-1995) til St.meld. nr. 15 (1994-1995) Om statens engasjement i regional luftfart orienterer Samferdselsdepartementet om at tilskot til Sunnhordland lufthavn AS og Skien lufthavn som kompensasjon for tapte avgiftsinntekter i 1995, avgrensa til inntil 1 mill. kroner, blir dekt innanfor ramma av løyvinga på kap. 1311, post 60 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar, i 1995.

       Komiteen har ingen merknader.

2.3 Vegformål

2.3.1 Kap. 4320 Vegadministrasjon (jf. kap. 1320)

       På statsbudsjettet 1995 ser det ut til å bli 39,2 mill. kroner i mindre- og meirinntekter på kap. 4320 Vegadministrasjon, post 02 Diverse gebyr, post 04 Kontrollgebyr og post 80 Påskiltingsgebyr.

       Reduksjonane har si årsak i mindre etterspurnad av førarkort og førarprøver og av lisensar for gods- og persontransportørar enn tidlegare budsjettert, og vidare at vegvesenet sin del av EØS-kontrollen av lette og tunge kjøretøy er blitt mindre enn tidlegare budsjettert.

       Samferdselsdepartementet foreslår å dekkje dei samla mindreinntektene på 39,2 mill. kroner ved å redusere kap. 1320 Vegadministrasjon, med 5,0 mill. kroner på post 01 Lønn og godtgjersler, 24,2 mill. kroner på post 11 Varer og tenester, og 10 mill. kroner på post 30 Investeringar i vegadministrasjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til forslagene om reduksjoner på kap. 1320 og til forslagene om reduksjoner og økninger på kap. 4320.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig at inntektene fra kontrollvirksomheten m.v. i hovedsak må dekke utgiftene.

       Flertallet er klar over at bl.a. adgang til at private verksteder kan foreta EØS- kontroller har ført til stor inntektssvikt i inntekter fra kontrollgebyrer.

       Flertallet er bekymret over at presset på kap. 1320 kan medføre en reduksjon av utekontrollene i 1996 da dette kan svekke trafikksikkerheten.

       Flertallet vil be departementet evt. komme tilbake til Stortinget med en orientering om situasjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 1996.

       Flertallet vil understreke at det er viktig at Statens vegvesen gjennom året nøye følger inntektsutviklingen fra ulike kontrollvirksomheter m.v. for på den måten å kunne hindre større budsjett- og aktivitetsendringer i slutten av året.

       Når det gjelder ventetid og økning i strykprosenten for førerprøver, vil flertallet følge utviklingen og komme tilbake til dette under evalueringen av den nye førerkortopplæringen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser bl.a. til fylkesvis oversikt over ventetid for å få førerprøven i 1995 i brev av 29. november 1995 fra departementet til komiteen. Denne oversikten viser at ventetiden i flere fylker gjennom året har hatt en økende tendens.

       Disse medlemmer mener det her ligger et betydelig inntektspotensiale som kan tas ut ved økt produktivitet. Disse medlemmer mener tilgjengelige ressurser bør disponeres slik at denne ventetiden reduseres, noe som også vil øke inntektene. Disse medlemmer vil understreke at den lange ventetiden betyr økte kostnader for forbrukerne i form av utgifter til kjøretimer i ventetiden. Disse medlemmer mener det er uheldig at kostnadene ved å ta føreprøven på denne måten blir unødvendig høye.

       Disse medlemmer viser til at kap. 1320 i løpet av ett år har vært justert ned og opp en rekke ganger. Disse medlemmer har hele tiden vært av den mening at denne posten kunne reduseres og har fremmet forslag om det. Disse medlemmer vil peke på at under behandlingen av årets budsjett for samferdselssektoren, advarte statsråden mot reduksjon på denne posten. Disse medlemmer registrerer at departementet nå selv fremmer forslag om reduksjon på dette kapittel. Disse medlemmer viser til at en reduksjon er i samsvar med de intensjoner Høyre hadde i sitt budsjettforslag for 1996.

Overføring av midlar frå Varoddbruprosjektet til Flekkerøytunnelen i Vest-Agder

       I proposisjonen blir det gjort framlegg om å gi Kristiansand bompengeselskap AS samtykke til å krevje inn bompengar på E18 ved Falconbrigde og på Bjørndalssletta i samsvar med St.prp. nr. 7 / Innst.S.nr.59 (1991-1992) om lag fire månader meir enn naudsynt for å dekkje gjelda til Kristiansand bompengeselskap AS og at overskottet blir overført til Flekkerøytunnelen AS.

       Saka byggjer på søknad frå Kristiansand kommune og med støtte frå Vest-Agder fylkesting. Fleire av nabokommunane har gått imot forslaget.

       Meirinntektene ved å halde oppe bompengeinnkrevinga 52 månader, 4 månader lengre enn nødvendig, er rekna til minst 8 mill. kroner.

       Midlane frå prosjektet blir i dag på mange måtar nytta som ein bompengering. Vidare blir det vist til at det i denne saka er tale om eit relativt lite beløp og eit kort tidsrom.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er enig i departementets vurdering om forlengelse av bompengeinnkrevningstiden for Varoddbruprosjektet med 4 måneder for å betale ned gjeld for bompengeselskapet Flekkerøytunnelen AS.

       Flertallet legger vekt på at forlengelsen er av kort varighet og vil gi inntekter på minst 8 mill. kroner. Dette vil forkorte nedbetalingstiden og komme innbyggerne og næringslivet til gode. Det vises for øvrig til at bompengeinntektene fra Varoddbruprosjektet i dag nyttes til kommunale veger, gang-/ og sykkelveger og tiltak innenfor kollektivtrafikken. Flertallet ser forbindelsen med Flekkerøya som et ledd i dette, da midler fra prosjektet i dag på mange måter blir nyttet som ved en bompengering.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at bompengefinansiering har muliggjort en forsert vegutbygging i vårt land. En utbygging som har vært og er av stor betydning for den økonomiske verdiskapning i landet. Disse medlemmer ser at det i framtiden og vil være behov for slik finansiering. Det er av den grunn viktig at forbrukerens tillit til bompengesystemet ikke svekkes. Denne tilliten vil være avhengig av at en holder fast ved prinsippet knyttet til betaling og bruk, at prosjektene ikke utvides utover det opprinnelige og at bommene derved fjernes når prosjektet er nedbetalt.

       Disse medlemmer mener den foreslåtte forlengelsen av bompengeinnkrevingen til prosjektet ny Varoddbru med totalt 52 måneder for å nedbetale gjeld knyttet til rv 457 Flekkerøytunnelen, er et klar brudd på hovedreglene om at trafikanter som ikke nytter et prosjekt, ikke skal delta i finansieringen. Disse medlemmer er derfor enig i Samferdselsdepartementets syn av 7. april 1995 hvor søknaden fra Kristiansand kommune ble avslått.

       Disse medlemmer har med undring merket seg at departementet nå har omgjort sin beslutning med den begrunnelsen « at det i denne saka er tale om et relativt lite beløp og eit kort tidsrom ». Disse medlemmer stiller seg uforstående til at begrep som tidsrom og beløp skal danne grunnlaget for et klart brudd med hovedregelen. En slik endring vil kunne få konsekvenser også for andre bompengeprosjekter. Det vil skape usikkerhet rundt bompengesystemet. Det vil kunne gi store negative konsekvenser for slik finansiering.

       Disse medlemmer vil derfor stemme mot II i forslag til vedtak.

2.4 Jernbaneformål

2.4.1 Kap. 1350 Statsbananes køyreveg (jf. kap. 4350)

       Under Jernbaneformål blir det m.a. gjort greie for feilføringar i budsjettåret 1994 på kap. 1350 Statsbananes køyreveg. Ein konsekvens av dei uriktige posteringane er at NSB i 1994 har brukt meir enn det var høve til.

       Som bakgrunn for saka blir det vist til at Riksrevisjonen ved gjennomgang av rekneskapen for budsjettåret 1994 har peikt på at inntekter på til saman kr 15.537.978 feilaktig var ført netto på kap. 1350 Statsbananes køyreveg. Beløpet gjeld m.a. inntekter på kr 11.319.621 frå sal til NSB Gardermobanen AS. NSB har grunngitt denne feilføringa med at sidan NSB Gardermobanen AS er 100 % eigd av NSB, har dei sett salet som eit internt sal av tenester. Men fordi NSB Gardermobanen AS er ei eiga juridisk eining, skal desse inntektene førast brutto på kap. 4350 Statsbananes køyreveg. I rekneskapen for 1994 er derfor både utgiftene på kap. 1350 og inntektene på kap. 4350 ført opp med for låge tal.

       Samferdselsdepartementet tilrår å redusere 1995-løyvinga på kap. 1350, post 30 Investeringar i lina, tilsvarande feilføringane. Vidare går ein inn for at inntekter frå sal av tenester til NSB Gardermobanen AS heretter ikkje blir omfatta av gjeldande overskridingsfullmakt for kap. 1350, men at det her blir gitt ei eiga fullmakt, jf. III i forslag til vedtak.

       Endringane gir til saman ei betring i budsjettbalansen på 3,8 mill. kroner.

2.4.2 Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

       Samferdselsdepartementet legg fram forslag om auka låne- og løyvingsrammer for kap. 1352 NSB Gardermobanen AS med totalt 255 mill. kroner. Auken kjem av raskare framdrift i 1995, medan samla kostnadsramme er uendra.

       Fordi endringane under kap. 1352 NSB Gardermobanen AS er eit uttrykk for endra framdrift og ikkje endra kostnadsramme, har endringane her ikkje sitt motstykke i framlegg om andre lågare utfgifter/høgare inntekter.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til departementets forslag om en reduksjon av bevilgningene på kap. 1350 post 30, men vil understreke viktigheten av at NSB ikke overskrider de fullmakter som gis av Stortinget i de årlige budsjettbehandlingene.

       Komiteen mener videre at NSB bør prioritere arbeidet med gode budsjetterings- og regnskapsrutiner og støtter departementets forslag om endring av fullmaktsordningen som et ledd i dette arbeidet.

       Komiteen har merket seg at økning av låne- og bevilgningsrammen til NSB Gardermobanen AS skyldes økt framdrift ved anlegget, og betyr således ikke økning av kostnadsrammen. Komiteen har på dette grunnlag ingen merknad til saken.

3. Komiteen si tilråding

       Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjere følgjande

I.

       I statsbudsjettet for 1995 blir det gjort følgjande endringar:

II.

       Stortinget samtykkjer i at:

       Kristiansand bompengeselskap AS får samtykke til å krevje inn bompengar på E18 ved Falconbridge og på Bjørndalssletta i ein samla periode på 52 månader. Eit eventuelt overskot skal overførast til Flekkerøytunnelen AS.

III.

       Stortinget samtykkjer i at: