1. Sammendrag

1.1 Innledning

       I fireårsperioden 1991-1994 var Norge representert i European Space Agency's Audit Commission, heretter benevnt ESAs revisjonskommisjon. De norske representanter, en kommissær (Commissioner) og en revisor (Agent), ble stillet til disposisjon av Riksrevisjonen.

       ESA har fire underliggende enheter:

       ESAs revisjonskommisjon består av fire kommisjonærer som har ansvaret for å planlegge og gjennomføre finansiell og kritisk revisjon (forvaltningsrevisjon) av virksomheten i romorganisasjonen. Revisjonskommisjonen skal hvert år fremlegge en rapport om gjennomført revisjon for ESAs øverste myndighet: ESA Council (Rådet).

       Til hjelp for sitt arbeid har kommisjonærene fire revisorer (agenter) som lønnes av budsjettmidler som er øremerket for Revisjonskommisjonen.

1.2 Generelt om norsk romvirksomhet

       Romvirksomhet er all virksomhet forbundet med utforskning og utnyttelse av rommet og omfatter produkter, tjenester og grunnforskning. Produkter og tjenester domineres av telekommunikasjon via satellitt, men omfatter bl.a. også navigasjon, jordobservasjon og romtransport, som er voksende områder.

       Romvirksomhet er global i sin natur. En stor del av Norges innsats må derfor skje i internasjonalt samarbeid. Den totale norske romvirksomhet er i internasjonal målestokk omfattende i forhold til brutto nasjonalproduktet. Deltakelse i ESA, som Norge ble fullt medlem av 1987, er et vesentlig element i videreutviklingen av norsk romvirksomhet. Selv om deltakelsen er beskjeden, med utgifter på mindre enn 200 mill. kroner pr. år, er den viktig for industriutvikling, utvikling av brukertjenester og for romforskningen.

       Norsk Romsenter har ansvar for å koordinere norsk romvirksomhet og spesielt ivareta norske interesser i ESA.

       Totalomsetning i Norge av romrelaterte produkter og tjenester var i 1994 på 2,7 mrd. kroner inklusiv import på 0,3 mrd. kroner. Eksport av norske romrelaterte produkter og tjenester utgjorde 2 mrd. kroner.

       ESA fungerer innen de fleste områder av romvirksomheten som « et forsknings- og utviklingslokomotiv » for industriell virksomhet. Det er en betydelig internasjonal organisasjon med 14 medlemsland og årlig budsjett på 22-24 mrd. kroner.

       For å ivareta Norges interesser i ESA, samt koordinere den nasjonale romvirksomheten, ble Norsk Romsenter opprettet i 1987 som en stiftelse tilknyttet Nærings- og energidepartementet (Industridepartementet i 1987).

       Norges deltakelse i ESA er i 1995 lavere enn det som ble politisk uttrykt som ønskelig i 1987. Norge bidrar med 0,95 % av ESAs totalbudsjett. Dette tilsvarer 67 % av vår relative BNP-andel i ESA som er 1,44 %. I utgangspunktet var det et ønske at Norge relativt sett skulle delta i ESA på linje med det de øvrige mindre ESA-land gjør, og at deltakelsen innen år 2000 burde være kommet opp i 70 % av norsk BNP-andel i ESA.

       Norsk industri som har fått ESA-oppdrag har utviklet seg til å bli konkurransedyktig innen dette høyteknologiske området og oppnår en vesentlig høyere andel av ESA-kontraktene enn norsk deltakelse skulle tilsi. Det er store ringvirkninger knyttet til ESA-kontraktene. Totalt er ca 50 norske bedrifter involvert i romvirksomhet. For å stimulere og bistå norsk industri og norske forskningsmiljøer innen romvirksomhet, har det siden Norge ble medlem av ESA vært avsatt midler i Norsk Romsenters og Norges forskningsråds budsjetter til kompetanseutvikling og kvalifisering av norske aktører.

       Gjennom nært samarbeid mellom industrielle aktører, myndigheter og Norsk Romsenter er det - ifølge Romsenteret - utviklet en nasjonal industripolitikk innen romvirksomhet som har gitt høyteknologisk kompetanse, nye produkter og tjenester, omfattende ringvirkninger og nye arbeidsplasser.

       Andøya Rakettskytefelt har konsolidert sin stilling som leverandør av oppskytingstjenester for romforskere, og driften ved Andøya Rakettskytefelt og Tromsø Satellittstasjon gir gode økonomiske resultater. Enhetene mottar ikke støtte til drift over Norsk Romsenters budsjett. Overskudd ved de operative enheter anvendes til videreutvikling og investeringer ved disse.

       Romvirksomhet er preget av et bredt internasjonalt samarbeid. Medlemskapet i ESA gir Norge en kontakt i det politiske nettverk i Europa og en plattform for et globalt samarbeid for å ivareta viktige politiske målsettinger, bl.a. innen miljøovervåking.

1.3 Riksrevisjonens kontroll av Norsk romsenter og ESA

       Norsk Romsenter koordinerer bruken av offentlige bevilgninger til romformål. Fra 1. januar 1995 utfører Riksrevisjonen regnskapsrevisjon av Norsk Romsenter.

       Riksrevisjonen har som nevnt i en fireårsperiode, frem til 1. oktober 1994, vært med i European Space Agency's (ESAs) eksterne revisjonskommisjon, The Audit Commission, som utfører regnskaps- og forvaltningsrevisjon. En av Riksrevisjonens ekspedisjonssjefer har vært utpekt som kommisjonær, mens en revisjonsrådgiver har deltatt i det revisorteam som har utført den løpende revisjonsmessige kontroll.

1.4 Kontroll og revisjon i ESA

       For regnskapsrevisjonen vil det være et krav til kontrolloppbyggingen at alle de systemer som leder opp til status og driftsbalanseposter, er bygget opp slik at ureglementerte forhold fanges opp av innebygde kontrollmekanismer.

       Når det gjelder forvaltningsrevisjonen, vil forholdene kunne være nokså kompliserte, avhengig av målet med virksomheten. I utgangspunktet er det en anbudsprosess for kontraktene med derpå følgende selektering etter pris. I visse tilfeller vil andre hensyn tilsi valg av annet anbud enn det prismessig gunstigste. I forvaltningsrevisjonen må man ta hensyn til de avvik fra en absolutt sett best mulig situasjon som slike hensyn medfører.

       Et eksempel på slike hensyn er at industriene i ESAs medlemsland gis retten til å konkurrere om kontrakter hvis størrelse står i forhold til det enkelte medlemslands bidrag. Slike forhold betinger spesielle kunnskaper hos revisor.

       Ved siden av de innebygde kontrollfunksjoner som faktisk må finnes på alle plan er det etablert særskilte kontrollorganer. I ESA finnes det således en Cost Analysis Division, med hovedoppgave å kontrollere at priser og kostnader under utførelse av en inngått kontrakt er som forutsatt.

       Videre har ESA en intern revisjon, underlagt generaldirektøren.

       ESAs øverste kontrollorgan er den eksterne revisjonskommisjonen, dvs. Audit Commission. Denne Kommisjon er bare ansvarlig overfor ESAs øverste organ, Rådet. Kommisjonen utfører sitt arbeid helt uavhengig og i henhold til sitt mandat. Fire land er representert med hver sin kommisjonær og stedlig representant.

1.5 Rammebetingelser for Revisjonskommisjonen

       Konvensjonen av 30. mai 1975 vedrørende etablering av den europeiske romorganisasjon (ESA) fastsetter at Rådet skal godkjenne og offentliggjøre et revidert årsregnskap for European Space Agency.

       Budsjettet, dets konti og den finansielle styring, samt alle andre forhold som har finansielle konsekvenser, skal revideres av Revisjonskommisjonen. Formålet med revisjonsarbeidet skal være å bekrefte at alle utgifter er i samsvar med budsjett og dets forutsetninger, at den tilhørende dokumentasjon er korrekt og i overensstemmelse med lov og bestemmelser. Revisjonskommisjonen skal også rapportere om den økonomiske styring og utnyttelse av de disponible ressurser.

1.6 Virksomheten i Revisjonskommisjonen

       Rammene for Revisjonskommisjonens virksomhet fremgår av ESAs « Financial Regulations ». Kommisjonen påser at de interne kontrollfunksjonene er adekvat bygget opp og praktisert. Hva særlig gjelder den finansielle revisjon søker kommisjonen å bygge på den interne revisjons arbeid.

       Fra et revisjonsmessig synspunkt er det viktig at revisjonsarbeidet planlegges og gjennomføres ut fra risiko- og vesentlighetskriterier. Kommisjonen ønsker å sikre seg at alle vesentlige aktiviteter blir kontrollert i samsvar med metodisk oppbygde revisjonsplaner i løpet av en treårsperiode.

       Det må kunne sies at det i de senere år har skjedd en effektivisering av revisjonsarbeidet. Et annet forhold av ikke uvesentlig betydning er at Revisjonskommisjonen fra 1991 av ble utvidet fra tre til fire kommisjonærer.

1.7 Revisjonsrapporten

       Ifølge Financial Regulations skal Revisjonskommisjonen utarbeide en årlig rapport over gjennomført revisjon. Etter behandling i Finanskomiteen blir rapporten presentert for ESAs råd.

       Revisjonsrapporten er bygget opp med følgende hovedavsnitt:

       Det er viktig å merke seg at årsrapporten avslutningsvis inneholder en oppfølging av emner som er blitt tatt opp i tidligere årsrapporter, spesielt forhold som administrasjonen ikke har rettet opp på tilfredsstillende måte.

       Rapporten avgis først til Administrasjons- og finanskomiteen som skal gi sin vurdering av de forhold som er tatt opp i rapporten til Rådet. Etter at Administrasjons- og finanskomiteen har fått innstillingen møter Revisjonskommisjonen komiteen for en drøfting av årsrapporten. Etter dette møtet avgir kommisjonen sin vurdering til Rådet.

       Når revisjonsrapporten er godkjent av Rådet, plikter administrasjonen å følge de konklusjoner og anbefalinger som fremgår av revisjonsrapporten. Forholdet mellom Revisjonskommisjonen og administrasjonen var noe vanskelig i 1990 og 1991, men bedret seg raskt i 1992 og 1993.

       Som følge av treårsplanen kunne man i 1993-årsrapporten for første gang presentere et forvaltningsrevisjonsprosjekt som tok for seg arbeidsområdet til et helt ESA-direktorat, direktoratet for Jord- og miljøobservasjon. Revisjonskommisjonen vurderte kritisk forholdet mellom forutsetningene for programmet og størrelsen på de budsjettmidler som var stilt til disposisjon, hvordan budsjettreduksjon var blitt gjennomført og på hvilket nivå beslutningene var blitt tatt. Revisjonskommisjonen vurderte også kritisk eksisterende budsjettoppleggs egnethet i forhold til krav til god programledelse. I neste fase vil Revisjonskommisjonen vurdere enkeltprosjekter som hører under dette området.

       Denne orienteringen har vært forelagt Nærings- og energidepartementet til uttalelse. Departementet uttaler i svarbrev av 18. april 1995:

1.8 Konklusjon

       Det opplegg for revisjonsarbeidet i ESA som nå er vedtatt, har medført en vesentlig styrket revisjon. Samarbeidet med de styrende organer er intensivert.

       På bakgrunn av de erfaringer som er ervervet gjennom norsk deltakelse i ESAs revisjonskommisjon kan bl.a. følgende fremheves:

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, frå Senterpartiet, Edvard Grimstad og Jorid Avdem, frå Høgre Børre Rognlien og Petter Thomassen, frå Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, frå Kristeleg Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og frå Framstegspartiet, Arve Lønnum, har merka seg den orientering som er gjeve når det gjeld norsk romverksemd og den næringsaktivitet som er utvikla på bakgrunn av norsk deltaking i internasjonal verksemd på dette området.

       Komiteen har vidare merka seg at Riksrevisjonen i ein fireårs periode har vore med i European Space Agency sin eksterne revisjonskommisjon, The Audit Commision, som utøver reknskaps- og forvaltningsrevisjon av verksemda i ESA. Føremålet med revisjonsarbeidet skal vere å sjå til at alle utgifter er i samsvar med budsjettet og føresetnadene for budsjettet og at dokumentasjonen er korrekt og i samsvar med lover og regler. Revisjonskommisjonen skal også gje rapport om den økonomiske styringa, om korleis disponible ressurser vert nytta, og skal på denne bakgrunn legge fram ein årleg rapport over den revisjon som er gjort. Rapporten blir lagt fram for ESA sitt øvste organ, Rådet, som kvart år skal godkjenne og offentleggjere eit revidert årsrekneskap for ESA.

       Komiteen meiner at deltakinga i ESA sin revisjonsverksemd er med på å gi Riksrevisjonen god røynsle i revisjonsarbeid knytta opp mot internasjonale organisasjonar, og har i denne samanheng også merka seg at det opplegg for revisjonsarbeidet i ESA som no er vedteke, har gitt ein vesentleg styrka revisjon og at samarbeidet med dei styrande organa er intensivert.

       Komiteen har vidare merka seg at deltakinga i ESA kan vere ein verdfull plattform når det gjeld internasjonalt samarbeid m.a. når det gjeld miljøovervåking.

       Komiteen har utover dette ingen merknader til den orientering Riksrevisjonen har gitt om Riksrevisjonen si deltaking i revisjonen av Den Europeiske Romfartsorganisasjon (European Space Agency) i perioden 1991-94.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til det som er sagt over, og rår Stortinget til å gjere slikt

       Riksrevisjonen sitt Dok.nr.3:08 (1994-1995) - Om Riksrevisjonen si deltaking i revisjonen av Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency) i ein fireårsperiode (1991-1994) - vert vedlagt protokollen.