1. Innledning

       Til Stortinget.

       I dokumentet fremmes følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om å endre sysselsettingsloven § 27, slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft. »

       Forslagsstillerne viser til at sysselsettingsloven forbyr utleie av arbeidskraft. Men for enkelte sektorer er det gjort et generelt unntak, og for annen virksomhet eksisterer det en dispensasjonsadgang.

       I dokumentet påpekes det at en liberalisering av lovforbudet mot arbeidsutleie vil kunne skape et mer fleksibelt arbeidsmarked. Det vises til at samlet sett vil både sysselsettingen og tilbudet av arbeidskraft kunne øke gjennom en liberalisering. Videre vil en liberalisering av lovforbudet også kunne skape mer ordnede forhold i utleiebransjen. Ved at det stilles nærmere bestemte krav til de aktuelle utleiefirmaene, vil en være sikret mot etablering av useriøse virksomheter.

       Av dokumentet framgår det at et lovendringsforslag bør vurdere å gjøre særskilt unntak for enkelte yrkesgrupper/sektorer, der de negative konsekvensene av utleie kan veie tyngre enn de positive.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Anneliese Dørum, Eirin Faldet, Rolf Terje Klungland, Rune Kristiansen og Leif Lund, fra Senterpartiet, Eva Lian, Morten Lund og Terje Riis-Johansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Børre Rønningen og fra Kristelig Folkeparti, Ola T Lånke, viser til at sysselsettingsloven § 27 i dag forbyr utleie av arbeidskraft på et generelt grunnlag. Det er likevel adgang for departementet til å gi dispensasjon.

       Flertallet vil vise til at Stortinget ved behandlingen av arbeidsmiljøloven la stor vekt på at faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Det er viktig å beskytte arbeidstakere mot oppsigelser og tilfeldig behandling i ansettelsesforhold som følge av mindre, tilfeldige svingninger i etterspørselen etter arbeidskraft. Økt adgang til innleie av arbeidskraft vil gjøre det lettere for arbeidsgiver å kvitte seg med arbeidskraft når etterspørselen synker for en tid.

       Flertallet viser til at intensjonen bak lovforbudet mot arbeidsleie er å forhindre utviklingen av et trepartsforhold i arbeidslivet. Lovforbudet bygger på den forutsetning at næringslivet, den enkelte arbeidstaker og arbeidsmiljøet er best tjent med et direkte og ordnet forhold mellom de to sentrale partene i arbeidslivet, arbeidstaker og arbeidsgiver. En tredje part vil kunne virke forstyrrende inn og skape uoversiktlige forhold. Lovforbudet tar også sikte på å forhindre at en tredje part som ikke deltar direkte i produksjonen, oppnår økonomisk gevinst på andre menneskers arbeidskraft.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i dagens arbeidsmarked er en stor grad av fleksibilitet på dette området. Dette flertallet vil imidlertid understreke at dette ikke må gå på bekostning av arbeidstakerenes trygghet og ordnede forhold i arbeidslivet.

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nylig vedtatte endringer i arbeidsmiljøloven har gjort det betydelig vanskeligere å foreta nødvendige midlertidige ansettelser. Dette medlem mener imidlertid det vil være en bedre strategi å arbeide for endring av arbeidsmiljøloven enn å liberalisere adgangen til å drive utleie av arbeidskraft ut over det som gjeldende lov allerede hjemler.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil på dette grunnlaget avvise forslaget.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Tore A. Liltved og Arild Lund, vil understreke at hensikten med å foreslå en liberalisering av utleievirksomhet i privat regi i Norge er tosidig. For det første kan slik liberalisering etter disse medlemmers syn på kort sikt bidra til å skaffe flere arbeid i en tid med meget høy arbeidsledighet, og for det andre - i et mer langsiktig perspektiv - vil en liberalisering være i tråd med utviklingen i de fleste europeiske land og bringe oss på linje med naboland som Sverige og Danmark.

       Når utviklingen går i den retning som disse medlemmer peker på har det sammenheng med at utviklingen på arbeidsmarkedet i de aktuelle land, Norge inklusive, har gjort etterkrigsårenes lovregulering, både nasjonalt og i ILO-sammenheng, dårlig egnet til å møte nye behov. Forbudslinjen med unntaksbestemmelser blir derfor i stadig flere land « speilvendt » til en lovgivning som gir tillatelse til utleie av arbeidskraft i privat regi, men med visse autorisasjonskrav til det enkelte firma.

       Disse medlemmer vil fremheve at arbeidsutleie i regi av firmaer som tilfredsstiller kravene til arbeidsgiverfunksjoner og gir trygghet for arbeidstakerne, er et bedre alternativ enn det « grå » marked for korttidsengasjementer og -ansettelser, kontraktører og underentreprenører som i dag forekommer. En liberalisering vil etter disse medlemmers mening skape mer ordnede forhold i utleiebransjen, og forebygge etableringer av useriøse virksomheter.

       Et bedre fungerende marked for korttidsarbeid vil være en fordel både for arbeidstakere og -givere, slik disse medlemmer ser det, ved at de både imøtekommer mange arbeidstakeres økte ønske og behov for mer fleksible og varierte arbeidstidsløsninger, herunder deltidsarbeid, og ved at arbeidsgiversiden kan få dekket et tiltagende behov for midlertidige arbeidskraftbehov med korttidsengasjementer.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å endre sysselsettingsloven § 27, slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft. »

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre:

       Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å endre sysselsettingsloven § 27, slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft.

4. Komiteens tilrådning

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.8:79 (1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Tore A Liltved og Arild Lund om endring av sysselsettingsloven § 27 slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft - avvises.