Innhold

       Til Stortinget.

1. Innledning

Sammendrag

       Det vises til St.prp. nr. 72 (1994-1995) Om flomskader på Østlandet og foreløpige bevilgninger og fullmakter til å dekke nødvendige utgifter, samt finanskomiteens Innst.S.nr.224 (1994-1995) om saken.

       Ved kongelig resolusjon av 13. juli 1995 ble det gitt samtykke til overskridelse av bevilgningene for å dekke ekstraordinære flomutgifter under kap. 1148 Naturskade - erstatning og sikring med 200 mill. kroner og under kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk med 136 mill. kroner. Dessuten fikk Miljøverndepartementet fullmakt til å belaste statlige utgifter knyttet til flommen under flere kapitler.

       Utnyttelsen av overskridelsessamtykke ved nevnte kongelige resolusjon er innarbeidet som bevilgningsforslag i denne proposisjonen. Videre er innarbeidet andre bevilgningsforslag, basert på den oversikt en har i dag over skadene etter flommen. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til enkelte av tallene. Bl.a. er endelig frist for innrapportering av skader i fylkeskommuner og primærkommuner via fylkesmennene fastsatt til 1. november 1995. Under Naturskadefondet gjenstår også en del takseringer. Det regnes likevel med at den oversikt en nå har over flomskadene som dekkes av statlige bevilgninger, gir et i hovedsak riktig bilde av skadeomfanget. Eventuelle justeringer av bevilgningsforslagene i denne proposisjonen er forutsatt innarbeidet i proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 1995.

       For å kunne fastslå statens samlede utgifter knyttet til flommen på Østlandet, er det nødvendig å håndtere de flomrelaterte utgiftene på en slik måte at de relativt enkelt kan skilles ut i statsregnskapet.

       Det legges opp til at det under hvert kapittel opprettes særskilte poster for disse utgiftene.

       De bevilgninger som eventuelt senere foreslås, føres opp under de samme poster. I tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 72 (1994-1995), legger en opp til at disse postene om nødvendig kan få stikkordet « kan overføres ». Det anses svært sannsynlig at en del av utgiftene først vil bli utbetalt etter årsskiftet, men slike utgifter er likevel innarbeidet nå.

       Justisdepartementet arbeider i samråd med andre berørte departementer med en egen melding. Den skal gi en samlet beskrivelse av forløpet av flommen, hvordan varslingen skjedde og hvordan krisehåndteringen ble utført. Samtidig skal meldingen inneholde forslag til tiltak for å styrke beredskapen generelt mot kriser og katastrofer i fredstid.

Komiteens merknader

       Komiteen forutsetter at med mindre det er særskilt nevnt i proposisjonen skal de bevilgningsforslag som er framlagt dekke de merutgifter som virksomheter under vedkommende departement er påført på grunn av flommen, slik at manglende dekning av flomkostnader ikke skal føre til driftsinnskrenkinger eller organisasjonsendringer, og at Regjeringen senere vil fremme sak om ytterligere bevilgninger dersom det viser seg at flomkostnadene blir større enn det som nå bevilges.

2. Departementenes bevilgningsbehov

2.1 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

2.1.1 Kap. 274 Statlige høgskoler

Sammendrag

       Til utbedring av flomskadene ved Høyskolen i Hedmark sitt anlegg på Evenstad foreslås det bevilget kr 3.700.000 på kap. 274 Statlige høgskoler, ny post 22.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.2 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler

Sammendrag

       Området som Biologisk institutt, Universitetet i Oslo disponerer til forskningsformål ved Evenstad i Østerdalen fikk i forbindelse med flommen skader på innhegninger, maskiner og utstyr. Det foreslås bevilget kr 242.000 på kap. 281 Bygg og fellesutgifter for universiteter og høgskoler, ny post 22 Til inndekning av skader på området.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.2 Kulturdepartementet

2.2.1 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Sammendrag

       Regjeringen vil foreslå at utgiftene til flomskader på museer i fylkeskommunene dekkes gjennom bevilgning av kr 1.195.000 under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, ny post 61 Flomskader på museer i fylkeskommunene. Det foreslås videre at utgifter til flomskader på Skogbruksmuseet i Elverum dekkes gjennom bevilgning av kr 488.000 under kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål, ny post 71 Flomskader på nasjonale institusjoner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3 Justisdepartementet

2.3.1 Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten

Sammendrag

       Politidistriktene har til sammen anslått utgifter i forbindelse med flommen til ca 8 mill. kroner.

       Det foreslås en bevilgning under kap. 440, ny post 22 Flomskader med 8,0 mill. kroner. Bl.a. av hensyn til utbetaling av feriepenger og arbeidsgiveravgift i 1996, foreslås det at posten får stikkordet « kan overføres ».

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.3.2 Kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap

Sammendrag

       Direktoratet for sivilt beredskap har hatt utgifter i forbindelse med flommen på i alt ca 12,1 mill. kroner.

       Det foreslås en bevilgning under kap. 481, ny post 22 Flomskader med 11,7 mill. kroner. Bl.a. av hensyn til utbetaling av feriepenger og arbeidsgiveravgift i 1996, foreslås det at posten får stikkordet « kan overføres ».

       Videre foreslås en bevilgning under kap. 481, ny post 30 Investeringer, flomskader med 0,44 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.4 Kommunal- og arbeidsdepartementet

2.4.1 Likviditetstilskudd

Sammendrag

       I henhold til den fullmakt Kommunal- og arbeidsdepartementet innhentet i St.prp. nr. 72 (1994-1995), jf Innst.S.nr.204 (1994-1995), har departementet, etter tilråding fra fylkesmennene i de berørte fylker, den 20. juli d.å. utbetalt likviditetstilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

       De utbetalte tilskudd er i overensstemmelse med de beløp som kommunene og fylkeskommunene har bedt om. Likviditetstilskuddet er formelt å betrakte som forskudd på kommende års rammetildeling til kommuner og fylkeskommuner. Utbetalte likviditetstilskudd vil bli motregnet mot eventuelle erstatningsbeløp som blir fastsatt gjennom Stortingets bevilgning. Eventuelt overskytende likviditetstilskudd vil bli trukket inn gjennom de fem første terminutbetalinger på rammetilskuddet for 1996 eller 1997.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, tar til dette til etterretning.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til egne merknader og forslag i Innst.S.nr.224 (1994-1995) om at kommunale og fylkeskommunale flomskader skulle dekkes av staten uten egenandel for kommuner og fylker.

2.4.2 Nytt kap. 565 Erstatninger til kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med flomskader

Sammendrag

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har i brev av 29. juni d.å. bedt fylkesmennene i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland fylker innhente oversikt over skadeomfanget etter flommen i sine respektive fylker.

       Regjeringen legger til grunn statlig tilskudd svarende til 85 % dekning av kommunenes og fylkeskommunenes godkjente utgifter til skader som ikke er dekket av ordinære forsikringsordninger. Regjeringen vil imidlertid foreslå at utgifter til flomforbygning og opprydding dekkes fullt ut av staten. Dette innebærer et bevilgningsbehov til kommuner og fylkeskommuner på 122,6 mill. kroner.

       Fylkesmennene i de berørte fylker har rapportert skader på kommunale og fylkeskommunale selskaper på i alt 35 mill. kroner. Av dette er ordinære forsikringsskader 19,1 mill. kroner. Uforsikrede skader eller skader på eiendom som normalt ikke lar seg forsikre løper dermed opp i 15,9 mill. kroner. Dette innebærer et bevilgningsbehov på knappe 8 mill. kroner. Det foreslås derfor at Stortinget bevilger 7,9 mill. kroner til dekning av erstatninger til kommunale og fylkeskommunale selskaper.

       Det foreslås bevilget 130,5 mill. kroner under nytt kap. 565 fordelt med henholdsvis 122,6 mill. kroner på ny post 60 Flomskader, kommuner og fylkeskommuner og 7,9 mill. kroner på ny post 61 Flomskader, kommunale og fylkeskommunale selskaper. Bevilgningene foreslås gjort overførbare.

Komiteens merknader

Post 60

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at skadeomfanget varierer mye fra kommune til kommune og at enkeltkommuner får tunge økonomiske byrder dersom det ikke settes noe øvre tak for egenandel.

       Flertallet viser til at eksempelvis nabokommunene Våler, Åsnes, Grue og Kongsvinger i Hedmark, utfra innmeldte skader på kommunal infrastruktur pr. 1. november 1995, får en kommunal egenandel pr. innbygger på hhv. ca 24, 74, 303 og 30 kroner.

       Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Ved naturkatastrofer etter 1. mai 1995 settes det et tak for kommunale egenandeler på 15 % av godkjent skadetakst, dog ikke ut over det beløp som svarer til 40 kroner pr. innbygger. »

       Flertallet viser til at det kan ta tid før alle senskader og langtidsskader registreres. Flertallet vil påpeke at slike skaderegistreringer kan bli nødvendig også i 1996. Det forutsettes at endelig skadeoppgjør er avsluttet innen utgangen av 1996.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at kommuner og fylkeskommuner ikke skal betale egenandel av flomskadene og viser til at dette medlem i Innst.S.nr.224 (1994-1995) fremmet forslag om utbetaling av

       Dette medlem synes det er utmerket at Regjeringa har lagt et slikt prinsipp til grunn for tilleggsbevilgninger til NSB, og viser til proposisjonens side 18 der det i tillegg til full erstatning på statsbanenes kjøreveg, heter at « det legges til grunn at NSB får dekket inntektstapet under flommen og et dokumentert inntektstap i juli ». Dette medlem mener at kommuner og fylkeskommuner må få tilsvarende behandling. I tråd med dette vil dette medlem fremme følgende forslag:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, kan av prinsipielle årsaker ikke slutte seg til at reglene for erstatning ved flomskader endres med tilbakevirkende kraft. Dette medlem mener dagens regler og praksis må legges til grunn ved bevilgning av statlig tilskudd til dekning av kommunenes og fylkeskommunenes godkjente utgifter, det vil si 85 % dekning uten tak på egenandeler. Eventuelle endringer av reglene som følge av erfaringer fra årets storflom må fremmes som egen sak for Stortinget og gjøres gjeldende for senere skader/katastrofer.

       Dette medlem vil med bakgrunn i dette syn ta opp Regjeringens opprinnelige forslag til bevilgning under kap. 565. Dette medlem fremmer følgende forslag:

Post 61

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener en egenandel på 50 % for kommunale og fylkeskommunale selskaper på uforsikrede skader, eller skader som normalt ikke lar seg forsikre, vil kunne føre til en svekkelse av tjenestetilbudet på helt sentrale tjenester i de rammede kommunene. Disse medlemmer mener den høye egenandelen vil kunne føre til høyere avgifter for brukerne, eller svekket kvalitet på tjenestene gjennom dårligere kommuneøkonomi. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn er rimelig å legge til grunn statlige tilskudd tilsvarende 85 % dekning også på dette området.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad under post 60 foran og fremmer følgende forslag:

       Dette medlem vil subsidiært stemme for de forslag fra andre partier som ligger nærmest dette medlems forslag om fjerning av egenandelene for kommuner og fylkeskommuner.

2.4.3 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

Sammendrag

       Arbeidsmarkedsetaten har hatt et ekstraordinært forbruk på kr 604.000 knyttet til flommen. Forbruket knytter seg dels til engasjement av medarbeidere, overtid og ordinære driftsutgifter knyttet til engasjementene. Det foreslås derfor bevilget kr 604.000 under ny post 22 fordelt med kr 524.000 på underpost 1 og kr 80.000 på underpost 8.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5 Sosial- og helsedepartementet

2.5.1 Kap. 600 Sosial- og helsedepartementet

Sammendrag

       Utbetaling av overtidsgodtgjørelse i forbindelse med flomberedskapen er beregnet til kr 65.000. Sosial- og helsedepartementets andel av utgifter i forbindelse med hygienisk overvåkning av Mjøsa i forbindelse med flommen er beregnet til kr 270.000. Under henvisning til dette foreslås det bevilget kr 335.000 under kap. 600 ny post 22.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5.2 Kap. 700 Statens helsetilsyn m.m.

Sammendrag

       Merutgiftene i forbindelse med flommen for Statens helsetilsyn og fylkeslegekontorene i Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag beløper seg til kr 375.000. På denne bakgrunn foreslås det bevilget kr 375.000 under kap. 700, ny post 22.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.6 Nærings- og energidepartementet

2.6.1 Kap. 934 Norges vassdrags- og energiverk

Sammendrag

       NVE har pr. 1. september laget et overslag over de økonomiske konsekvensene forbundet med flommen. Anslaget for ekstraordinære driftsutgifter opprettholdes på 26 mill. kroner, mens anslaget for nødvendige forbygningsarbeider er oppjustert med 40 mill. kroner til 150 mill. kroner. Det gjøres oppmerksom på at utgiftene vil påløpe i perioden 1995-1997.

       Det anslås et bevilgningsbehov på ca 40 mill. kroner i 1995, ca 70 mill. kroner i 1996 og ca 40 mill. kroner i 1997. Tabellen nedenfor viser anslått fylkesvis fordeling av midlene:

Tabell 1: Fylkesvis fordeling. Beløpet i mill. kroner.

       På bakgrunn av ovennevnte foreslås det bevilget 26 mill. kroner under kap. 934, ny post 22 Flomskader, kan overføres, og 150 mill. kroner under kap. 934, ny post 33 Flomskader, ekstraordinære forbygningsarbeider, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og forutsetter at disse ekstraordinære flomforbygningsarbeidene gjennomføres uten distriktsandeler.

       Komiteen viser for øvrig til sine respektive merknader under pkt. 4.2.

2.7 Landbruksdepartementet

2.7.1 Kap. 1148 Naturskade - erstatning og sikring

Sammendrag

       Statens Naturskadefond har pr. 25. september 1995 mottatt 1.677 skadesaker til behandling. Av de sakene som er mottatt, har styret for Statens Naturskadefond ferdigbehandlet 1.365 saker. Statens Naturskadefond har pr. 25. september 1995 mottatt og behandlet 81 søknader om forskudd på forventet erstatning. Antall saker som forventes å komme til behandling i Statens Naturskadefond som følge av flommen på Østlandet, har lensmennene pr. 4. september 1995 anslått til om lag 2.600.

Forventet behov for tilleggsbevilgning

       Oppstillingen over bevilgningsbehovet på kap. 1148 post 71 og 72 Naturskade - erstatninger, er satt opp med utgangspunkt i det forslag til erstatningsopplegg som skisseres i pkt. 4. På bakgrunn av oppgaver fra Statens Naturskadefond gis følgende anslag på behov for tilleggsbevilgning som følge av flommen på Østlandet:

Kap. 1148 post 71 og 72 Naturskade, erstatninger

       Det er lagt til grunn et omfang av øvrige naturskader tilsvarende et normalår og at forventet behov for utbetalinger knyttet til flommen må dekkes med en tilleggsbevilgning. Statens Naturskadefond har pr. 12. september 1995 behandlet 805 saker som ikke gjelder flommen på Østlandet. Det er i disse sakene gitt tilsagn om erstatning på til sammen 25,0 mill. kroner.

       Det er grunn til å understreke at dette er foreløpige anslag som det knytter seg betydelig usikkerhet til. Statens Naturskadefond har pr. 25. september 1995 mottatt om lag halvparten av sakene som er forventet etter flommen på Østlandet og i en del av lensmannsdistriktene er ikke takstarbeidet avsluttet.

       Samtykke til overskridelse av kap. 1148 post 71 ble gitt ved kongelig resolusjon av 13. juli 1995 med 200 mill. kroner. Det viser seg nå at skadeomfanget er noe lavere enn det man anslo under flommen. Hovedårsaken til dette er at gjennomsnittlig erstatningsutbetaling viser seg lavere enn antatt.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader og forslag under pkt. 3.1.2. Flertallet viser videre til brev av 24. november 1995 fra Finansdepartementet, hvor det opplyses at ved en egenandel på 15 % kombinert med et tak for egenandelen på 50.000 kroner blir merbevilgningsbehovet forsiktig anslått til 11 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 3.1.2 der disse medlemmer primært går inn for at egenandeler etter naturskade settes til 20 % med maksimalt tak på 30.000 kroner. Disse medlemmer viser til at dette forslaget vil ha samme bevilgningsbehov som forslaget fra flertallet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad i Innst.S.nr.224 fra komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse som bl.a.

       Dette medlem vil i tråd med dette foreslå at bevilgningen på kap. 1148 Naturskade - erstatning økes slik at erstatningsoppgjøret kan gjennomføres i tråd med dette:

       Dette medlem vil subsidiært stemme for de forslag fra andre partier som ligger nærmest dette medlems forslag om fjerning av egenandelene for erstatningsutbetalingene fra Statens Naturskadefond.

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad under pkt. 1.2 i Innst.S.nr.224 (1994-1995), sitat:

       Dette medlem står fast ved dette og går mot at det settes tak på egenandelene. Dette medlem kan se at det er lett å se bort fra sunne prinsipper når de økonomiske konsekvenser av å gjøre endringer, blant annet i egenandelene, ikke er større enn de er i dette tilfellet. Man kan blidgjøre mange velgere og fremstå som klarsynte og gode politikere uten å måtte betale allverdens for det. Da får det så være at store deler av dette flertallet, om de økonomiske konsekvensene hadde vært betydelig større, trolig hadde valgt en annen vei under henvisning til prinsipper og presedens.

       Dette medlem vil hevde at dette aldeles ikke dreier seg om penger, men om rettferdig og rettskaffen behandling av alle som utsettes for naturskade og om viktige prinsipper i forhold til lov- og regelverksendringer med tilbakevirkende kraft.

       Dette medlem slutter seg til Regjeringens forslag om bevilgning med 130 mill. kroner under kap. 1148 post 72.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

2.7.2 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen/Avlingsskadeerstatning

Utbetalinger i 1995 og behov for tilleggsbevilgning

Sammendrag

       Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. hadde pr. 1. januar 1995 en kapital på ca 174 mill. kroner. Ved behandling av budsjettet for 1995 ble fondet tilført 10 mill. kroner. Oppgaver fra fylkesmennenes landbruksavdelinger angir at ca 85 mill. kroner er utbetalt i perioden 1. januar - 31. august 1995.

       Ca. 5 mill. kroner i erstatning for avlingsskade 1994 og ordinært tilskudd til fornying og reparasjon av overvintringsskadet eng 1995 er ikke utbetalt pr 31. august 1995. Nødvendige midler til katastrofeordningen i honningproduksjon anslås til ca 2 mill. kroner utifra tidligere års erfaring. Det betyr at ca 90 mill. kroner er til disposisjon for erstatning for avlingsskade 1995, tilskudd til kjøp av stråfôr 1995 og 1. og 2. gangs tilskudd til fornying og reparasjon av overvintringsskadet eng som følge av skader i 1995.

       Differansen i anslått erstatnings/tilskuddsbehov på ca 205 mill. kroner (fratrukket ordinært tilskudd til fornying og reparasjon av overvintringsskadet eng 1995) og tilgjengelig kapital på ca 90 mill. kroner utgjør ca 115 mill. kroner. Som et foreløpig anslag er det behov for å tilføre Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. 115 mill. kroner ekstra.

       Landbruksdepartementet vil på vanlig måte senere i høst foreta en gjennomgang av bevilgningsbehovet på kap. 1150 post 73 for 1995. Denne gjennomgangen vil vise hvorvidt det er grunnlag for å dekke ekstrabevilgningen til Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. helt eller delvis ved innsparinger innenfor jordbruksavtalen.

       Landbruksdepartementet vil understreke at dette er foreløpige og grove anslag, og Landbruksdepartementet vil derfor komme tilbake til bevilgningsbehovet når søknadsomfanget er nærmere klarert.

       Det foreslås en tilleggsbevilgning på 115 mill. kroner på kap. 1150 post 53.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter til Regjeringens forslag, jf pkt. 3.4.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, viser til at mens fondet hadde en kapital pr. 1. januar 1995 på 174 mill. kroner, er nå fondskapitalen oppbrukt. Flertallet vil be departementet komme tilbake til bevilgningsbehovet i salderingen, og forutsetter en minimum egenkapital pr. 1. januar 1996 på 50 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad under pkt. 3.4 hvor disse medlemmer foreslår at egenandelen i katastrofeordningen for planteproduksjon settes til 25 % og 20 % i 1995. Dette innebærer en nedsettelse med 2 prosentpoeng i forhold til Regjeringens forslag og et merbevilgningsbehov på 55 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sin merknad under pkt. 3.4 bak og vil stemme imot forslag om tilleggsbevilgning under kap. 1150 post 53.

2.8 Samferdselsdepartementet

2.8.1 Kap. 1320 Vegadministrasjon

Sammendrag

       I Vegdirektoratet måtte bemanningen økes for å ta hånd om den store økningen i anrop til Vegmeldingssentralen. Merutgiftene ved Vegmeldingssentralen beløp seg til kr 200.000. Det foreslås derfor bevilget kr 200.000 under kap. 1320 ny post 22.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.8.2 Kap. 1321 Drift av statens veger m.m.

Sammendrag

       Totalt er merutgiftene på grunn av flommen til riksvegnettet beregnet til 43,6 mill. kroner, mens merutgiftene på fylkesvegnettet er beregnet til 23,4 mill. kroner. Merutgiftene på fylkesvegnettet inngår i bevilgningsforslaget fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 43,6 mill. kroner under kap. 1321 post 23.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.8.3 Kap. 1350 Statsbanenes kjøreveg

Sammendrag

       NSB har beregnet at flommen vil gi NSBs kjøreveg merkostnader på 50,5 mill. kroner.

       Det foreslås bevilget 50,5 mill. kroner under kap. 1350 post 23.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.8.4 Kap. 1351 Overføringer til Statsbanenes trafikkdel

Sammendrag

       Flommen påførte NSB Trafikkdelen økte kostnader og betydelig inntektssvikt. Merkostnadene i trafikkdelen har NSB beregnet til 15,5 mill. kroner.

       Det legges til grunn at NSB får dekket inntektstapet under flommen og et dokumentert inntektstap i juli. Til sammen utgjør dette et inntektsbortfall på 38 mill. kroner.

       Det foreslås bevilget 53,5 mill. kroner under kap. 1351 ny post 74.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9 Miljøverndepartementet

2.9.1 Kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene

Sammendrag

       Oppryddingsarbeid i verneområder i Østfold og undersøkelser av fiskesamfunnet i Mjøsa vil bli prioritert. Videre vil det bli utarbeidet en veileder til maskinkjørere og annet anleggspersonell som arbeider med flomsikring for å ivareta naturinteresser i arbeidet. Miljøvernavdelingene i berørte fylker har også i varierende grad behov for å bruke ekstern ekspertise til vurdering av skader på anlegg i utsatte verneområder.

       Det er også behov for å sikre tre fugletårn i Åkersvika naturreservat som ble skadet under flommen.

       Det foreslås bevilget til sammen 1,490 mill. kroner på kap. 1406 Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene, herav 1,290 mill. kroner på ny post 22 Flomskader, kan overføres, og 0,2 mill. kroner på ny post 39 Investeringer, flomskader, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9.2 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning

Sammendrag

       Det foreslås bevilget til sammen 1,420 mill. kroner på kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, herav 0,75 mill. kroner på ny post 39 Investeringer, flomskader, kan overføres, og 0,67 mill. kroner på ny post 79 Tilskudd, flomskader, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9.3 Kap. 1429 Riksantikvaren

Sammendrag

       Skadeomfanget på kulturminner i Oppland, Akershus og Østfold er relativt lavt. Skadene i Hedmark er imidlertid så omfattende at fullstendig rapportering først vil foreligge i løpet av 1996.

       De antikvariske merkostnader for bygninger i Hedmark utgjør den største andelen av bevilgningsbehovet. Skadene gjelder 180 bygninger som anses som klare fredningsobjekter.

       Det foreslås bevilget til sammen 25,105 mill. kroner på kap. 1429 Riksantikvaren, herav 1 mill. kroner på ny post 22 Flomskader, kan overføres, og 24,105 mill. kroner på ny post 79 Tilskudd, flomskader, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9.4 Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn

Sammendrag

       Det er nødvendig å leie fartøyer og tømmerlenser på Mjøsa for å sluttføre oppryddingen. Som følge av flommen må det iverksettes ekstraordinær miljøovervåkning av både vassdrag og sjøområder i berørte områder. Utgifter i denne sammenheng anslås til i overkant av 4 mill. kroner. I tillegg er det nødvendig å foreta kartlegging av effektene av flommen når det gjelder erosjon fra deponier og forurenset grunn.

       På lengre sikt er det nødvendig å videreføre noen av miljøovervåkningstiltakene for berørte vassdrag og sjøområder. Utgiftene anslås til om lag 3,7 mill. kroner.

       Det foreslås bevilget til sammen 8,485 mill. kroner på kap. 1441 Statens forurensningstilsyn, herav 8,235 mill. kroner på ny post 22 Flomskader, kan overføres, og 0,250 mill. kroner på ny post 79 Tilskudd, flomskader, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.9.5 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Sammendrag

       Under flommen foretok NVE omfattende flyfotografering. Statens kartverk Hedmark vil utføre bearbeiding og kartfesting for om lag 1 mill. kroner.

       Statens kartverk Aust-Agder skal iverksette tiltak for sikring av satellittopptak fra flomområdene. Innkjøp av scener, inklusive programmering og planlegging og preprosessering av data (geometrisk/radiometrisk korreksjon m.m.) antas å beløpe seg til ca 0,7 mill. kroner.

       Knyttet til det oppfølgende arbeid vedr. ovennevnte, vil det være behov for et beløp i størrelsesorden 0,8 mill. kroner til arealklassifikasjon, tolkning og presentasjon av satellittdata.

       Det foreslås på kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk bevilget 2,5 mill. kroner på ny post 22 Flomskader, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.10 Administrasjonsdepartementet

2.10.1 Kap. 1501 Fylkesmannsembetene

Sammendrag

       Fylkesmennenes arbeid med krisehåndteringen omfattet nær kontakt med sivilforsvarskretsene, politimestre, ordførerne i de berørte kommuner, fylkeskommunens politiske og administrative ledelse samt statlige etater på regionalt nivå.

       Det foreslås bevilget 2,77 mill. kroner under kap. 1501 ny post 22 Flomskader, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.11 Forsvarsdepartementet

2.11.1 Kap. 1720 Felles ledelse og kommandoapparat

Sammendrag

       Merutgiftene i forbindelse med flommen skyldes ekstra bemanning av operasjonsrommet i Operasjons- og planstaben/Forsvarets overkommando utover normal arbeidstid og i helgedagene inkludert pinsen. Forsvarskommando Sør-Norge har hatt merutgifter i forbindelse med overtid. Det foreslås bevilget 0,097 mill. kroner under kap. 1720 ny post 22 Flomskader, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.11.2 Kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 2 mill. kroner under kap. 1725 på ny post 22 Flomskader, kan overføres, fordelt med 1,34 mill. kroner på underpost 1 og 0,66 mill. kroner på underpost 2. Merutgiftene skyldes i første rekke overtid for militære og sivile.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.11.3 Kap. 1731 Hæren

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 28,93 mill. kroner under kap. 1731 på ny post 22 Flomskader, kan overføres, fordelt med 16,80 mill. kroner på underpost 1 og 12,13 mill. kroner på underpost 2. Utgiftene under underpost 1 skyldes overtid/ATM for militære og sivile. Utgiftene under underpost 2 inkluderer utgifter til reiser, leie av transport for å frakte mannskapene til flomområdet og utgifter til proviant. Hærens forsyningskommando (HFK) hadde en merutgift på 9,085 mill. kroner som inkluderer gjenanskaffelser av i alt 1.768.000 sandsekker.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.11.4 Kap. 1732 Sjøforsvaret

       Det foreslås bevilget 1,28 mill. kroner under kap. 1732 på ny post 22 Flomskader, kan overføres, fordelt med 1,09 mill. kroner på underpost 1 og 0,19 mill. kroner på underpost 2. Merutgiftene skyldes i første rekke utgifter til overtid for militære og sivile.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.11.5 Kap. 1733 Luftforsvaret

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 14,61 mill. kroner under kap. 1733 ny post 22 Flomskader, kan overføres, fordelt med 5,63 mill. kroner på underpost 1 og 8,98 mill. kroner på underpost 2.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.11.6 Kap. 1734 Heimevernet

Sammendrag

       Det foreslås bevilget 5,21 mill. kroner under kap. 1734 ny post 22 Flomskader, kan overføres, fordelt med 4,33 mill. kroner på underpost 1 og 0,88 mill. kroner på underpost 2. Merutgiftene skyldes først og fremst lønn til HV-befal og soldater for tjeneste utover årlig øvelse, samt overtid/ATM for militære og sivile ved HV-distriktene.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

3. Redegjørelse for og vurdering av eksisterende regelverk

       Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 72 (1994-1995) vedtak om at det i september skulle legges frem for Stortinget en ny og egen proposisjon om lov og forskrifter når det gjelder erstatning etter naturskade og avlingsskade som inkluderer en vurdering av behovet for endringer i gjeldende regelverk på bakgrunn av flomskadene på Østlandet.

3.1 Regelverket for naturskadeerstatning

3.1.1 Sammendrag

       Finanskomiteen fremholder i sin Innst.S.nr.224 (1994-1995) blant annet at:

       Næringskomiteen ga i sin Innst.O.nr.23 (1993-1994) tilslutning til Regjeringens framlegg til ny Lov om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven), jf Ot.prp. nr. 12 (1993-1994) . Lovforslaget ble vedtatt i Lagtinget den 3. mars 1994, sanksjonert av Kongen den 25. mars 1994, og loven trådte i kraft 1. januar 1995. Loven erstatter Lov av 9. juni 1961 om sikring mot og erstatning for naturskader.

       I Ot.prp. nr. 12 (1993-1994) om naturskadeloven heter det blant annet:

       Bestemmelsene om egenandel, oppgjørsfradrag og fastsetting av erstatning gjennom glideskalaen ble fastsatt i Forskrift om taksering og erstatning av naturskader av 2. juli 1995. Hverken egenandel, oppgjørsfradraget eller glideskalaen er endret i forhold til satsene i naturskadeloven av 9. juni 1961 nr. 24. Dette innebærer en egenandel på kr 4.000, og et oppgjørsfradrag på kr 500, det vil si at det ikke utbetales erstatning dersom skadetaksten, etter at egenandelen er trukket fra, utgjør mindre enn kr 500, jf § 14 og § 15 i Forskrift for taksering og erstatning av naturskader. Av forskriftens § 16 går det fram at dersom en naturskade erstattes ved et fordelingsoppgjør mellom Statens naturskadefond og et forsikringsselskap, skal Statens naturskadefond ikke trekke egenandel.

       Glideskalaen i forskriftens § 17 legges til grunn for utmåling av erstatningsbeløpet:

       Erstatningsgrunnlaget fremkommer etter reglene i naturskadelovens § 11 annet ledd til og med nr. 4. Den samlede erstatning en skadelidt kan oppnå, fastsettes til:

       80 % av de første 150.000 kroner

       70 % av de neste 150.000 kroner

       60 % av de neste 150.000 kroner

       40 % av de neste 150.000 kroner

       20 % av de neste 150.000 kroner

       Det høyeste erstatningsbeløp som kan fastsettes er således 405.000 kroner.

       I særlige tilfeller kan det gis erstatning ut over dette maksimumsbeløp, j. naturskadelovens § 11 andre ledd nr. 7. For øvrig vises til lovens bestemmelser om erstatning, §§ 11-17.

       Et utvalg oppnevnt ved kgl. res. av 11. januar 1957 fremholder blant annet følgende i forbindelse med innføring av en glideskala for utmåling av naturskadeerstatning:

       I punkt 4 foreslår man at erstatningen for større skader reduseres etter en glideskala, slik at den høyeste erstatning som utbetales for en enkelt skade blir kr 150.000 (for skader på kr 250.000 og derover). At man ikke kan påføre det offentlige et ubetinget erstatningsansvar for alle naturskader, er innlysende. Når det er tale om store skader - f.eks. når en storbedrift lider millionskade - må det bli den bevilgende myndighets sak å bestemme om og i hvilken utstrekning skaden skal erstattes.

       Til grunn for det erstatningsbeløp styret for Statens naturskadefond fastsetter ligger en skadetakst som fastsettes ved lensmannsskjønn. Skadelidte kan innen 2 måneder kreve overskjønn over taksten. Styret for Statens naturskadefond utmåler og utbetaler erstatning på grunnlag av taksten og ikke på grunnlag av dokumenterte utgifter som skadelidte må vise til.

3.1.2 Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på bestemmelsene i naturskadelovens § 14 og § 15 hvor det slås fast at erstatningen skal brukes til gjenopprettelse av skaden, unntatt når særlige hensyn taler for annet, og at erstatningen skal utbetales når skaden er gjenopprettet. Komiteen mener at erstatning unntaksvis også kan gis til erverv eller opparbeidelse av nytt areal. Tilsvarende prinsipp gjelder for andre typer skader.

       Komiteen viser til den gjennomgangen som nå er foretatt av lover og regler for erstatning ved naturkatastrofer fra naturskadefondet.

       Komiteen viser til at det går et prinsipielt skille mellom forsikringsbare og ikke-forsikringsbare objekter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rød Valgallianse, finner det riktig at staten ikke bidrar med erstatning for skade på forsikringsbare objekter.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til at dagens bestemmelser om egenandel, slik de framkommer i § 17 i Forskrift om taksering og erstatning av naturskader av 2. juni 1995, innebærer økende egenandel ved økende skadeomfang. Samtidig er det satt et øvre tak på 405.000 kroner for erstatning. Flertallet vil påpeke at dette regelverket gir en økende egenandel ved økende skadeomfang, og at dette kan gi store økonomiske belastninger for enkelte av dem som rammes.

       Flertallet mener at følgende prinsipper må legges til grunn for erstatning ved naturskade på ikke-forsikringsbare objekter:

       Flertallet viser til at det for ikke-forsikringsbare objekter ikke betales forsikringspremie, og en egenandel på 50.000 kroner anses derfor rimelig i forhold til forsikringsbare objekter.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Landbruksdepartementet gis fullmakt til å erstatte naturskader som oppsto som en følge av flommen på Østlandet forsommeren 1995 med 85 % etter at egenandelen på kr 4.000 er trukket fra skadetaksten. Denne metode for erstatningsutmåling skal gjelde uavhengig av størrelsen på skadetaksten etter flommen, og skal gjelde alle naturskader etter 1. mai 1995. Dog skal egenandelen ut over den gjeldende på 4.000 kroner maksimalt utgjøre 50.000 kroner pr. skadelidt. »

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Statens naturskadefond og Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon ikke kan anses som tilskuddsordninger, men er storsamfunnets forsikringsordninger for skader på ikke-forsikringsbare objekter. Disse medlemmer viser til at « forsikringspremien » betales i form av en egenandel når skaden har oppstått.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at følgende prinsipp skal legges til grunn for erstatning ved naturskade på ikke-forsikringsbare objekter:

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Landbruksdepartementet gis fullmakt til å erstatte naturskader som oppsto som en følge av flommen på Østlandet forsommeren 1995 med 80 % etter at egenandelen på kr 4.000 er trukket fra skadetaksten. Denne metode for erstatningsutmåling skal gjelde uavhengig av størrelsen på skadetaksten etter flommen, og skal gjelde alle naturskader etter 1. mai 1995. Dog skal egenandelen ut over den gjeldende på 4.000 kroner maksimalt utgjøre 30.000 kroner pr. skadelidt. »

       Disse medlemmer viser til at endringer av dagens forskrifter i forbindelse med oppgjør for naturskade i 1995, innebærer en forskjellsbehandling i forhold til erstatningsoppgjør etter naturskade i tidligere år. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i svar på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti har oppgitt fordelingen av skader og skadeomfang som viser at ca 90-95 % av alle skader som har fått erstatning for naturskade etter naturskadeloven de siste ti år, har hatt et skadeomfang på mindre enn 150.000 kroner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig å tilstrebe at oppgjøret for det store flertallet av skader etter flommen på Østlandet likebehandles med det erstatningsregimet som er benyttet i tidligere år, samtidig som det sikres rimelig erstatningsnivå for oppgjøret for naturskader i 1995 og framover.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at de endringer stortingsflertallet nå vedtar for Naturskade i 1995 og for seinere oppgjør, er så omfattende at de også berører de prinsipper som ligger til grunn for dagens naturskadelov. Å innføre en maksimal egenandel er å innføre en form for forsikringsprinsipp etter naturskade, mens den nåværende lov har forskrifter om økende egenandeler med økende skader og intet tak for egenandel. Disse medlemmer mener at så omfattende og prinsipielle endringer burde tilsi at Stortinget får seg forelagt en sak om en fullstendig gjennomgang av naturskadeloven.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en gjennomgang av naturskadeloven for Stortinget. »

       Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til at erfaringene fra erstatningsoppgjøret for flomskadene på Østlandet ikke har avdekket behov for å gjøre vesentlige endringer i det lov- og regelverket som trådte i kraft 1. januar i år.

       Innenfor eksisterende regelverk er det muligheter til å gi erstatninger til de som er spesielt rammet og da utover de satser som den s.k. glideskalaen i forskriftenes § 17 oppgir.

       Dette medlem viser til at det fremgår av de beregninger som er gjort at over 91 % av de som er berettiget til erstatning i forbindelse med flommen på Østlandet får de høyeste erstatning reglene åpner for, dvs. 80 % av takst.

       De resterende 9 % vil etter individuell og spesiell vurdering få erstatning utover det som regelverket tilsier.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at naturskade kan skyldes vind, tørke, flom eller skred. Ved flom- eller skredskader kan myndighetsbestemte forhold ha innvirkning på skadenes omfang og karakter.

       Disse medlemmer mener at myndighetsbestemte skader skal erstattes fullt ut av staten eller vedkommende myndighet, dvs. uten egenandel. Dette vil gjelde skader der offentlige myndigheter, eller representanter for disse, har foretatt inngrep for å redusere den totale skaden.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at en slik avklaring spesielt vil være en nødvendig del av flomberedskapsplanen, når det blir nødvendig å oversvømme store arealer for å redusere totalskadene.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor del av skadeomfanget knyttet til flommen på Østlandet kan tilskrives handlinger og vedtak fra myndigheter og offentlige organer, samt til privatpersoners adferd gjennom lengre tid. Dette henger bl.a. sammen med kommuners beslutninger knyttet til arealplanlegging, statlige beslutninger om vannkraftutbygging og øvrige reguleringer av vassdrag, vegbygging og beslutninger om dyrking langs elvebredden. Disse medlemmer mener derfor et spørsmål om skader forårsaket av myndigheters avgjørelser skal erstattes uten at private egenandeler utløser prinsipielt vanskelige avgrensninger. Disse medlemmer mener det i så fall kan være rimelig å hevde at alle skader forårsaket av flommen skal erstattes uten egenandeler, da det i et eller annet omfang alltid vil kunne vises til en offentlig beslutning som har påvirket flommens forløp og omfang.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det vil være prinsipielt og praktisk uryddig at Stortinget skal vedta hvilke skader som kan relateres til offentlige beslutninger som skal erstattes uten egenandeler.

       Disse medlemmer mener imidlertid prinsipielt at skader som er direkte forårsaket av offentlige beslutninger umiddelbart før eller under selve flommen skal erstattes uten private egenandeler. Dette krever imidlertid rettslige avgjørelser om det faktiske hendelsesforløp, ansvar og skadeomfang knyttet til de enkelte offentlige beslutninger og de enkelte skader. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn det er riktigere om et rimelig skjønn legges til grunn for utbetalinger av naturskadeerstatning der offentlige beslutninger direkte har ført til skader. I siste instans vil tvister kunne løses i rettsapparatet.

       Komiteen vil videre understreke at erfaringene fra flommen må få konsekvenser for den videre arealplanleggingen. Kommunene har et betydelig ansvar for å unngå økt sårbarhet for naturkatastrofer som bl.a. flom og skred. Dette må tilstrebes ved at det ikke legges opp til dyrking og annen virksomhet på områder som er spesielt skadeutsatte.

       Komiteen understreker at arealplanleggingen ikke bare skal ivareta den enkeltes sikkerhet mot naturskader, men også bidra til å redusere samfunnets skade på naturen. Det er fastslått at omfanget av skader etter flommen på Østlandet var direkte påvirket av menneskelige beslutninger, bl.a. om oppdyrking og bygging tett inntil elvebredden. Komiteen understreker derfor at hensynet til konsekvensene på naturen må legges til grunn for den videre arealplanleggingen.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at den enkelte skadelidende kan få erstatning for naturskader et begrenset antall ganger. Disse medlemmer viser til at dette kan få utilsiktede og urettferdige virkninger og mener skjønn må legges til grunn ved praktiseringen av denne begrensningen.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at erfaringene med flommen i juni 1995 viser at det er nødvendig å endre gjeldende lov og regelverk for naturskadeerstatninger. Dette medlem mener at følgende synspunkter må legges til grunn for utarbeiding av nye bestemmelser om erstatning for naturskade:

       Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i lov og regelverk som gjelder for naturskader, slik at det ytes fullverdig statlig erstatning for naturskade som det ikke går an å forsikre seg mot. »

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, mener at erstatningsoppgjøret for skade på ikke-forsikringsbare objekter i forbindelse med storflommen på Østlandet må utformes på en måte som danner presedens for senere naturkatastrofer.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye forskrifter for naturskadeloven i tråd med flertallets merknader i Innst.S.nr.48 (1995-1996). »

3.2 Spesielle forhold ved flommen på Østlandet

3.2.1 Sammendrag

       I St.prp. nr. 72 (1994-1995) Om flomskader på Østlandet og foreløpige bevilgninger og fullmakter til å dekke nødvendige utgifter uttalte Regjeringen blant annet følgende vedrørende erstatningsoppgjøret:

       Stortinget la gjennom behandlingen av nevnte proposisjon, jf. Innst.S.nr.224 (1994-1995), til grunn følgende:

       Takseringsarbeidet som har pågått for fullt i hele sommer bekrefter at flommen førte til store skader samtidig som mange av skadene var av en meget ekstraordinær karakter. Flommen på Østlandet forsommeren 1995 var i store deler av de berørte vassdrag, den største på over 200 år. Utgravingene i Øksna er ett av flere eksempler på spesielle skadesituasjoner som oppsto. I flere tilfeller er næringsgrunnlaget delvis gått tapt ved at matjorda og deler av undergrunnen er forsvunnet og det er dannet store kratere. Det er eksempler på arealer som ikke lar seg reparere innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

       Regjeringen tar utgangspunkt i at gjeldende regelverk legges til grunn for skadeoppgjøret. Ca. 93 % av sakene vil ligge under en skadetakst på kr 150.000 og vil således få den høyeste erstatningsdekning som regelverket åpner for, dvs. 80 % av takst. De resterende ca 7. % av skadene er etter Regjeringens mening så omfattende og spesielle i sin karakter at Stortinget inviteres til å behandle disse spesielt.

       Stortinget inviteres til å gi en bevilgning på 130 mill. kroner til Statens naturskadefond. Av disse midlene vil om lag 105 mill. kroner gå med til å dekke erstatningsutbetalinger i henhold til gjeldende regelverk, som er beskrevet tidligere. Resten, det vil si om lag 25 mill. kroner, vil utgjøre en tilleggserstatning til de som er hardest rammet av flommen på Østlandet, jf forslag til romertallsvedtak nr. 2. Dette forslaget må ses i sammenheng med bevilgningen til kapittel 1148 post 72 Naturskade - erstatning og sikring i forslag til romertallsvedtak nr. 1. Regjeringen tar sikte på at Statens naturskadefond får ansvaret for den praktiske oppfølgingen.

       Tilleggserstatningen dekker forskjellen mellom utbetalinger etter gjeldende regelverk med fallende erstatningsdekning som følge av glideskalaen, og en flat sats på 80 % erstatningsdekning på alle skadeerstatninger. Erstatningsdekning på 80 % vil også bli lagt grunn for de som har skadetakster som betinger erstatninger utover maksimalgrensene i nåværende regelverk.

       Ut fra framlegget til erstatning til de skadelidte etter flommen på Østlandet, vil først og fremst de som ble hardest rammet og som dermed har høye skadetakster, komme relativt bedre ut i forhold til gjeldende regelverk. Regjeringen mener det er nødvendig å gi disse en slik spesialbehandling ut fra skadenes omfang og karakter.

Andre forhold av betydning for erstatningsoppgjøret og oppfølgingen av dem som ble rammet av flommen på Østlandet

       Statens naturskadefond erstatter innsatsvarer i jorda som har gått tapt på grunn av flom. Innsatsvarer som såkorn, såfrø, gjødsel, settepoteter m.m. er dekket med hjemmel i naturskadelovens § 3, uten at dette får følger for utmåling av eventuell avlingsskadeerstatning under katastrofeordningen i planteproduksjon.

       Egenandelen i katastrofeordningen i planteproduksjon er satt ned fra 37 % til 27 % i det aktuelle området. For en mer utfyllende omtale av katastrofeordningen og de tilpasninger som er gjort i denne sammenheng, vises til omtalen av katastrofeordningen i planteproduksjon.

       Flommen på Østlandet var av et slikt omfang og rammet så store arealer av dyrket mark at de miljømessige konsekvensene ved ikke å sette inn tiltak for å begrense erosjon og avrenning av næringsstoffer, ville kunne bli betydelige. Regjeringen innførte derfor et tilskudd til å så igjen arealer med en dekkvekst. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 72 (1994-1995) der det om nevnte tiltak er sagt følgende:

       Statens naturskadefond har anledning til å gi billighetserstatning når særlige forhold tilsier det. Statens naturskadefond har til nå innvilget om lag 3,5 mill. kroner i billighetserstatninger, inkludert tilskudd til miljøtiltaket beskrevet over. Nær særlige forhold tilsier det, kan det også ytes billighetserstatning for eksempel for utlegg noen har hatt for å avverge skade e.l.

       Det vil fra Statens naturskadefond bli stilt midler til rådighet for fylkesmannens landbruksavdeling i Hedmark, som har fått operativt ansvar for å yte planleggingshjelp til brukere som har fått ødelagt deler av næringsgrunnlaget på grunn av flommen. Flere av disse har arealer som er påført betydelige graveskader og de agronomiske utfordringer er store. Landbruksavdelingen har fått ansvar for å utarbeide planene og vil trekke inn Jordforsk sin spesialkompetanse på området når det er behov for denne. Også kommunene vil bli sentrale i dette arbeidet. Jordforsk arbeider for øvrig parallelt med et større prosjekt vedrørende faglig oppfølging av skader på dyrket mark som følge av flommen på Østlandet.

       I tillegg kan nevnes at Planteforsk og Forsøksringene har gjort en stor innsats når det gjelder faglig veiledning av gjødsling, plantevalg m.m. etter flommen. De var på banen umiddelbart etter at vannet hadde trukket seg tilbake, noe som bidro til optimal utnyttelse og behandling av de arealer som var berørt.

3.2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til de respektive merknader og forslag under pkt. 2.7.1 og pkt. 3.1.2.

       Komiteen viser til at det i forbindelse med gjennomgangen av erstatningssaker etter flommen er stilt spørsmål om gjenoppbygging skal skje i de mest flomutsatte områdene.

       Komiteen viser til at forsikringsloven betinger tinglyst reguleringsendring for at full erstatning skal kunne utbetales ved gjenoppbygging på annet sted.

       Komiteen viser til det ansvar kommunen har gjennom sine reguleringsplanvedtak for å planlegge byggeområder m.v. i forhold til flomsikkerhet, og at dette også må legge premissene for hvor gjenoppbygging etter flommen kan finne sted. Komiteen viser til at dette ansvar følger av dagens lovverk.

3.3 Regelverket for Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon

3.3.1 Sammendrag

       Formålet med katastrofeordningen i jord- og hagebrukets planteproduksjon er å gi økonomisk støtte til jord- og hagebrukere med betydelige avlingsskader forårsaket av klimatiske eller klimatisk avledede forhold som brukeren ikke har vært herre over selv. Normale avlingsvariasjoner omfattes ikke av ordningen. Skader forårsaket av ugress, plantesykdommer, skadedyr og andre forhold som kan kontrolleres, regnes ikke som avlingsskade etter katastrofeordningen i planteproduksjon. Ordningen dekker skader på avling på rot. Som avling på rot regnes tilsådd eller tilplantet plantevekst og vekster som overvintrer på vokseplassen.

       Innenfor katastrofeordningen i planteproduksjon inngår følgende tiltak:

       Tiltak a), b) og c) er aktuelle i 1995.

a) Erstatning for avlingsskade

       I Innst.S.nr.278 (1971-1972) pekte Stortingets landbrukskomité på at det var viktig å få til et system som kunne virke rimelig og rettferdig for produsentene. Komiteen mente at ordningen skulle bygge på følgende prinsipper:

       Dersom en ikke legger dette til grunn, vil brukere med et høyt gjennomsnittlig avlingsnivå sjelden eller aldri få erstatning, mens brukere med et lavt gjennomsnittlig avlingsnivå ofte vil få erstatning.

       Alle vekster på bruket bør ses i sammenheng fordi selv om det er avlingsskade på en vekst, kan bruket samlet ha normalavling eller over normalavling. Dersom utbetalingen skulle basere seg på å se vekstene med avlingsskade, ville antall søkere som var berettiget til erstatning øke, og dermed ville også utbetalingene øke, spesielt til brukere med bra avling samlet på bruket.

       I jordbruket vil det være avlingsvariasjoner både over og under normalavling. Det er derfor nødvendig at erstatning bare gis når skaden overskrider ett visst avvik i forhold til normalårs avling. I henhold til gjeldende regelverk beregnes erstatning med en egenandel på 32 % i Finnmark og Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommuner). I resten av landet er ifølge gjeldende regelverk egenandelen 37 %. Egenandelen på 32/37 % er fastsatt ved Jordbruksoppgjøret 1990, jf St.prp. nr. 112 (1989-1990). Pga. store tørkeskader i 1992 hvor mange brukere var svært hardt rammet med avling ned i 10-20 % av normalårs avling, ble egenandelen satt ned med 10 prosentenheter til 22/27 %.

       Ut i fra disse prinsippene er ordningen målrettet, slik at den treffer de brukerne som har avlingsskade samlet for bruket. Det har vært lansert å gi arealstøtte innenfor definerte skadeområder i stedet for avlingsskadeerstatning. Pga. store variasjoner innen skadeområdene er arealstøtte lite hensiktsmessig, da det gir erstatning både til de som har lav og de som har høy avling. Innen et beløp vil det bli gitt mindre til de som har store skader. Dette kan vises ved følgende eksempel:

       Klimabetinget avlingsskade på jord- og hagebruksvekster defineres som svikt i avlingsmengde i forhold til brukets normalårs avling pga. tørke, stor nedbør, overvintringsskader, vanskelige vekst- og innhøstingsforhold, frostskader m.m.

b) Tilskudd til fornying og reparasjon av overvintringsskadet eng

       Det gis tilskudd til fornying og reparasjon av engarealer med overvintringsskader. Overvintringsskader på eng kan forårsakes av isbrann, soppskader, drukning pga. overflatevann mv. Tilskudd blir gitt med ulike satser for ulike arbeidsmetoder, og utgifter til såfrø og arbeidskostnader inngår i satsene.

       Dersom hele engarealet på bruket er skadet, må søkere i Finnmark og Nord-Troms dekke 15 % av skadene, mens tilsvarende egenandel for søkere i resten av Nord-Norge og resten av landet er henholdsvis 20 og 25 %. Hvis ikke hele engarealet på bruket er skadet, vil egenandelen bli noe større. Egenandelen vil i stor grad kunne dekkes opp av egeninnsats (jordarbeiding og såing). Avhengig av gjenleggsmåte utgjør arbeidskostnadene 49 til 67 % av tilskuddssatsen, i gjennomsnitt for alle metoder 58 % av tilskuddssatsen.

c) Tilskudd til kjøp av stråfôr

       Tilskudd til kjøp av stråfôr skal kompensere for en vesentlig høyere pris på stråfôr i forhold til kraftfôr, og denne ordningen settes bare i verk i år med ekstra store skader på enga. Dette tilskuddet gis i tillegg til erstatning for avlingsskade, og tilskudd og erstatning har felles egenandel.

       Tilskudd gis uavhengig av om det kjøpes fôr eller ikke, noe som gir stor fleksibilitet for brukerne. Brukerne kan selv velge om tilskuddet benyttes til kjøp av stråfôr, til kjøp av mer kraftfôr eller at bruker tilpasser seg ved å redusere dyretallet.

       Brukere med svært store avlingsskader kan få utbetalt forskudd på tilskudd/erstatning med inntil 50 % av antatt tilskudd/erstatning dersom søkeren av økonomiske grunner har behov for det. Forskuddsadgang gjelder både erstatning for avlingsskade og tilskudd til kjøp av stråfôr.

3.3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at bl.a. Katastrofeordningen i planteproduksjon er en del av statens erstatningsordninger. Ordningen har vært benyttet i forbindelse med skade på avling og planteproduksjon både på Østlandet i forbindelse med flommen og i andre deler av landet i forbindelse med andre naturkatastrofer.

       Komiteen vil bemerke at staten gjennom fylkesmannen har et betydelig ansvar for at de erstatningsordninger som gjelder er kjent for de som er rammet av denne type skade og at registrering og oppgjør skjer etter vedtatte retningslinjer.

       Komiteen vil understreke at naturskadelovens § 3, tredje ledd hjemler behandling av avlingsskader under Naturskadefondet. I § 3 tredje ledd heter det:

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, mener at slik behandling bør skje når naturskaden medfører avlingstap over flere år.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at dagens ordinære egenandeler på 37/32 % er blitt satt ned av Regjeringen i forbindelse med naturkatastrofer av et visst omfang. Dette har medført forskjellsbehandling mellom de som får nedsatt egenandel kontra ordinær egenandel.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, vil be om en gjennomgang av prinsippene som katastrofeordningen i planteproduksjon bygger på og legger til grunn egenandelen på 27 % og 22 % på permanent basis.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil be Regjeringen på bakgrunn av denne innstillingen foreta en gjennomgang av katastrofeordningen i planteproduksjonen og legge frem sak for Stortinget så snart som mulig i 1996.

3.4 Ekstraordinære tiltak som Regjeringen har iverksatt for skadeåret 1995

Sammendrag

       Brukere som er rammet av flom, har svært ofte andre skader i tillegg til avlingsskade, f.eks. skade på jord, veier og flomverk. De store avlingsskadene i Nord-Norge, som skyldes flere forhold, har medført at svært mange brukere er i en vanskelig situasjon. Pga. nevnte situasjon har Regjeringen vedtatt å redusere egenandelen i erstatning for avlingsskade med 10 prosentenheter for hele landet for skadeåret 1995, slik at den er 22 % i Finnmark og Nord-Troms og 27 % i resten av landet.

       På grunn av overvintrings- og drukningsskader på dyrket mark har mange brukere i Nord-Norge kommet i en ekstrem situasjon med hensyn til fôrmangel. Regjeringen har derfor funnet det helt nødvendig å innføre tiltak for å forhindre nedslakting av dyr. Følgende tiltak er iverksatt for skadeåret 1995:

       Flomrammede brukere på Østlandet får med tapte innsatsvarer som grunnlag for erstatning både fra Statens naturskadefond og fra Fondet for katastrofeordningen i planteproduksjon m.m. Samlet sett blir derved egenandelen redusert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere egenandelene med 10 % for de som er berettiget til erstatning fra katastrofefondet for planteproduksjon i 1995. Flertallet viser til merknad under pkt. 3.3.2, hvor flertallet legger til grunn egenandelen på 27 % og 22 % på permanent basis.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Ved skader under katastrofeordningen i planteproduksjon for skadeåret 1995 settes det egenandeler på henholdsvis 27 % og 22 % »

       Flertallet viser til at med denne reduksjonen av egenandelene er det en betydelig lettelse for de som ble rammet både av flommen på Østlandet og av katastrofeåret for landbruket i Nord-Norge.

       Flertallet viser til at for å vurdere den økonomiske belastningen for de katastroferammede må alle erstatningsordningene sees i sammenheng og på denne bakgrunn vil en reduksjon i egenandelene på 10 % gi en betydelig støtte til de som er rammet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse legger til grunn at egenandelene i Katastrofeordningen for planteproduksjon nedsettes med ytterligere 2 prosentenheter til henholdsvis 25 % og 20 % i 1995.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Ved skader under katastrofeordningen i planteproduksjon for skadeåret 1995 settes det egenandeler på henholdsvis 25 % og 20 % »

       Disse medlemmer viser for øvrig til bevilgningsforslag under kap. 1150 post 53, jf pkt. 2.7.2.

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, viser til sine merknader under 2.4.2 og 2.7 foran, hvor dette medlems syn på reduserte egenandeler fremgår. I den grad årets erfaringer tilsier endringer i regelverket, herunder vurdering av egenandeler, må dette fremmes som egen sak for Stortinget slik at endringer får effekt for senere skader/katastrofer.

       Den praksis man nå er i ferd med å legge seg på gir signaler om at enhver lov og enhver regel bare er retningsgivende og at de etter situasjonen kan gjøres til gjenstand for forhandlinger. Dette gjør Stortingets behandling av naturskadeloven og departementets arbeid med utfyllende forskrifter og regler meningsløst.

       Dette medlem går med bakgrunn i dette syn mot Regjeringens forslag om å redusere egenandelene med 10 %

4. Oppfølging av finanskomiteens henstillinger

Sammendrag og merknader

       I Innst.S.nr.224 (1994-1995) er det under avsnittet om videre arbeid omtalt en rekke saker som Regjeringen bes om å vurdere nærmere. Under hvert av strekpunktene nedenfor følger en tilbakemelding på finanskomiteens henstillinger.

       Erfaringene tilsier ikke at grensedragningen mellom Statens naturskadefond og de private forsikringsordninger bør endres som følge av skadeoppgjøret etter flommen på Østlandet.

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Både ved orkanen på Nord-Vestlandet og Trøndelag i 1992 og orkanen i Nord-Norge i 1993 ble det gitt statlig erstatning på 85 % av skadebeløpet, og dermed en kommunal/fylkeskommunal egenandel på 15 %, jf St.prp. nr. 74 (1991-1992) og St.prp. nr. 23 (1992-1993). Stortinget har i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 72 (1994-1995) bedt departementet vurdere om det bør fastsettes lavere egenandeler for kommuner og fylkeskommuner med særlig høye utgifter.

       Regjeringen kan ikke se at det registrerte skadeomfang etter flommen på Østlandet er av et slikt omfang at det i seg selv skulle tilsi forskjellsbehandling i forhold til erstatningsoppgjørene etter orkanødeleggelsene.

       Skaderapportene fra fylkesmennene viser imidlertid at enkelte kommuner og fylkeskommuner har hatt betydelige utgifter (ca 65 mill. kroner) til flomforbygning og opprydding.

       Ved fastsetting av godkjent skadebeløp har 15 % av skadeomfanget blitt regnet som kommunens/fylkeskommunens « egenandel ». Til grunn for fastsettelsen av denne « egenandel » ligger hensynet til tilsvarende erstatningsavgrensning i Naturskadefondet og fradrag for kvalitetsforbedringer ved at delvis nedslitte anlegg gjenoppbygges til ny og ofte bedre standard.

       Regjeringen foreslår at utgiftene til flomforbygning og opprydding dekkes fullt ut av staten, dvs. uten kommunal/fylkeskommunal egenandel. I praksis ble dette arbeidet noen steder utført av kommune/fylkeskommune, mens det andre steder var statlige etater som Sivilforsvaret eller forsvarets personell som utførte arbeidet. I de tilfeller hvor arbeidet ble utført av statlige etater, dekkes utgiftene over statsbudsjettet uten å belaste kommunesektoren. Dette arbeidet kan heller ikke sies å ha tilført kommuner og fylkeskommuner varige kvalitetsforbedringer. Forslaget om å unnta utgiftene til disse arbeidene for kommunale/fylkeskommunale egenandeler betyr en merutgift på statsbudsjettet på 9,5 mill. kroner.

       Det gjøres i denne sammenheng oppmerksom på at alle strakstiltak vedrørende flomforbygning i vassdrag som det foreslås bevilget midler til i denne proposisjonen, gjennomføres uten distriktsandeler.

       I forbindelse med orkanskadene foreslo Kommunal- og arbeidsdepartementet at det ikke skulle ytes spesielle erstatninger til kommunale og fylkeskommunale selskaper under henvisning til at dette var virksomhet som var skilt ut av den ordinære kommunale og fylkeskommunale forvaltning, jf St.prp. nr. 74 (1991-1992). Stortinget vedtok imidlertid at det skulle gis erstatning til disse, men basert på 50 % og ikke 85 % dekning. Regjeringen vil, under tvil, foreslå en tilsvarende dekning med 9,5 mill. kroner også nå i forbindelse med flomskadene.

       Bakgrunnen for å skille deler av den kommunale og fylkeskommunale virksomhet ut som selvstendig næringsvirksomhet er nettopp forutsetningen om at disse delene skal kunne drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Blant slike prinsipper inngår de nødvendige forsikringer mot tap og skade.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet vil derfor overfor kommunene og fylkeskommunene presisere at det fra statens side for framtiden vil bli forutsatt at selvstendig næringsvirksomhet er forsikret, evt. står som selvassurandør. Etter en slik presisering vil det ikke være grunnlag for statlige erstatninger i eventuelle framtidige situasjoner.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om at utgiftene til denne flomforbygning og opprydding dekkes fullt ut av staten, dvs. uten kommunal/fylkeskommunal egenandel.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil understreke at også private må få full dekning for tilsvarende opprydningskostnader.

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 2.4.2.

       I statsråd 13. juli 1995 ble det oppnevnt et utvalg til å foreta en gjennomgang av de forskjellige vassdragstiltakene som er av betydning i en flomsituasjon. Utvalget skal bl.a. vurdere Norges vassdrags- og energiverks ansvar for planlegging, bygging og vedlikehold av flomforbygninger, samt håndteringen av distriktsandeler for finansiering av anlegg i vassdrag. Regjeringen finner det riktig å avvente utvalgets tilrådninger før saken forelegges Stortinget. Utvalgets arbeid forventes avsluttet til påske 1996.

       Komiteen har merket seg at flomutvalget som ble nedsatt i statsråd 13. juli 1995 bl.a. skal vurdere vassdragsreguleringens betydning i en flomsituasjon. Komiteen ber om at det også må vurderes hvordan vassdragsmyndighetene har fungert og bør fungere mest mulig hensiktsmessig i den krisesituasjon.

       Komiteen mener at utvalget også bør kartlegge behovet for utbedringer og forsterkninger av eksisterende og bygging av nye flomforbygninger. Det bør samtidig utarbeides tilhørende kostnadsoverslag.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at flomskadene har blitt klart redusert på en rekke steder der det har blitt utført forbygningsarbeider. Arbeidet med flomforbygningsplaner tas hånd om av Norges vassdrags- og energiverk (NVE) som er underlagt Nærings- og energidepartementet. NVE har i dag ansvar for å utrede prosjekter knyttet til flomforbygning, men ansvaret for finansieringen er delt mellom NVE/staten på den ene siden (75 %) og lokale grunneiere/kommunene på den andre (25 %). Mellom 1976 og 1990 var hele ansvaret for finansieringen lagt til statlige myndigheter.

       Disse medlemmer viser til at det knapt har blitt gjennomført bygging av flomforbygninger siden Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1990 gjeninnførte distriktsandelen.

       Disse medlemmer viser til at staten har ansvaret for vassdragsreguleringen, og at staten er den aktør som har størst økonomisk interesse knyttet til vassdragene. Dette gjør det naturlig igjen å pålegge staten en større del av finansieringsansvaret for flomforbygningsarbeidet.

       Disse medlemmer vil peke på at erfaringene fra årets flom viser at både NVE og lokalsamfunnene var for dårlig forberedt. Det er nødvendig å ta et krafttak for å unngå at en eventuell ny flom får gjøre like stor skade. Disse medlemmer mener at fjerning av distriktsandelen vil være et viktig tiltak i så måte.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Staten ved Norges vassdrags- og energiverk har ansvaret for planlegging, bygging og vedlikehold av flomforbygninger. »

       Komiteen viser for øvrig til merknader under pkt. 2.6.1.

       Denne saken vil bli vurdert av utvalget nedsatt i Statsråd 13. juli 1995, jf omtale ovenfor.

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Hva angår de eksisterende muligheter for å få dekket juridisk bistand i forbindelse med oppgjøret etter flommen, vil slik bistand først og fremst kunne dekkes gjennom en rettshjelpsforsikring eller gjennom lov om fri rettshjelp. Kontakt med Norges Forsikringsforbund viser at en rekke forsikringstyper har innbakt en rettshjelpsforsikring. En slik forsikring vil dekke utgifter til juridisk bistand, som regel begrenset oppad til 50.000 kroner, og med en egenandel på 2.000 kroner. Rettshjelpsforsikringer inngår i en rekke forsikringer, herunder villa, hjem, fritidshus, landbruk, motorvogn og landbruks- og arbeidsmaskiner. Under alle disse forsikringene dekkes rettshjelp i tvister der sikrede opptrer i egenskap av personlig eier av den forsikrede gjenstand.

       Etter lov om fri rettshjelp av 13. juni 1980 nr. 35 kan det ytes rettshjelp i alle typer juridiske konflikter. Loven vil også være anvendelig i forbindelse med eventuelle tvister etter flommen. For de fleste saker i forbindelse med flommen vil det være fylkesmannen som har kompetanse til å innvilge en søknad om fri rettshjelp. Den som trenger juridisk bistand, men som av ulike grunner ikke kan få dette gjennom en rettshjelpsforsikring, kan således søke om fri rettshjelp hos fylkesmannen. Ved tingskader vil hjemmelen for å innvilge fritt rettsråd (bistand utenfor rettergang) være rettshjelploven § 13 tredje ledd, hvoretter rettsråd kan tilstås etter en økonomisk behovsprøving dersom « det aktuelle problem åpenbart har så stor personlig og velferdsmessig betydning at det etter en samlet vurdering er rimelig at det offentlige betaler for bistanden ». Selv om søkeren ikke oppfyller de økonomiske vilkår, vil det likevel være mulig å få fri rettshjelp ved en dispensasjon fra disse. Det vil også være mulig å få innvilget fri sakførsel etter lignende skjønnsmessige kriterier.

       Hva angår fri rettshjelp, har de tre fylkesmennene som er sterkest berørt av flommen (Hedmark, Oppland og Oslo og Akershus) opplyst at de inntil uke 38 ikke hadde mottatt noen søknader fra publikum vedrørende muligheten til å få fri rettshjelp.

       Det ble ikke iverksatt noen ekstraordinære rettshjelpstiltak i forbindelse med orkanen på Nordvestlandet og i Trøndelag 1. januar 1992. I likhet med flommen i år, var skadene svært omfattende og det ble utbetalt store beløp i erstatninger. Erfaringene var da at behovet for juridisk bistand ikke var av en slik størrelsesorden at det var nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak. Dette til tross for at det ble foretatt avkorting i erstatningen i et betydelig antall saker, noe som skapte tvister i forhold til forsikringsselskapene. I henhold til opplysninger fra Norges Forsikringsforbund, er det i liten grad aktuelt å foreta avkorting i skadesakene etter flommen, og det vil ventelig medføre et mindre antall tvister på dette grunnlag sammenlignet med situasjonen i 1992.

       På bakgrunn av de ovennevnte momenter, herunder de erfaringer en gjorde seg i forbindelse med orkanen i 1992, finner en det foreløpig ikke nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak for å sikre de flomrammede juridisk bistand. En viser til at det foreligger hjemmel for å innvilge eventuelle søknader om fri rettshjelp. Det må imidlertid understrekes at en vil følge nøye med i utviklingen av skadeoppgjørene, og foreta en fortløpende vurdering av behovet for juridisk bistand. En vil også vurdere innføringen av ekstraordinære tiltak, og vil i den anledning ha løpende kontakt med de berørte fylkesmenn og Norges Forsikringsforbund.

       Komiteen tar dette til etterretning.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet opplyser at fylkesmennene har anledning til å innvilge fri rettshjelp til personer som finner det nødvendig å gå til sak etter en naturkatastrofe innenfor dagens regler for fri rettshjelp.

       Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor mange skadelidte som var uten forsikringsdekning ved flommen. Norsk Naturskadepool har overfor Justisdepartementet opplyst at forsikringsselskapene bare registrerer skadelidte som i utgangspunktet har tegnet forsikring og som av den grunn har henvendt seg til selskapene. For øvrig vil det være nokså tilfeldig om forsikringsselskapene får kjennskap til tilfeller med manglende forsikring. Norsk Naturskadepool har likevel det inntrykk at det synes å være et meget beskjedent antall skadelidte som står uten forsikringsdekning.

       Norsk naturskadefond har bedt lensmennene, som forestår skadetakseringen i forbindelse med oppgjørene etter naturskadeloven, om å ta med i skademeldingen til Naturskadefondet opplysninger om eventuelle uforsikrede gjenstander. Etter at om lag halvparten av det antatt samlede antall skademeldinger er kommet inn til fondet, synes omfanget av uforsikrede skader å være svært lite. Til sammenligning skal antallet ha vært vesentlig høyere under orkankatastrofen på Nordvestlandet og i Trøndelag i 1992, hvor bl.a. en del uforsikrede sjøhus og kaier ble skadet.

       Spørsmålet om å opprette særlige støtteordninger for enkeltpersoner som ikke har tegnet forsikring, reiser vanskelige vurderinger. Generelt vil en peke på at slike støtteordninger kan bidra til å undergrave systemet med forsikringer. Dette systemet bygger på den grunnleggende forutsetning at den enkelte gjennom å betale en mindre forsikringspremie kan eliminere risikoen for et større tap, og at den som ikke trenger forsikring, selv må bære tapet dersom skade inntreffer.

       Å gå inn med særlige støtteordninger til de uforsikrede vil kunne ha en uheldig signaleffekt overfor dem som har tegnet forsikring og medføre at motivasjonen for å forsikre sine eiendeler svekkes.

       Ut fra rettferdighetsbetraktninger kan det videre være vanskelig å forsvare at staten bare i enkelte situasjoner skal bidra med særskilt støtte til uforsikrede, men ikke i andre tilfeller som det er om lag like vanskelig å forebygge - f.eks. i forbindelse med andre naturulykker, brann eller tyveri - hvor enkeltpersoner kan lide et like følbart tap på grunn av manglende forsikring. I den sammenheng nevnes at staten ikke bidro med særskilte støtteordninger for uforsikrede ved orkankatastrofen på Nordvestlandet og i Trøndelag i 1992.

       En finner etter dette ikke å kunne gå inn for forslaget om å foreta en nærmere kartlegging av uforsikrede etter storflommen med sikte på å vurdere støtteordninger for denne gruppen.

       Komiteen tar dette til etterretning.

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse:

Forslag 1

Forslag 2

       Ved skader under katastrofeordningen i planteproduksjon for skadeåret 1995 settes det egenandeler på henholdsvis 25 % og 20 %.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 3

       Staten ved Norges vassdrags- og energiverk har ansvaret for planlegging, bygging og vedlikehold av flomforbygninger.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse:

Forslag 4

       Stortinget ber Regjeringa om å legge fram en gjennomgang av naturskadeloven for Stortinget.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:

Forslag 5

Forslag 6

       Landbruksdepartementet gis fullmakt til å erstatte naturskader som oppsto som en følge av flommen på Østlandet forsommeren 1995 med 80 % etter at egenandelen på 4.000 kroner trukket fra skadetaksten. Denne metode for erstatningsutmåling skal gjelde uavhengig av størrelsen på skadetaksten etter flommen, og skal gjelde alle naturskader etter 1. mai 1995. Dog skal egenandelen ut over den gjeldende på 4.000 kroner maksimalt utgjøre 30.000 kroner pr. skadelidt.

Forslag fra Rød Valgallianse:

Forslag 7

Forslag 8

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for Stortinget om endringer i lov og regelverk som gjelder for naturskader, slik at det ytes fullverdig statlig erstatning for naturskade som det ikke går an å forsikre seg mot.

Forslag fra representanten Stephen Bråthen:

Forslag 9

6. Komiteens tilrådning

      Komiteen viser til proposisjonen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endringer:

       Landbruksdepartementet gis fullmakt til å erstatte naturskader som oppsto som en følge av flommen på Østlandet forsommeren 1995 med 85 % etter at egenandelen på 4.000 kroner er trukket fra skadetaksten. Denne metode for erstatningsutmåling skal gjelde uavhengig av størrelsen på skadetaksten etter flommen, og skal gjelde alle naturskader etter 1. mai 1995. Dog skal egenandelen ut over den gjeldende på 4.000 kroner maksimalt utgjøre 50.000 kroner pr. skadelidt.

       Ved naturkatastrofer etter 1. mai 1995 settes det et tak for kommunale egenandeler på 15 % av godkjent skadetakst, dog ikke ut over det beløp som svarer til 40 kroner pr. innbygger.

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye forskrifter for naturskadeloven i tråd med flertallets merknader i Innst.S.nr.48 (1995-1996).

       Ved skader under katastrofeordningen i planteproduksjon for skadeåret 1995 settes det egenandeler på henholdsvis 27 % og 22 %