2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Odd Holten, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, har i brev 1. juni 1995 forelagt dokumentet til finansministeren til uttalelse. Finansministerens svar av 7. november 1995 følger som trykt vedlegg til denne innstilling.

Til forslag I:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, understreker viktigheten av at fradragsstørrelser i skatteloven fastsettes etter politisk behandling. Etter flertallets syn er det i den forbindelse viktig å skape bevissthet omkring realverdien av de ulike fradragsstørrelsene. Flertallet kan ikke se at en automatisk inflasjonsjustering av alle fradragsstørrelser vil bidra til en slik bevissthet i større grad enn dagens system. Flertallet peker på at en automatisk inflasjonsjustering både kan være til gunst og til ugunst for skattyter og at justering av fradrag og beløpsgrenser derfor bør ses i sammenheng med det totale skatteopplegget. Flertallet avviser på dette grunnlag forslag I i dokumentet.

Komiteen fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen om årlig å legge fram for Stortinget en oversikt over alle fradragsbeløp i skatteloven slik at Stortinget positivt kan ta stilling til beløpsgrensene. »

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen vil understreke at Regjeringen ved fremleggelse av en slik oversikt over fradragsbeløp i skatteloven ledsager dette med en vurdering av hvilken justering som må til for å opprettholde realverdien av fradraget fra siste justering. Disse medlemmer mener en årlig fremleggelse av alle fradragsbeløp i skatteloven med hvor stor justering som skal til for å opprettholde realverdien av fradragene ivaretar forslagsstillernes intensjoner med forslaget.

Til forslag II:

Komiteen viser til merknader til forslag I ovenfor. Etter komiteens vurdering er det heller ikke for beløpsgrenser som inngår i forskrifter til merverdiavgiftsloven og skatteloven ønskelig med en « automatisk » endring av beløpsgrenser uten aktiv politisk behandling.

I skattesystemets forskriftsverk inngår også forskrifter etter ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven m.v. Mange bestemmelser på disse områdene inneholder beløpsgrenser. En justering bare for forskriftene etter skatteloven og merverdiavgiftsloven vil framtre som et delvis og tilfeldig avgrenset system.

Forskriftskompetansen er delegert fra Stortinget. Imidlertid er det et behov for å få en samlet oversikt over disse beløpsgrensene i stortingsperioden slik at forskriftene kan ses i sammenheng. Komiteen avviser på dette grunnlag forslag II i dokumentet.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen framlegge forskriftsfastsatte beløpsgrenser i skatteloven, merverdiavgiftsloven, ligningsloven, skattebetalingsloven og folketrygdloven m.v. en gang i stortingsperioden. Ordningen iverksettes fra behandling av skattevedtakene høsten 1996. »

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener en fremleggelse av forskriftsfastsatte beløpsgrenser i de nevnte lover en gang i stortingsperioden ivaretar forslagsstillernes intensjoner med forslaget.

Til forslag III:

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig å skape et system som gir lettere og bedre informasjon til skattyterne, samtidig som det gis rimelig tidsfrist til å tilpasse de administrative rutinene. Imidlertid er ofte nye forskrifter og endringer i eksisterende begrunnet med at det oppdages svakheter og mangler i regelverket. En praksis med bare to offentlighetsdatoer pr. år for forskrifts- og regelverksendringer, som ikke er resultat av nylig stortingsbehandling, blir derfor for stivbeint, og vil være uheldig både for offentlige og private interesser. På denne bakgrunn henstiller komiteen til departementet å samle offentliggjøring av forskrifts- og regelverksendringer til 2 ganger i året samtidig som hovedhensynet om at regelverket skal slå mest mulig rettferdig ut overfor alle skattytergrupper ivaretas.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, går ut fra dette mot forslag III i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen viser til at dagens skattesystem fremstår som komplisert og vanskelig å følge med i for den enkelte skattyter og bedrifter. Når regelendringer kommer med korte mellomrom og disse regelendringene krever tilpassinger og omlegginger av regnskaps- og datasystemer medfører de økte kostnader for bedriftene. Disse medlemmer er enig i at en rigid gjennomføring av forslaget om to årlige datoer for offentliggjøring av regelendringer kan medføre at strengt nødvendige regelendringer også til skattyteres gunst blir forsinket. Disse medlemmer er derfor enig i at det henstilles til Regjeringen om at det så langt det praktisk er mulig bør tilstrebes å samle forskrifts- og regelverksendringer til to ganger i året.

Disse medlemmer vil vise til at regelverksendringer ofte trer i kraft fra offentliggjøringstidspunktet. Regelverksendringer som medfører omlegging av rutiner og regnskaps- og datasystemer for de innrapporteringspliktige bør etter disse medlemmers mening i størst mulig grad gi tid til en slik omlegging før ikrafttredelsestidspunktet. Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne i dette dokument har fremmet forslag om at iverksettelse av nye forskrifter skal skje 2 måneder etter offentliggjøring.

Disse medlemmer vil understreke at det er en rekke innrapporteringspliktige som ikke har et stort administrativt hjelpeapparat som kan foreta slike omlegginger raskt. Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen innføre en hovedregel om at forskriftsendringer som krever omlegginger av regnskapsrutiner hos innrapporteringspliktige offentliggjøres senest 2 måneder før iverksettelse. »

Til forslag IV:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at etter skattebetalingsloven § 30 foreligger det en ubetinget innbetalingsplikt for restskatt uansett om ligningen blir påklaget eller ikke. Dersom skattebetalingsloven endres slik at skattyter kan utsette innbetaling av restskatt til ordinær klagebehandling i ligningsnemnd og overligningsnemnd, vil det kunne føre til økt hyppighet av mindre sterkt funderte klagesaker. Dette vil kunne svekke ligningsmyndighetenes mulighet til å prioritere f.eks. mer velbegrunnet klagesaker.

Flertallet ser det svært vanskelig å differensiere renten på restskatten så sterkt ut fra utfallet av klagebehandlingen, at ikke forslaget åpner for å spekulere i å klage på ligningen.

Flertallet avviser på dette grunnlag forslag IV i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen er enig med forslagsstillerne i at dagens ordning hvor restskatt må betales selv om ligningen er påklaget til ligningsnemnden i enkelte tilfeller kan påføre skattyter en vanskelig likviditetssituasjon. Skattyter kan bli tvunget til låneopptak for å betale restskatt, renten på slikt lån vil avhenge av den enkelte skattyters kredittverdighet og sikkerhet. Disse medlemmer vil vise til at rente på restskatt løper i den tid klagebehandlingen pågår og at hvis klager ikke får medhold må renten betales. Etter disse medlemmers mening vil dette motvirke at enkelte skattytere spekulerer i å innlevere klager for å få utsatt innbetaling av restskatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen fremme endringsforslag av skattebetalingsloven slik at skattyter kan utsette innbetaling av restskatt til ordinær klagebehandling i ligningsnemnd og overligningsnemnd. »

Til forslag V:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, viser til at i en del tilfeller oppdager ligningskontoret etter at ordinær ligning er gjennomført og skattyter har mottatt skatteavregning for året, at de selv har gjort en feil og at skattyter derfor har fått ilignet for lav skatt. Flertallet peker på at etter gjeldende praksis vil en skattyter motta krav om restskatt inklusiv renter for perioden fra ordinær ligningsdato i slike tilfeller, dvs. dersom en skattyters ligning endres til ugunst for skattyter. Flertallet viser til at forslagsstillerne mener at det ikke bør ilegges renter for for sen betaling av skatt i de tilfeller skattyteren ikke kan belastes for den feil som har oppstått.

Flertallet understreker at rentene skattyter belastes med er forutsatt å skulle tilsvare den fordel skattyter har hatt ved tidligere for lav skatteinnbetaling. Flertallet kan ikke se at dette er en urimelig ordning. Flertallet avviser på denne bakgrunn forslag V i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen mener det bør være en klar forskjell på om ligning endres på bakgrunn av feil gjort av ligningskontoret etter at ligningskontoret har avsluttet ordinær ligning og på om bakgrunn for feilen er manglende eller feil opplysninger fra skattyters side. Disse medlemmer mener at det er rimelig at skattyter kan anse seg ferdig med ligningen når ordinært ligningsoppgjør er gjennomført hvis ikke feil kan belastes skattyter selv. Etter disse medlemmers mening bør derfor renter begynne å løpe fra det tidspunkt ligningskontoret varsler skattyter om endringer i ligning.