Et ordinært innslag i de fast stortingskomiteenes virksomhet består av møter med eksterne; privatpersoner, foretaksrepresentanter, bransjeorganisasjoner, interesseorganisasjoner eller representanter for offentlige myndigheter. Slike komitéhøringer kan holdes både på Stortinget eller mens en komité er ute på reise, og vil vanligvis ha som formål å samle informasjoner og opplysninger om saker som komiteene har til behandling. Dette kan være i forbindelse med innstillinger for Stortinget i ordinære budsjett- eller lovsaker, eller det kan være i forbindelse med ulike typer granskinger som ledd i Stortingets kontrollvirksomhet. Det ligger i dette at høringer inngår som et ledd i komiteenes saksforberedelse, og må således skilles fra den del av komiteenes arbeid som består i forhandlinger og drøftelser. Høringer kan komme i stand etter stortingskomiteens eget initiativ, eller også som følge av at f.eks. berørte interesser ber om å få møte med en stortingskomité for å fremlegge sine synspunkter eller gi opplysninger om saker som Stortinget har til behandling.

       Komiteenes adgang til å holde høringer springer ut av fast sedvane, men er i tillegg hjemlet i Stortingets forretningsorden, hvor det heter i § 21 tredje ledd:

« Komiteen kan motta muntlige forklaringer fra personer som den selv anmoder om å møte, eller som søker å legge fram opplysninger for komiteen. »

       Stortinget har ved flere anledninger tidligere drøftet hvorvidt komitéhøringene kan og bør gjøres åpne, jf. bl.a. Innst.S.nr.98 (1984-1985) og Innst.S.nr.232 (1988-1989). Det har i de tidligere behandlinger av dette spørsmålet vært lagt til grunn at komiteenes forhandlinger fortsatt skulle skje for lukkede dører - og det samme utgangspunkt gjelder i den foreliggende sak. Det har i de tidligere saker vært drøftet om det vil la seg gjøre å opprettholde et strikt skille mellom den åpne del av komiteenes møter og komiteens interne drøftelser.

       Spørsmålet om åpne høringer har på nytt blitt reist etter opprettelsen av den nye kontroll- og konstitusjonskomiteen høsten 1993. Etter komiteens reise til Sverige ble det bl.a. i brev 24. mars 1994 fra komiteen til Stortingets presidentskap uttalt at komiteen anså det for viktig at spørsmålet om åpne høringer ble nærmere belyst/utredet også for Norges vedkommende. Presidentskapet besvarte ved brev 31. mai 1994 komiteens henvendelse. Det ble her bl.a. vist til tidligere behandling i Stortinget av dette spørsmålet, samt redegjort for praktiske konsekvenser av en eventuell ordning med åpne høringer.

       Komiteens henvendelse til Presidentskapet og Presidentskapets svar følger vedlagt, jf. vedlegg 1 og 2.

       Spørsmålet om eventuell innføring av åpne høringer ble videre berørt i Innst.S.nr.136 (1993-1994) (om utnevnelse av ny sentralbanksjef), avgitt den 10. mai 1994, hvor det heter:

« .... Komiteen har således ikke søkt å tilrettelegge for åpne høringer med denne saken som utgangspunkt, men henvist dette spørsmålet til utredning og vurdering på prinsipielt grunnlag og da som en egen sak for Stortinget. »

       Denne saken er direkte oppfølging av uttalelsen i foran nevnte komitéinnstilling, og en viser også til at kontroll- og konstitusjonskomiteen den 1. desember 1994 vedtok å starte arbeidet med en sak om komiteens arbeidssituasjon, herunder spørsmål om gjennomføring av høringer.

       Som bakgrunn for innstillingen viser en til forslag fremsatt 5. april 1995, jf. vedlegg, fra komiteens leder om endring av Stortingets forretningsorden om at det gis adgang til å holde åpne komitéhøringer. Forslaget var fremsatt i tre ulike alternativer, i prioritert rekkefølge: 1) At det åpnes adgang for samtlige komiteer til å holde åpne høringer 2) At det blir åpnet adgang for at kontroll- og konstitusjonskomiteen i kontrollsaker kan holde åpne høringer 3) At kontroll- og konstitusjonskomiteen for en prøveperiode ut inneværende valgperiode kan holde åpne høringer som ledd i komiteens kontrollsaker.