Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Gudmundsen, Kristoffersen og Øye, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Kvalbukt og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, og medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, merker seg at deling av A/S Vinmonopolet har sin bakgrunn i opphevelse av eneretten til import og engrossalg av vin og brennevin, og nødvendigheten av å skille detaljmonopolet fra produksjonsmonopolet.

       Flertallet viser her til behandling av Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) om ny bevillingsordning for engrossalg av alkoholholdig drikk m.v. og komiteens merknader i denne forbindelse.

       St.prp. nr. 49 (1994-1995) omhandler de overordnede og prinsipielle retningslinjer for delingen av A/S Vinmonopolet som komiteen skal ta stilling til.

       Flertallet deler Regjeringens oppfatning om at det er ønskelig å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener at detaljmonopolet er det viktigste alkoholpolitiske virkemiddelet, og at det må organiseres slik at det kan opprettholdes i framtiden.

       Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener det er et vesentlig element at detaljmonopolet organisatorisk skilles fra resten av virksomheten, og at denne delen ikke skal kunne drive konkuranseutsatt virksomhet, herunder distribusjon, eller produksjon. Dette flertallet vektlegger at monopolets nøytrale stilling i forhold til leverandører og produkter ivaretas.Dette flertallet slutter seg til at detaljmonopolet føres videre som fullt ut statseid selskap under etablert navn og i utgangspunktet med dagens selskapsform regulert i vinmonopolloven.

       Dette flertallet forutsetter at arbeidstakerorganisasjonene trekkes aktivt med i arbeidet vedrørende omorganiseringen, og at det avsettes midler til omstillingsprosessen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dok.nr.3:04 (1994-1995) med forslag om å myke opp detaljmonopolet og vil komme tilbake til dette spørsmålet ved behandlingen av forslaget.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at i motsetning til detaljmonopolet kan produksjonsmonopolet organiseres i samme selskap som den konkurranseutsatte virksomheten. En forutsetning er imidlertid at den konkurranseutsatte delen ikke subsidierer produksjonen. Flertallet merker seg i denne forbindelse at monopolet på brennevinstilvirkning er begrenset til produksjonsprosessen, men produktmessig vil være utsatt for reell, internasjonal konkurranse.

       Flertallet viser til at organisasjonsmodell er vurdert ut fra hensyn til nøytralitet for grossistvirksomheten, uavhengighet for produksjonen og kostnadseffektivitet.

       Flertallet merker seg at departementet legger til grunn en modell med eierinteressene samlet i et morselskap som en overbygning over to adskilte selskaper, henholdsvis produksjon/tapping og engros/distribusjon. Flertallet slutter seg til dette og merker seg at forslaget har fått tilslutning fra styret og bedriftsforsamlingen i A/S Vinmonopolet og fra de ansattes foreninger.

       Flertallet ber Regjeringen komme tilbake senere med en nærmere redegjørelse om organisatoriske og økonomiske spørsmål knyttet til omorganiseringen.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, slutter seg til at produksjons- og engrosvirksomheten skal være fullt ut statlig eide aksjeselskaper.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse partiene gikk imot EØS-avtalen og seinere imot EU-medlemskap. Videre vil disse medlemmer understreke at disse partiene hele tiden har advart mot at EØS-avtalen ville kunne få store konsekvenser for Vinmonopolet og dagens alkoholpolitikk.

       Disse medlemmer vil minne om at Regjeringen i St.prp. nr. 100 (1991-1992) slo fast at den nåværende enerett til import og engrossalg av vin og brennevin vil bli opprettholdt. Videre vil disse medlemmer også vise til Innst.S.nr.248 (1991-1992) der Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti på side 49 bl.a. uttaler følgende:

« Disse medlemmer legger avgjørende vekt på at Regjeringen i proposisjonen slår fast at Vinmonopolet kan og vil bli opprettholdt innenfor EØS. Dette gjelder både for import og salg av vin og brennevin. »

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen nå har akseptert uttalelsene fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA), noe som betyr at Vinmonopolets enerett til import, grossistsalg og eksport foreslås opphevet. Resultatet har blitt slik som disse medlemmer fryktet ved EØS- avtalen.

       Når EØS-medlemskapet og ESAs merknader nå har ført til den situasjonen vi står overfor både alkoholpolitisk og med hensyn til Vinmonopolets virksomhet, er disse medlemmer enig i at detaljmonopolet har stor betydning og at alkoholpolitiske målsettinger nå best kan sikres ved de foreslåtte endringer i omsetningssystemet for alkohol. Disse medlemmer håper med dette at salgsmonopolet er sikret, men føler seg på ingen måte trygge på dette. Tidligere garantier og uttalelser fra Regjeringen har ikke holdt stikk.

       Disse medlemmer vil foreslå at den konkurranseutsatte delen, produksjons- og engrosvirksomheten, etableres som statlige forvaltningsbedrifter.

       På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

       « Ved delingen av Vinmonopolet etableres den konkurranseutsatte delen, henholdsvis produksjons- og engrosvirksomheten, som statsforetak. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiets medlem, Alvheim, kan ikke slutte seg til forslaget om at engros- og produksjonsvirksomheten skal etableres i et morselskap med to avdelinger for henholdsvis produksjon og grossistvirksomhet. Det vil bli umulig å hindre kryssubsidiering mellom virksomhetene ettersom modellvalget er begrunnet i problemer med å skille virksomhetene. Disse medlemmer vil derfor foreslå at produksjons- og grossistavdelingene organiseres i to selvstendige selskaper. Disse medlemmer forutsetter videre at det for de nye selskapene foretas en verdsetting av anleggsmidlene som legger reelle verdier til grunn.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at Vinmonopolet deles opp i tre selvstendige selskaper: A/S Detalj, A/S Grossist og A/S Produksjon. »

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i innstillingen til Ot.prp. nr. 51 (1994-1995) , der dette medlem går imot å oppheve A/S Vinmonopolets enerett til import og engrossalg av vin og brennevin. Som en følge av dette standpunkt, vil dette medlem også gå imot å dele opp A/S Vinmonopolet.

       Dette medlem mener Regjeringen kunne ha imøtekommet ESAs kritikk av det helhetlige vinmonopolsystemet, ved på et tidligere tidspunkt å skille ut Vinmonopolets produksjonsmonopol i en egen enhet. Med en slik omlegging ville Vinmonopolets stilling vært tryggere.

       Dette medlem er imidlertid innforstått med at dersom de nevnte monopolordninger blir opphevet, er det nødvendig å omorganisere A/S Vinmonopolet. Regjeringens forslag er i så måte en tilfredsstillende løsning. Dette medlem vil derfor stemme for forslagene i proposisjonen dersom import- og engrosmonopolet blir vedtatt opphevet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om å utskille produksjonsdelen av Vinmonopolet som eget selskap, men kan ikke se noen grunn til at et slikt selskap skal være statlig. Dette medlem minner om at vi lenge har hatt privat produksjon av sterkt avgiftsbelagt og vanedannende tobakk uten at dette har voldt problemer.