1. Regulering av pensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn fra 1. mai 1995 og om økning av bevilgningen under kap. 664, post 51 for 1995

   Til Stortinget.

       I proposisjonen foreslår departementet at alderspensjonene fra pensjonstrygden for sjømenn til pensjonister under 67 år forhøyes fra 1. mai 1995 i takt med den foreslåtte økning av grunnbeløpet i folketrygden fra samme dato. Tilsvarende forhøyelse foreslås av krigsfartstillegget.

       Detaljer i forbindelse med reguleringen framgår av pkt. 4 i proposisjonen. Netto merutgifter for Pensjonstrygden anslås til 2-3 mill. kroner årlig i 1995 og 1996.

       Merutgiftene for krigsfartstillegg til pensjonen som skal dekkes av staten, anslås til henholdsvis 4 mill. kroner for 1995 og 6 mill. kroner for 1996.

2. Pensjonstrygdens økonomi - forhøyelse av pensjonssatsene

   Pensjonsutbetalingene i 1994 beløp seg til 671 mill. kroner. Det ble i 1994 innbetalt 319 mill. kroner i arbeidstaker- og rederavgifter.

       Pensjonstrygden for sjømenn er basert på utligningssystemet, dvs. at årets utgifter skal dekkes av årets inntekter. Pensjonstrygden har således ikke kapitaldekning for sitt pensjonsansvar beregnet etter vanlige forsikringstekniske prinsipper.

       Forsikringsteknisk beregning av trygdens pensjonsforpliktelser er utført pr. 31. desember 1994 og forelagt styret i møte 15. mars 1995.

       Beregningene viser at hvis det ikke gjennomføres endringer i gjeldende regelverk for beregning av pensjon, avgift eller statstilskudd, vil trygdens årlige underskudd de nærmeste årene øke kraftig.

       I brev til departementet av 4. april 1995 foreslår styret en rekke tiltak, som alle vil kreve lovendringer. Disse vil bli nærmere vurdert av departementet og lagt fram for Stortinget tidlig i 1996.

3. Spørsmål om forhøyelse av pensjonssatsene fra mai 1995

  Ved den siste forhøyelsen av sjømannspensjonen våren 1994, forutsatte et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen at ordningen ble gjennomgått med sikte på bedre balanse mellom utgifter og inntekter, se Innst.S.nr.199 (1993-1994).

       Departementet bemerker at flere av forslagene som Pensjonstrygdens styre foreslår i brevet av 4. april 1995 først får virkning etter noen år.

       Det vil derfor bli nødvendig å finansiere en vesentlig del av pensjonene med reguleringsfondet de nærmeste årene, noe som for øvrig er hensikten med dette fondet.

       Når det gjelder spørsmål om økning av sjømannspensjonen fra mai 1995, er dette spørsmålet som vanlig behandlet av Pensjonstrygdens styre.

       Et flertall i styret, representantene for arbeidsgiverne og styrets leder, kan ikke anbefale en økning av pensjonene så lenge det ikke er funnet noen løsning på hvordan ubalansen i økonomien skal rettes opp.

       Mindretallet, representantene for sjømennene, peker på at det er oversendt forslag til Sosial- og helsedepartementet om mulige endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn for å øke inntekten/redusere utgiftene. Pensjonsforhøyelse har bare en helt marginal betydning for balansen i økonomien. Dersom forslagene, eller eventuelle andre tiltak, blir gjennomført, må man regne med at økonomien bringes i balanse.

       Departementet finner å kunne tilrå en regulering av pensjonstrygden fra 1. mai 1995.

4. Komiteens merknader

Komiteen viser til sin merknad i Innst.S.nr.199 (1993-1994) vedrørende balansen mellom utgifter og inntekter i sjømannspensjonen.

       Komiteen har merket seg at Pensjonstrygden i brev av 4. april 1995 opplyser at de har foretatt en gjennomgang av Pensjonstrygden for sjømenn, med sikte på å bedre balansen mellom utgifter og inntekter.

       Videre har komiteen merket seg at det opplyses at flere av forslagene til tiltak vil kreve lovendringer, og at departementet mener at endringer tidligst kan settes i verk i løpet av 1996.

       Komiteen vil understreke viktigheten av arbeidet med å bedre økonomien i Pensjonstrygden for sjømenn, og ber om at proposisjonen fremmes for Stortinget.

       Komiteen har merket seg at departementet finner å kunne tilrå en regulering av pensjonstrygden fra 1. mai 1995, til tross for at flertallet i styret ikke anbefaler en økning.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Jorunn Hageler, vil vise til merknader og forslag vedrørende sjømannspensjonen i Innst.S.nr.222 (1992-1993) og i Innst.S.nr.199 (1993-1994).

       Dette medlem har merket seg at det i St.prp. nr. 66 (1994-1995) bl.a. står:

       Dette medlem mener at en regulering av sjømannstrygden er en naturlig oppfølging av den foreslåtte økningen av grunnbeløpet i folketrygden. En slik justering er i tråd med tidligere praksis, slik Regjeringen selv framholder i proposisjonen.

       Dette medlem kan derfor ikke være enig i at en slik naturlig justering av sjømannstrygden skal gjøres avhengig av ulike forslag til tiltak fra Pensjonstrygdens styre - tiltak for å bedre økonomien i pensjonstrygden.

       Dette medlem vil i den forbindelse vise til at Regjeringen allerede har varslet en egen sak til Stortinget vedrørende økonomien i pensjonstrygden for sjømenn. Slik vil sjømannspensjonens økonomi, og mulige løsninger på dagens utfordringer, kunne bli behandlet på en helhetlig og fullgod måte av Stortinget.

       Dette medlem vil derfor nå først avvente Regjeringens egne forslag til tiltak for å bedre økonomien i pensjonstrygden for sjømenn, før dette medlem gir tilslutning til hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes. Dagens praksis med justering i henhold til grunnbeløpet må derfor videreføres uavhengig av arbeidet med tiltak for å bedre økonomien i pensjonstrygden.

       Dette medlem vil til slutt minne om at Sjømannspensjonen er garantert av staten, med de klare forpliktelser dette innebærer.

5. Komiteens tilrådning

    Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å fatte følgende

       I medhold av lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 5 nr. 1 bokstav a første ledd, fastsettes årspensjonen til kr 297,57 for hver fartsmåned.

       I medhold av samme lov § 5 nr. 1 annet ledd, fastsettes krigsfartstillegget til kr 340,35 for hver fartsmåned.

       Endringene gjelder fra 1. mai 1995.

       På statsbudsjettet for 1995 gjøres følgende endring: