Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Høyre, Jan P Syse, og fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, viser til at et utkast til innstilling har vært forelagt Presidentskapet til uttalelse i samsvar med Forretningsordenens § 12 nr. 8 sjette ledd. Flertallet viser videre til at Presidentskapets flertall ikke støttet å innføre åpne komitéhøringer.

       Flertallets endelig konklusjon blir etter dette at forslaget om å innføre åpne komitéhøringer i Stortinget avvises.

       Flertallet viser videre til at Presidentskapet subsidiært har utarbeidet et utkast til regelverk for åpne høringer, i det tilfelle at ordningen skulle bli innført som en prøveordning ut denne stortingsperioden.

       Flertallet vil, likeledes subsidiært, legge dette regelverket til grunn for eventuelle framtidige åpne komitéhøringer.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Leif Sande, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at komitéflertallet i sitt utkast til innstilling av 30. mai 1995 gikk inn for en prøveordning med åpne høringer i Stortinget. Mindretallet viser til at det daværende komitéflertallet nå er blitt til et mindretall fordi sammensetningen av komiteen når det gjelder møtende komitémedlemmer/varamedlemmer ved avgivelsen av den endelige innstillingen er annerledes enn da utkast til innstilling ble avgitt. Mindretallet viser videre til Presidentskapets mindretall, som uttaler at det ved en endring av Forretningsordenen bør gis adgang til å holde åpne komitéhøringer, i henhold til de premisser som er utformet av flertallet i komiteens utkast til innstilling.

       Mindretallet viser til at Presidentskapet uttaler at såfremt det skulle bli åpnet adgang til å holde åpne høringer, bør det vedtas mer omfattende regler for gjennomføringen av slike høringer. Presidentskapet har på denne bakgrunn utformet et utkast til ny § 21 a i Forretningsordenen. Det foreslås her at åpne høringer ikke skal kunne holdes når det er møte i Stortinget eller i avdelingene. Dette av hensyn både til de små partiene, og for å unngå at medias og publikums oppmerksomhet rundt møtene i Stortinget og avdelingene skal svekkes.

       Mindretallet deler den vurdering at evt. åpne høringer ikke skal kunne holdes samtidig med at det er møte i tingene. En legger da særlig vekt på at dette vil motvirke at medias og publikums oppmerksomhet rundt møtene i Stortinget skal bli svekket som følge av ordningen med åpne høringer. Mindretallet foreslår på denne bakgrunn at det tas inn i Forretningsordenen en bestemmelse om at åpne komitéhøringer ikke skal kunne holdes samtidig med møter i Stortinget eller i avdelingene.

       Mindretallet deler videre Presidentskapets vurdering av at prosedyrespørsmål rundt gjennomføringen av en høring ikke bør diskuteres i åpent møte. Såfremt det oppstår uenighet knyttet til gjennomføringen av høringen, herunder om den åpne del av høringen skal avsluttes, må dette drøftes for lukkede dører. Det må i slike tilfelle være tilstrekkelig at dette blir krevet av et medlem av komiteen, selv om et flertall i et slikt lukket møte vil kunne vedta at selve høringen skal fortsette for åpne dører. En bestemmelse om dette foreslås derfor tatt inn i Forretningsordenen.

       Mindretallet slutter seg til en vurdering av at det ikke er nødvendig at en åpen høring på forhånd blir annonsert i media - en legger til grunn at høringene kan kunngjøres tilsvarende for hva som i henhold til Forretningsordenen gjelder for møter i plenum og avdelingene. Dette medfører samtidig at det i spesielle tilfelle må kunne innkalles til en åpen høring med en kortere frist enn hva som normalt gjelder.

       Mindretallet slutter seg til Presidentskapets vurdering av at bestemmelser om hvem som kan stille spørsmål, at det ikke må vises til opplysninger som ikke er offentlig tilgjengelig, at en høring ikke må utvikles til meningsutveksling mellom komitémedlemmene, om at personer som opptrer i strid med en høring skal kunne bortvises, at komiteen kan beslutte at det ikke kan tas lyd- eller bildeopptak og at komiteen i det enkelte tilfelle bestemmer om det skal tas stenografisk referat fra høringen, bør nedfelles i Forretningsordenen, såfremt det åpnes for adgang til å holde åpne høringer.

       En regulering av disse forhold i Forretningsordenen vil kunne skape større forutberegnlighet og klarhet rundt rammen for en åpen høring, og likeledes bidra til å sikre at de forskjellige komiteer praktiserer ordningen likt.

       Mindretallet har likeledes merket seg Presidentskapets vurdering av at det vil være opp til den enkelte komité å fastsette ytterligere regler rundt den mer praktiske gjennomføringen av en åpen komitéhøring, herunder regler om og fordeling av taletid, utforming og oppfølging av spørsmål o.l. Dette bidrar til at bestemmelser av praktisk karakter kan tilpasses den enkelte komités behov, og at bestemmelsene kan tilpasses den enkelte komitéhøring, alt etter høringsspørsmålets art og karakter.

       Mindretallet finner at det er hensiktsmessig at hjemmelen for og hovedreglene om gjennomføringen av en evt. prøveordning med åpne høringer samles i en egen bestemmelse i Stortingets forretningsorden.

       Mindretallet vil fortsatt understreke betydningen av at en prøveordning med åpne høringer ut denne stortingsperioden bør omfatte alle Stortingets faste komiteer. Dette for at en - den relativt korte tidsperioden også tatt i betraktning - skal kunne få et bredt nok erfaringsgrunnlag for etter prøveperiodens utløp å kunne evaluere ordningen på en forsvarlig måte. Såfremt ordningen gjøres gjeldende for samtlige komiteer vil en også kunne få erfaring med åpne høringer når det gjelder sakstyper som kontroll- og konstitusjonskomiteen etter sitt mandat (med enkelte unntak) ikke har ansvar for - lovgivning og budsjettsaker. Selv om mindretallet har lagt til grunn at kontroll- og konstitusjonskomiteen i visse typer saker vil kunne ha et spesielt behov for å avholde åpne høringer, mener de samme medlemmer at hensynet til åpenhet i beslutningsprosessen tilsier at også enkelte spørsmål innenfor de to foran nevnte sakstyper vil være godt egnet for en åpen høring. Dette medfører samtidig at Stortingets øvrige komiteer vil kunne prøve ut denne ordningen i forhold til de enkelte komiteers behov og arbeidssituasjon.