1. Innledning

    Til Stortinget.

       Den 23. mars 1995 ble det i Oslo undertegnet en overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue mellom Norge og Mexico. Samtykke til undertegning ble gitt ved kgl. res. av 25. februar 1994.

       Overenskomsten vil tre i kraft på datoen for mottakelsen av den siste av underrettelsene om at de nødvendige konstitusjonelle skritt for overenskomstens ikrafttredelse er tatt i de to stater. Overenskomsten vil i Norge få virkning med hensyn til skatter av inntekt og formue som vedkommer det kalenderår som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft.

       Etter anmodning fra norske myndigheter ble det i 1992 påbegynt forhandlinger mellom Norge og Mexico om inngåelse av en dobbeltbeskatningsavtale mellom de to land. Utkast til avtale ble parafert i Oslo den 1. april 1993. Overenskomsten bygger i store trekk på det mønster for bilaterale avtaler som ble utarbeidet av OECD i 1963, og senere revidert i 1977 og i 1992. På grunn av de store forskjellene i Norges og Mexicos økonomier, er det også tatt hensyn til det mønsterutkast som er utarbeidet i FN vedrørende skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. Avtalen inneholder imidlertid enkelte avvik fra de forannevnte mønsteravtalene. Bl.a. har overenskomsten bestemmelser om virksomhet og arbeid utenfor kysten, tilsvarende slike som finnes i mange skatteavtaler Norge har inngått de senere år.

       I overenskomsten er det tatt hensyn til den norske « Skattereformen 1992 », noe som har medført at enkelte bestemmelser avviker fra det som tidligere har vært vanlig i de norske skatteavtalene. Den viktigste av disse er bestemmelsen som regulerer metoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Tidligere har Norge som hovedregel anvendt fordelingsmetoden. Etter denne metoden unngås dobbeltbeskatning ved at inntekter som etter avtalens bestemmelser kan beskattes i den annen stat, unntas fra beskatning i Norge. På bakgrunn av skattereformen har imidlertid Norge funnet det ønskelig å anvende godskrivelsesmetoden (kreditmetoden) for å unngå dobbeltbeskatning. Etter denne metoden kan Norge, overfor personer bosatt i Norge, skattlegge hele inntekten, men må innrømme som fradrag i den utlignede skatt et beløp som svarer til den skatt som er betalt i Mexico. Departementets merknader til de enkelte bestemmelser er inntatt i proposisjonen.

       Avtalen er inngått på norsk og spansk og følger som vedlegg til proposisjonen.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Laila Kaland, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Anne K Grimsrud, Magnhild Meltveit Kleppa og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Arne Alsåker Spilde, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, har merket seg at avtalen i store trekk bygger på det mønster for bilaterale avtaler som ble utarbeidet av OECD i 1963, og senere revidert i 1977 og i 1992.

       Komiteen har videre merket seg at en på grunn av store forskjeller i økonomien i de to land, har tatt hensyn til det mønsterutkast som er utarbeidet i FN vedrørende skatteavtalen mellom industrialiserte land og utviklingsland, dog med visse unntak.

       Komiteen slutter seg på denne bakgrunn til proposisjonen.

3. Komiteens tilrådning

      Komiteen viser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget samtykker i at Norge setter i kraft en Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Mexicos Forente Stater til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Oslo den 23. mars 1995, i samsvar med et fremlagt forslag.