1. Innledning

    Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidelse av gjeldsordningen for byfornyede borettslag til også å omfatte nåværende beboere i rehabiliterte sameier omfattet av byfornyelsesvedtak. For å unngå avgrensningsproblemer, bes Regjeringen vurdere å sette en nedre grense på 3 seksjoner i et sameie slik at det blir tilsvarende et borettslag. Den samme gjeldsnormen som for borettslag bør benyttes, nemlig 5.060 kroner pr. kvm av opprinnelig innskudd og fellesgjeld. For nåværende beboere, som ikke er opprinnelige beboere, bør gjeldsnormen regnes ut fra overtagelsessum og fellesgjeld. »

       Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til behandlingen i Stortinget av St.meld. nr. 27 (1993-1994), jf. Innst.S.nr.162 (1993-1994), hvor Stortinget vedtok retningslinjer for en særskilt gjeldsordning for borettslag omfattet av byfornyelsesvedtak. I dokumentet gis det en kort beskrivelse av gjeldsordningen. Det vises også til at Senterpartiet og Høyre under Stortingets behandling foreslo at veiledende gjeldsnorm også skal gjelde for sameiere. Forslaget ble nedstemt, men et forslag fra Sosialistisk Venstreparti om å be Regjeringen vurdere å opprette en tilskuddsordning også gjeldende for de byfornyede sameiene ble vedtatt.

       I dokumentet pekes det på at det i ettertid viser seg at det er sameier som helt klart burde vært omfattet av gjeldsordningen. Forslagsstillerne viser til at en del av de byfornyede sameiene ble utbedret på samme måte som borettslagene i Oslo Byfornyelse A/S. Beboerne i sameiene hadde ikke større innvirkning på utbedringen eller eieformen som Oslo Byfornyelse A/S valgte enn beboerne i borettslagene. Gjelden er like dyr å betjene for den enkelte uavhengig av eieformen. I dokumentet oppgis tallet på aktuelle sameier til ca 10 for Oslos vedkommende, hvor problemet er størst.

       Komiteen viser også til sine respektive partiers merknader i forbindelse med B.innst.S.nr.5 (1995-1996).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets vedtak, jf. Innst.S.nr.208 (1994-1995) og omtalen av dette vedtaket i St.prp. nr. 1 (1994-1995), Kommunal- og arbeidsdepartementet. Flertallet forventer at departementet i forbindelse med proposisjonen om salderingen av Statsbudsjettet for 1996 kommer tilbake med nærmere oppfølging, lovmessig og økonomisk av denne saken. Flertallet viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.5 (1995-1996) i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1, Kommunal- og arbeidsdepartementet.

       Flertallet viser også til brev av 30. mars 1995 og 25. oktober 1995 fra Oslo kommune, Byrådsavdeling for kultur og byutvikling. Brevene følger innstillingen som trykte vedlegg.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslaget som er fremmet i Dok.nr.8:68 (1994-1995) allerede er vedtatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 (1994-1995) Om levekår og boforhold i storbyene, jf. Innst.S.nr.208 (1994-1995). På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende:

       « Dok.nr.8:68 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen om at byfornyede sameier skal kunne søke om gjeldssanering etter samme ordning som gjelder for byfornyede borettslag - avvises. »

2. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet:

       Dok.nr.8:68 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen om at byfornyede sameier skal kunne søke om gjeldssanering etter samme ordning som gjelder for byfornyede borettslag - avvises.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:68 (1994-1995) Forslag fra stortingsrepresentantene Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen om at byfornyede sameier skal kunne søke om gjeldssanering etter samme ordning som gjelder for byfornyede borettslag - oversendes Regjeringen for nærmere oppfølging lovmessig og økonomisk i forbindelse med salderingen av Statsbudsjettet for 1996.

Vedlegg 1: Brev fra Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og byutvikling til kommunalkomiteen, datert 25. oktober 1995.

       Det vises til det fremlagte forslag til statsbudsjett for 1996. Dette følger ikke opp Stortingets vedtak av 14. juni 1995, hvor Stortinget ber Regjeringen utvide gjeldsordningen i forbindelse med byfornyelsen til også å gjelde sameier.

       Bystyret vedtok 28. juni 1995 en strategisak for ny byfornyelse i Oslo. For å gjennomføre denne er det viktig at det er ryddet opp etter den tidligere byfornyelsen. Jeg vedlegger derfor mitt brev av 30. mars 1995 og ber om at kommunalkomiteen følger opp saken på nytt. Jeg vil forøvrig nevne at Heimdal II saken, som er kommentert i brevet, nå er løst bl.a. ved at Oslo kommune er gått inn med et bidrag på kr. 10 mill.

Vedlegg 2: Brev fra Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og byutvikling til kommunalkomiteen, datert 30. mars 1995.

       Det vises til St.meld. nr. 14 « Om levekår og boforhold i storbyene » pkt. 5.4.3. Byfornyede sameier.

       Jeg vil i denne sammenheng trekke frem og belyse endel av argumentene som er brukt i kapitlet 5.4.3 Byfornyede sameier, som grunnlag for ikke å yte noen form for gjeldssanering til byfornyede utbedrede sameier.

Urimelig å gi eiere av småhus gjeldssanering.

       Det slås fast at 1.500 seksjoner har en opprinnelig kostnad som overstiger gjeldsnormen på kr 5.060 pr. m². Det vises her til at en rekke av disse er småhus. Dette blir brukt som et argument for at sameier ikke skal få gjeldssanering. Jeg har ikke vært opptatt av at småhus (selveide boliger) skal få gjeldssanering, men av at utbedrede sameier skal få. Det kan her settes en nedre grense på f.eks. 3 seksjoner i et sameie slik at det blir tilsvarende et borettslag.

Urimelig overfor nybygde borettslag.

       Departementet mener også at det vil være urimelig overfor nybygde borettslag at utbedrede sameier skal få gjeldssanering. Jeg har vanskelig for å forstå dette argumentet, men jeg ser at nybygde borettslag synes det er urimelig at utbedrede borettslag har fått gjeldssanering. I denne sammenheng vil jeg nevne Heimdal II, hvor det arbeides med en gjeldssanering for å unngå konkurs. Jeg vil imidlertid ikke foreslå en generell gjeldssanering for nybygde borettslag, men ta opp denne spesielle saken (Heimdal II) med Husbanken.

Sameieformen blir fremhevet som så god at gjeldssanering er unødvendig.

       Jeg synes det er feil når diskusjonen om gjeldssanering blir en diskusjon om eieform og ikke om kostbar byfornyelse.

       Mitt poeng er at endel av de byfornyede sameiene ble utbedret på samme måte som borettslagene av Oslo Byfornyelse A/S. Beboerne hadde verken mer eller mindre innvirkning på utbedringen eller eieformen enn i borettslagene. Det var spesielt de siste prosjektene som ble ferdig i 1989 og som ble svært dyre hvor Oslo Byfornyelse A/S valgte sameie som eieform, fordi det var lettere å selge. Det blir ganske skjevt når disse beboerne som har vært igjennom den samme prosessen skal straffes pga. at Oslo Byfornyelse A/S har valgt sameie som eieform. Det er like dyrt å betjene gjelden for den enkelte enten de bor i sameie eller borettslag.

Oppløste borettslag

       I St.meld. nr. 14 antydes det at alle problemer løses dersom borettslagene går over til å bli selveiere. Dette er begrunnelsen for ikke å gi de borettslagene, som har valgt å gå over til å bli selveiere for å unngå konkurs, gjeldssanering. Dette er beboere som har vært i nøyaktig samme situasjon som de beboerne som nå får gjeldssanering fordi de bor i borettslag. Det er ikke mange slike borettslag. I Oslo er det bare 3 som har meldt sin interesse: Torvbakkgt. 12, Markvn. 25 og Christiesgt. 36. En løsning for disse borettslagene/sameiene vil dreie seg om beskjedne tall.

       Enkelte har hevdet at gjeldssaneringen for borettslag har virket usosialt ved at de som har kjøpt seg inn i borettslaget når prisene var på den laveste i realiteten og har fått en gratis leilighet. I et sameie vil hver og en kunne få gjeldssanering etter hva vedkommende faktisk har betalt. Det kan i tillegg stilles krav om at det skal være førstegangskjøpere, slik som det gjøres for de andelseierne som har solgt leilighetene sine med tap.

       Det er ikke aktuell politikk å bruke kommunale penger til å sanere Husbankgjeld. Jeg vil her minne om at Oslo kommune foreløpig har bevilget 85 mill. kroner til et vedlikeholdsfond for utbedrede borettslag og sameier. I tillegg har kommunen tatt store tap i sammenheng med gjeldssanering for enkeltpersoner som har etableringslån fra Husbanken (Oslomodellen). Jeg viser også til kommunens tap i forbindelse med avviklingen av Oslo Byfornyelse A/S og videresalg av kjøpspliktleilighetene.

       På denne bakgrunn vil jeg hevde at sameienes situasjon i byfornyelsen og mulighetene for å hjelpe dem er mangelfullt utredet i St.meld. nr. 14. Dersom de aktuelle førstegangskjøpere i husbankfinansierte utbedrede sameier (eller oppløste borettslag) med minimum 3 seksjoner fikk beskjed om å søke, ville det på dette grunnlag kunne vurderes hva kostnadene ville bli. Jeg tror ikke at dette vil komme i nærheten av de 285 mill. kroner som er satt opp i Stortingsmeldingen. For eksempel vil en gjeldssanering for de 3 oppløste borettslagene jeg kjenner til sannsynligvis ligge på 10-15 mill. kroner i samsvar med de retningslinjene jeg har skissert og etter en norm på kr 5.060 pr. m².

       Jeg vil be om at komiteen ser spesielt på denne saken i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 14 Om levekår og boforhold i storbyene. Det er viktig for både kommunens og statens troverdighet at de siste gjeldssakene fra den tidligere byfornyelsen løses, slik at det blir skapt tillit til en ny byfornyelse.